Hubertus Gersdorf. Foto: Universität Leipzig.

Å knytte begrepet om et folk til etnisk avstamning bryter ikke med den frie demo­kratiske grunn­orden eller garantien for menneske­verdet, slik Tysklands innen­landske sikkerhets­tjeneste anklager AfD for å gjøre, sier professor i forfatnings- og forvaltnings­rett ved universitetet i Leipzig, Hubertus Gersdorf.

Den demokratiske grunnorden har flere sentrale elementer, som likhet for loven, retts­sikkerhet, uavhengige domstoler, statlig maktmonopol og annet, forklarer Gersdorf til Berliner Zeitung.

Når Tysklands innen­landske sikkerhets­tjeneste Verfassungs­schutz i sin nylig lekkede rapport konkluderer med at AfD er høyre­ekstremt, gjør den det på utilstrekkelig grunnlag, forklarer den tyske jusprofessoren.

«Standarden for å kategorisere et politisk parti som ‘definitivt høyre­ekstremt’ tilsvarer til syvende og sist standarden vår grunnlov setter for at forfatnings­domstolen skal forby mot politiske partier», sier Gersdorf. Det er svært høye terskler for et slikt partiforbud. Det kreves «at et parti, i henhold til sine mål eller oppførselen til sine tilhengere, tar sikte på å svekke eller eliminere den frie demokratiske grunnordenen eller sette Forbunds­republikken Tysklands eksistens i fare».

AfDs folkebegrep står helt sentralt i Verfassungs­schutz’ argumentasjon, men det er ikke tilstrekkelig, sier professoren. Det var faktisk gjeldende lov i Tyskland inntil nokså nylig, fastslår han.

Ifølge Hubertus Gersdorf er det grunnlovs­messig tillatt å «basere stats­borger­skaps­retten på avstamning». Prinsippet som innebærer at et barn får foreldrenes – eller i det minste én av foreldrenes – stats­borger­skap uavhengig av hvor det er født, er «et globalt anerkjent og tillatt kriterium for stats­borger­skaps­rett, og det ble også brukt i Tyskland frem til år 2000». Først da ble føde­steds­prinsippet innført også her, slik at barn født i Tyskland av utenlandske foreldre kunne få tysk stats­borger­skap under visse forut­setninger.

Valget mellom prinsippene som også kalles jus sanguinis og jus soli, er opp til den lovgivende makt, og dermed et politisk spørsmål, sier Gersdorf.

«Hvem som tilhører det tyske folk, bestemmes av lovgiveren etter politiske kriterier.» Det er derfor tillatt å kreve at politikerne går tilbake til avstamnings­prinsippet i stats­borger­skaps­loven. «Man kan gjøre hvilken politisk vurdering man vil av et slikt krav. Det bryter ikke med den frie demokratiske grunn­ordenen», under­streker Gersdorf.

Når fødesteds­prinsippet først er valgt, fortsetter han, ville det imidlertid bryte med grunn­ordenen å forlange remigrasjon av tyske statsborgere med migrasjons­bakgrunn.

Ikke desto mindre kan man legitimt beklage at mange migranter er blitt naturaliserte statsborgere, eller hevde at det å være tysk handler om mer enn besittelse av et pass, presiserer Gersdorf.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.