Året er 2021 og FrP-leder Sylvi Listhaug konfronterer klimaaktivister fra Extinction Rebellion. Men partiet hennes tar slett ikke avstand fra all «klimapolitikk». Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

I 2015 stemte Fremskrittspartiet for Paris-avtalen, ikke minst fordi de satt i regjering på det tidspunktet. Denne etterdiltingen er en av de største strategiske tabbene i partiets historie, og siden har partiet vinglet av gårde med intern motstand mot klimapolitikk på «gulvet», mens partiledelsen har vært langt mer pågående for å få innført både overføringskabler, vindkraft og klimatiltak, samtidig som kraftbransjen sa tusen takk for å gjøre Norge til «Europas batteri».

Først i 2024 tok Sylvi Listhaug et oppgjør med den norske klimapolitikken, og kritiserte den for å være kostbar symbolpolitikk med liten virkning på globale utslipp – fordi folkemeningen svingte i den retningen. Men partiet har på ingen måte kansellert klimahysteriet. De ønsker fortsatt «en mer effektiv og kostnadseffektiv klimapolitikk som prioriterer tiltak som gir størst reduksjon i CO₂-utslipp for hver krone investert, og som også er gunstig for norske arbeidsplasser.»

Agendaen er altså altså mer klimapolitikk, bare at den skal være bedre og mer «riktig» klimapoltikk, som om det finnes noe sånt. At Fremskrittspartiet ikke tar til vettet og følger vitenskapen og observerbare resultater som dokumenterer at «klimatiltakene» er meningsløse, viser bare taktikkeriet og hvor tungrodd partiet er, og det er igjen en gavepakke til Høyre, Arbeiderpartiet og klimaindustrien, som kan si «selv FrP vil ha mer klimapolitikk». Fordi det er sant.

Går ut mot batteribusser

Norske kommuner er i full gang med å følge regjeringens krav om å bruke enorme summer på å bytte ut alle fullt fungerende og billige dieselbusser med eksperimentelle og kostbare batteribusser. Etter fadesen i Oslo har det blitt klart for alle hvor stupid dette faktisk er i iskalde Vinter-Norge, men i stedet for å være modige og i forkant som politisk verksted, har Fremskrittspartiet blitt værhaner i ettertid som snur seg etter lette seire og populære meninger.

I Nationen går gruppeleder og fylkesleder Thorleif Fluer Vikre i Telemark Fremskrittsparti hardt ut mot batteribussene og mener at kravet om påstått «utslippsfrie busser» er symbolpolitikk; han vil heller ha dieselbusser tilbake på veiene. Dette er naturligvis fornuftig, men begrunnelsen er litt rar:

Regjeringen gir nemlig ikke ekstra penger til utslippsfrie busser, og dette reagerer fylkesordførere i hele landet på. De mener regjeringen ikke støtter denne overgangen til grønn kollektivtrafikk, som kommunesektorens interesseorganisasjon KS har anslått til å koste en ekstra milliard for å opprettholde dagens kollektivtilbud neste år.

Det mangler ikke penger. Det mangler vett og politisk mot

Flere fylker er i gang med å fornye tiårs-kontrakter med kollektivselskapene, og siden norske kommuner nå er underlagt EUs taksonomi og regjeringens klimahysteri, er elektrifisering av bussdriften et «uunngåelig» samfunnseksperiment. Dette medfører ikke bare en enorm kostnadsøkning, men også en varslet kollektivkrise med høyere billettpriser, lavere lønnsomhet, færre avganger og mindre regularitet. Altså nøyaktig det samme kaoset som tvangsinnføringen av «utslippsfrie» ferger har medført.

FrP mener at dieselbusser vil løse denne krisen, og det har de naturligvis rett i, for det som har fungert i 100 år, vil sannsynligvis fortsette å fungere. Men argumentasjonen fra partiet viser hvor bakpå de er: De mener nemlig at «man trenger lengre tid på å bli klima- og utslippsnøytral» – og der har de tapt hele diskusjonen. For Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp av plantenæring, ingen har noe valg, og hvis man tillater fortsatt bruk av dieselbusser, da «når vi aldri målet om nullutslipp.»

Klimapolitikk må avvises med makt, ikke med diskusjon

Sånn kjører FrP seg inn i en politisk blindgate de er dømt til å tape, for denne tullete diskusjonen vil aldri ta slutt, og klimahysterikere har moralsk overtak: «Vi må!» og «vitenskapen er avgjort». Men vi tar det en gang til for dem med lærevansker: Det finnes INGEN vitenskap bak klimatiltakene. Klimaendringer: Masse vitenskap. Fremtidens klima: Masse spådommer. Klimatiltakene: Ingen vitenskap, bare påstander og ønskedrømmer.

Man beviser ikke at en løsning fungerer ved å bevise at det finnes et problem. Det er ikke sånn vitenskap fungerer, men realfag står dessverre ikke lenger høyt i kurs blant Norges elitister. Det Fremskrittspartiet skulle gjort for ti år siden, var naturligvis å avvise kontant hele klimahysteriet, slik Trump nå gjør, aldri undertegne den vanvittige Paris-avtalen og heller fulgt logikk, vitenskapen og observerbare resultater, slik krefter internt advarte om:

Fasiten vi sitter med nå, viser nemlig at klimamålene aldri vil bli nådd: «Klimatiltakene» virker ikke, kostnadene undergraver hele samfunnsøkonomien, og den offentlige subsidiefesten ødelegger næringslivets naturlige forsiktighet og dynamikk. Og uansett er det snart bare Norge som fortsatt forsøker å innfri «klimamålene» og gjøre Norge til et fullelektrifisert «lavutslippssamfunn» basert på ikke fornybare vindturbiner og solpaneler. Det er en flygende gris, som jeg jo påpekte allerede i 2016.

Dette farlige samfunnseksperimentet er altså dømt til å feile, fordi det aldri har vært mulig – og den totale mangelen på vellykkede småskala-eksperimenter beviser det. Og klimaet? Det vil fortsette å variere uberegnelig, som det alltid har gjort. Hvis det blir katastrofalt i fremtiden, har vi ikke noe annet valg enn å tilpasse oss, som vi har gjort de siste 300.000 årene.

Naturen er nemlig større enn menneskeheten, og når du slåss mot selve sola, som skaper jordens klima, så er du sannsynligvis dømt til å tape. Men det er for sent for Fremskrittspartiet å være faktaorientert nå.