«Hva er din plan B?», er et spørsmål mange godt integrerte nordmenn med minoritetsbakgrunn stiller stadig oftere, skriver Yama Wolasmal på Facebook og siterer tidligere NRK-kollega Rima Iraki på det de kaller «elite-innvandrernes» bekymringer: Hvor skal de flykte, hvis også Norge blir som Trumps USA?

Frykter amerikanske tilstander

Rundt middagsbordene snakker leger, advokater, ingeniører, akademikere og forretningsfolk med minoritetsbakgrunn – med godt betalte jobber – om frykten for «amerikanske tilstander» i Norge. Er vi i ferd med å se starten på en stille hjerneflukt fra Norge? Spør Yama Wolasmal i et innlegg på Facebook 12. mai. Og videre:

Min gode kollega Rima Iraki skriver godt om årsakene til at mange med vår bakgrunn er engstelige. En av grunnene er klappjakten man ser på minoriteter i USA, hvor selv de med amerikansk statsborgerskap og gode jobber ikke føler seg trygge lenger.

«Uroen i verden gjør at mange av oss er bekymret for framtiden, uavhengig av etnisk bakgrunn. Men for mange nordmenn som har foreldre født i utlandet, har en tilleggsbekymring dukket opp: Hva kommer til å skje med dem som minoritet i Europa i en verden som blir stadig mer farlig, autoritær og udemokratisk?
Særlig utviklingen i USA har vært en vekker for mange, der ytringsfriheten og minoriteters rettigheter gradvis blir tatt bort. De ser med bekymring på at Palestina-aktivister blir arrestert og deportert, til tross for at de har permanent oppholdstillatelse i USA. Lover og regler som tidligere har sikret mennesker i Vesten beskyttelse er i ferd med å viskes ut. Nå skal det understrekes at vi er et langt stykke unna å få amerikanske tilstander i Norge, men i en verden der endringer skjer raskt, har flere av eliteinnvandrerne begynt å tenke «hva skjer hvis vi en gang kommer dit? I hvilket land søker vi trygghet da? Vi må ha en alternativ plan».

Innvandrerbarna vil hjem

Sitatene fra Rima Iraki er fra et debattinnlegg den tidligere profilerte NRK-medarbeideren har skrevet for sin nye arbeidsplass, Romerikes Blad, der hun nå er samfunnsredaktør.

Nå vil innvandrerbarna «hjem igjen», er overskrift på innlegget. Iraki skriver videre om de som er født og oppvokst i Norge, og som har blitt leger, jurister, økonomer og akademikere.

Men nå snakker innvandrerbarna om å dra tilbake. Er dette starten på en stille omvendt flukt? Spør hun.

«Våre foreldre gjorde alt for å immigrere, men oppdro en generasjon med barn som prøver å vende hjem igjen». Teksten som lyser opp fra mobilen treffer meg rett i magen. I videoen stirrer en gutt med flerkulturell bakgrunn inn i kamera, mens en stemme synger «Mother, I am coming home». Det sirkulerer flere lignende videoer på sosiale medier. Videoer om unge, europeiske innvandrere som vil hjem igjen. Det siste året har jeg merket en urovekkende endring når jeg har snakket med norskfødte innvandrere i min generasjon. Spesielt blant de med høy utdanning, gode karrierer og like gode norskkunnskaper er det ett tema som går igjen: de vil flytte ut av Norge. Tilbake til Marokko, Algerie, Libanon (!) og der foreldrene kommer fra. Eller land som ligger i nærheten av der de egentlig kommer fra.

Yama og Rima er født i Kabul og Berlin

Verken Rima Iraki eller Yama Wolasmal er født i Norge. Wolasmal er født i Kabul i Afghanistan, og kom som barn til Norge i 1986, via et opphold for storfamilien i Pakistan. Noe han blant annet skrev om i selvbiografien, som Document har omtalt.

Rima Iraki ble født i Øst-Berlin i 1982, med palestinsk far og libanesisk mor, skrev VG i 2020.

De bodde der til Rima fylte tre år, før ferden gikk til Dubai.  Rima var fem år gammel da familien på to voksne og to barn kom til Norge og Lørenskog. Der søkte de asyl som palestinske flyktninger, skrev VG.

Asylgrunnlaget var tydeligvis verken at de hadde vært berlinere, eller bodd i Emiratene, for Dubai er mest kjent som nokså trygt feriested for luksus, sus og dus. Så da må de ha fått asyl på grunn av farens palestinske røtter må en tro, og han var kanskje forfulgt på grunn av dette?

I hvert fall havnet familien i Norge, og Rima Iraki etter hvert i norsk presse, der hun gjorde lynkarriere i NRK. Kjent fra Dagsrevyen og Urix, der hun blant annet dekket Israels krig mot islamister i Gaza og Libanon, og ikke minst jobben som programleder for NRK’s storsatsing for å feire islam: Festen etter fasten. Men nå altså med ny jobb i Romerikes Blad, hvor hun i høst ble ansatt i likhet med en annen NRK-avhopper: Fouad Acharki.

Rima Iraki skriver i Romerike Blad om at en skulle tro at de norskfødte «elite-innvandrerne», som hun kaller dem med utdanning og det hele, var langt mer integrerte enn sine egne foreldre, og følte seg hjemme i Norge. Men det gjør de altså ikke, ifølge Iraki. Som konkluderer:

Andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere legger lista høyere for hvordan samfunnet skal behandle dem. Legene, ingeniørene og advokatene med innvandrerforeldre stiller høyere krav til hvordan samfunnet skal møte dem.

Norge for smått for elite-innvandrerne

Rima Iraki nevner de såkalte elite-innvandrerne flere ganger, og hevder at Norge blir for lite for slike:

En annen grunn til at de ønsker å flagge ut er at de opplever at det er flere muligheter for dem i land som for eksempel Qatar og Emiratene.

«Det handler om å leve i et land som er mer kosmopolitisk, hvor man føler seg verdsatt for alle sidene ved seg selv».
«Hva er din plan B?», spør elite-innvandrerne hverandre nå i fullt alvor.

Uroen i verden gjør at mange av oss er bekymret for framtiden, uavhengig av etnisk bakgrunn. Men for mange nordmenn som har foreldre født i utlandet, har en tilleggsbekymring dukket opp: Hva kommer til å skje med dem som minoritet i Europa i en verden som blir stadig mer farlig, autoritær og udemokratisk?

Rima Iraki viser til utviklingen i USA. Hun nevner ikke på jødene som opplever seg mer eller mindre forfulgt ved amerikanske universiteter. Når hun skriver i innlegget om  at «minoriteters rettigheter gradvis blir tatt bort», og at hun er bekymret fordi «Palestina-aktivister blir arrestert og deportert», så høres det ut som om hun utelukkende er opptatt av «sine egne», det vil si de med muslimsk bakgrunn. Er hun bekymret for slike som Mahmoud Khalil, arabisk studentleder ved Columbia University, som etterforskes for Hamas-relaterte aktiviteter?

Like barn leker best?

Så blir det litt om Gaza, og at Vesten svikter der også. Vestens dobbeltmoral er visstnok avslørt der. Før hun avslutter med hvor ille det er i Frankrike, for innvandrerne:

I Frankrike har de fulgt med på denne trenden en stund. Unge, ressurssterke innvandrere sier de ikke føler seg hjemme i Frankrike. De har forlatt sine foreldre og venner for å skape seg et nytt liv i utlandet – gjerne i hjemlandet foreldrene forlot. Der føler de at de kan være seg selv og leve i tråd med sine verdier. En stille flukt, har den blitt kalt. Også hjerneflukt. Kanskje ligger det noe i uttrykket «like barn leker best»?

Avslutter Rima Iraki.
Yama Wolasmal er for øvrig allerede bosatt i Libanon, med lønn fra NRK.

Hvilke verdier er det elite-innvandrerne ønsker å leve i tråd med? Se det utbroderer Iraki ikke, men de kan umulig være vestlige verdier siden de vurderer å flykte fra Vesten?
Muslimer og andre ikke-vestlige har for øvrig ingen formell status som minoritet i Norge.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe eboken her.