Hans Rustad 
He not busy being born is busy dying
Bob Dylan
It’s Alright, Ma (I’m Only Bleeding)
Venstresiden har det travelt med å dø, men før den gjør det, vil den gjerne rive verden med seg. Marielle Leraand slynget ut at Benjamin Netanyahu er vår tids Hitler på Debatten tirsdag. Virkelig? Gasskamre i Gaza?
Hun oppfyller et av venstresidens mest slående trekk: en oppblåst retorikk, overdrivelser og vulgariteter.
Hvordan kan folk la seg begeistre av slikt grums?
Fredrik Solvang arresterte henne ikke. Jeg trodde NRK var imot hatprat. Her fløt det fritt.
Dessverre var motdebattantene Ine Marie Eriksen Søreide og Aage Borchgrevink så unyanserte at heller ikke de tilførte debatten noe. Det har kommet inn noe rigid i synet på krigen som bare tillater én mening. I kommentarfeltene tyter det ut trusler. Grov sjikane. Fantasier om hva de vil gjøre med putinister i tilfelle krig. Kan Aftenposten være bekjent av dette?
På Kulturhuset i Youngs gate i Oslo onsdag var det duket fore tre internasjonale «stjerner»: Vi kom for å høre Mattias Desmet. Han er en forfatter for vår tid med sin skarpe analyse av den nye totalitarismen. Han fikk 20 minutter og var ikke godt forberedt.
Vi kjente igjen begynnelsen på boken utgitt på Document forlag.
Vi var nysgjerrige på hva Desmet mente om de andre, som var sterkt antiamerikanske og anti-israelske. Det kom frem i paneldebatten. Da hadde Document-folket fått nok og hadde søkt tilflukt på en brun kafé i nærheten. Men Documents ører er lange, og senere på kvelden får vi tilsendt:
Han viste seg kritisk til de andres enighet. Mattias D. signaliserte til de andre at han stilte spørsmål ved det voldsomme engasjementet for lidelsene i Gaza. Og at han selv er fra Belgia, og vet alt om hva de i sin tid gjorde i Kongo. At lidelse og overgrep dessverre er en stor del av menneskehetens historie. Tøft gjort av ham å si dette i den settingen. Han er modig, og dyktig.
Det ligner den Desmet vi kjente. Han skulle ikke vært der.
Aaron Mate jobber for grayzone.net. De er langt ute, men at de var så langt ute, hadde jeg ikke forestilt meg. Både han og canadieren Yves Engler var et gjensyn med 1970-tallets radikalisme. De snakker som om USA og Israel er monolittiske, Molok-er, som fortærer Gazas barn. Engler presterte å spørre om det ikke var på tide å sende våpen til Gaza. Mate innledet med å si at folkemordet på palestinerne er det verste i historien, eller noe i den dur. Ikke noe måtehold, ingen nyanser.
Dette var den samme sluggerretorikken som SUF-erne sto for på 1970-tallet. Nå er den gjenoppstått.
De sa i bunn og grunn ingenting. Man kan ikke bruke denne retorikken til noe meningsfylt. Den er slag i løse lufta.
Men det var fullt hus. Mest menn over 60, og gjerne enda eldre. 68-erne som rir inn i solnedgangen. Noen få kvinner.
Men medieoppbudet var massivt. Vi stusset: Hva får tre TV-hus til å bruke penger på et så smalt arrangement?
Forklaringen var damen som ble fotografert av NTB utenfor: Marielle Leraand.
Men det sto ikke på plakaten at FOR var arrangør. Møtet var subsidiert av Fritt Ord. Det er jo ikke helt billig å fly folk fra USA og Canada til Oslo. Fritt Ord synes altså dette er innafor?
Det er noe nostalgisk over FOR. Skuespilleren Nils Ole Oftebro lar seg intervjue av Klassekampen. Det er Ukraina som er fokus. Men Klassekampen spør ikke om FORs antisemittiske holdning. Den ligner for mye på Klassekampens egen.
Dermed kollapser også avisens kamp mot Document, som de nå har hatt fire artikler om. Det er slappe greier. Under ligger en intellektuell latskap.
Ytre venstre har alltid appellert til følelser. Nå er det mot krig, men det er også for krigen mot Israel og for Hamas.
Raymond Johansen var på Politisk kvarter onsdag og snakket om at Israel vil realisere Stor-Israel. Han var ikke villig til å gå med på at krigen begynte 7. oktober. Ifølge ham begynte den i 1948.
Her opererer Raymond med en forhistorie som han nekter å forholde seg til når det gjelder Ukraina-krigen. Han er eklektiker; behandler politikken som om den er à la carte.
Alt har en forhistorie. I tilfellet Israel gikk Raymond helt tilbake til 1. Mosebok og historien om at Gud ga jødene landet fra elven til havet. Raymond synes åpenbart det er utafor å ha Bibelen i bunnen, selv om jødene har vært i landet siden tidenes morgen. Han mener åpenbart at dette er en bruk av religion som er illegitim. Men han har ikke noe problem med religionen i Gaza, og den har som eksplisitt mål å utrydde jødene.
Venstresiden har aldri villet forholde seg til hvilke krefter de har innlatt seg med, og nå omfatter dette favntaket både UD og LO.
Venstresiden sitter i saksa.
Ett forhold viser radikaliseringen på venstresiden og forfallet i Vesten: Mange av aktivistene er jøder.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.
