En fersk dom mot en eritreer som voldtok og drepte sin kone gir innblikk i hvilke ringvirkninger innvandret ultravold skaper for Norge.

Et eritreisk par kommer til Norge i 2016 og får et barn året etter. Mannen får senere, av rettslig oppnevnte sakkyndige, diagnosen «R41.8 marginal intellektuell fungering».

Kvinnen gjorde slutt på forholdet i august 2021. Mannen flyttet ut. Deres fire år gamle sønn ble boende hos mor i det tidligere felles hjemmet, skriver Høyesterett i dommen.

24. november 2021 voldtok og drepte mannen ektefellen Helen Luel Asefaw (24) hjemme hos henne på Fuglset i Molde. Han var 26 år gammel da han ble drapsmann.

Brøt seg inn og knuste konens hode

Eritreeren knuste et vindu og tok seg inn i huset der Asefaw lå og sov. Drapet skjedde samme natt som han for første gang etter samlivsbruddet hadde barnet hjemme hos seg på overnatting.

Da politiet fant fireåringen i farens bolig var han våt på benene. Trolig fordi han hadde vært ute i natten og lett etter faren.

Etter å ha drept guttens mor ved å knuse hodeskallen og hjernen hennes med en vektstang på seks kilo, brøt 26-åringen seg inn hos en annen eritreisk familie, som er i slekt med moren. Der forsøkte han å drepe faren og en av sønnene (17), og skadet en tredje med den samme vektstangen.

17-åringen fikk så alvorlige hodeskader at han ble ødelagt for livet.

Drapsmannen var ifølge sakkyndige tilregnelig, til tross for at IQ-en hans ble målt til mellom 65 og 75, i grenseland til psykisk utviklingshemmelse.

I Møre og Romsdal tingrett kommer det frem at ekteskapet mellom avdøde og tiltalte var arrangert. Retten dømte ham 14. juni 2022 til fengsel i 21 år, som han nå soner i Bergen fengsel.

Fikk samvær med sønnen i fengsel

Drapsmannen ble fradømt retten til å ha foreldreansvar for gutten. Spørsmålet har gått helt til Høyesterett, som nå har slått fast at gutten forblir statens ansvar og aldri skal tilbakeføres til den drapsdømte.

Høyesterett visste at drapsmannen vil sitte fengslet til etter at sønnen har fylt 18 år. Likevel valgte retten å bruke ressurser på å avgjøre om den fengslede eritreeren skulle få ha foreldreretten til sønnen, som han i praksis har fratatt begge foreldrene.

– Drapet i seg selv viser en manglende vilje eller evne til å sette barnets interesser først, noteres det tørt i dommen, ført i pennen av Thom Arne Hellerslia på vegne av dommerkollegiet på fem.

Den drapsdømte fikk ha sønnen på besøk i fengsel flere ganger, også etter at han var dømt.

[Barnet] ble drapsnatten plassert i beredskapshjem. I mars 2022 ble han flyttet til et fosterhjem i [sted], der han har bodd siden. Far samtykket til plasseringen. Det har vært gjennomført tre samvær mellom barnet og far i fengselet – i mars, september og oktober 2022.

Først et drøyt år etter dommen, i juli 2023, fattet Barnevernsnemnden vedtak om full omsorgsovertakelse av sønnen. Kommunen måtte først sende inn begjæring.

Drapsmannen godtok ikke vedtaket, men tingretten bekreftet det i 2024. Lagmannsretten støttet senere tingrettens syn. Drapsmannen anket til Høyesterett, som avviste å behandle spørsmålet om samværsrett, men godtok å vurdere foreldreretten.

Traumatisert sønn

Dommen tegner et bilde av en syvåring som er skadet for livet. Han har allerede fremsatt drapstrusler:

[Guttungen] fremstår som et alvorlig traumatisert barn. […] Det er […] beskrevet vold mot barnet, at barnet var vitne til vold fra far mot mor, og at barnet ble stengt inne i et kott uten vinduer.

[…] i stedet for å søke omsorg og trøst utviser [gutten] sinne og aggresjon […].

Sinneutbruddene er hyppige og voldsomme – både i form av alvorlige trusler og utøvelse av vold.

[…] diagnose F43.1 posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

[…] mye våken om nettene, plaget av vonde drømmer og redsel. Han har sinneutbrudd som går ut over andre og har satt fram drapstrusler med kniv.

[…] fysisk berøring når han er aktivert, fører til utagering.

– Det er stor risiko for at [gutten], som er et sårbart barn, vil ta skade bare av kjennskapen om at far kan ta avgjørelser for ham, konkluderer retten.

Mange partnerdrap

Det har vært ni partnerdrap med eritreisk gjerningsmann siden de første innvandrerne fra landet begynte å ankomme Norge.

Eritrea er nummer tre på listen over ikke-vestlige land Norge tar imot flest innvandrere fra, etter Syria og Somalia. Mer enn 25.000 eritreere har fått innpass i Norge siden 2004.

Landet har også toppet listen over tildelinger av norske statsborgerskap i 7 av de 10 siste årene, som vi ser i Statistisk Sentralbyrås tabell nedenfor.

SSBs tall for årlig tildeling av norske statsborgerskap til enkelte store, ikke-vestlige innvandrergrupper, siste 10 år.

En annen eritreisk mann drepte sin kone i mars 2017. Mayson Ali Bakhit Osman var 20 år og kom til Levanger på familiegjenforening åtte dager før hun ble kvalt til døde.

To måneder tidligere tok en annen eritreer livet av sin kone i Nesbyen. De hadde tre felles barn.

I 2020 ble nok en eritreisk mor drept av en landsmann. 33 år gamle Tirhas Tekle Kifllay ble knivdrept og dumpet i en bratt skrent ved fjorden utenfor Trondheim. Hun etterlot seg fire barn.

I 2023 ble Naznet Belay Ghebregiorgis fra Eritrea drept i Lørenskog av en 33-åring fra samme land.

Tabellen viser kumulativt antall eritreere Norge har tatt imot, og hvor mange etterkommere førstegenerasjonen har fått.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.