Fellesforbundets leder Jørn Eggum under Ap-landsmøtet i Oslo den 5. april 2025. Foto: Javad Parsa / NTB.

Jørn Eggum falt pladask fra LO-maktens høyeste tinde, bare dager før han med stående akklamasjon ville blitt valgt til ny LO-leder, i realiteten uten noen motkandidat. Jobben var for lengst hans da han mistet den. Hvordan kunne det skje?

Ett er sikkert: Det er ikke media og pressens fortjeneste at Eggum falt på oppløpssiden. Her har langt mer enn et knippe journalister i aviser og TV visst om Eggums tøylesløse nedentil-aktivitet i lang tid.

Mer eller mindre som en kollektiv beslutning har man valgt ikke å skrive eller opplyse om dette. Helt inntil TV 2 med underlig timing brakte saken og Fredrik Solvang og NRK samme døgn kom med det famøse Merethe Solberg-intervjuet, riktignok sterkt sensurert.

Hvem var budbringeren?

Men det viste seg å være mer enn nok, og det visste budbringeren, som NRK-ledelsen logret for og villig lot seg redigere og sensurere av.

Så hvem var egentlig budbringeren som sørget for Eggums fall?

TV 2-saken var plantet, den var ikke planlagt av redaksjonen, slik man noen ganger gjør i journalistikken, med stor fare for å gjøre seg selv til aktør og ikke uavhengig informant. Mediene hadde flere år på seg på å skrive om Eggums beryktede dameforbruk og hans harem av klatremus, Merethe Solberg inkludert. Hun innrømmet det selv: Eggum var så mektig at hun ikke risikerte sin posisjon, og heller fortsatte med uhemmet makthekking sent og tidlig, til og med på Eggums bryllupsreise.

Alle som har levd et liv i pressen eller i politikken, vet at klatremusaktivitet er den mest effektive måten å komme seg opp og frem på – vi har lange tradisjoner.

Like fullt fremstår Eggum-saken som ekstrem, skjønt den så langt har fått liten oppmerksomhet av Me Too-bevegelsen. Det er oppsiktsvekkende, all den tid Eggum påstår at han fremdeles skal være leder av Fellesforbundet!? Dette står i en uforståelig skarp kontrast til Giske-saken, der det meste viste seg å være manipulert for å bli kvitt en brysom politisk maktfaktor. Dette klarte Ap selv, med god hjelp av Me Too.

Plukket ned av dypstaten

Hva så med Eggums fall? Hvem hadde behov for det? Media er «ute av bildet» av åpenbare grunner, slik jeg har forklart. Her har man i høyden bare latt seg bruke. Hvem gjenstår? Kan Eggum ha hatt skjulte motstandere i LO?

Ja, det kan han selvsagt ha hatt, men en slik gruppe må nødvendigvis ha stått svakt rent maktmessig, og var neppe i stand til å redigere NRK foran nesen på det norske folk. Så hvem er i stand til det? Bare Arbeiderpartiet – og Aps egen dypstat, medregnet hysjpolitiet og våre sikkerhetstjenester.

Jørn Eggum ville bombesikkert blitt valgt som LO-leder kommende uke. Saken var klar, uten synlig opposisjon. Samtidig kan det ikke herske tvil om at Eggum med sitt alltid bankende underliv var en vandrende sikkerhetsrisiko, all den tid han topper den uoffisielle listen over det vi kan kalle klatremus-nedleggelser. Det siste (rett skal være rett) riktignok i skarp konkurranse med en ex-Dagblad-redaktør og en pensjonert TV 2/VG-medarbeider, også dette vel kjent i presse- og mediebransjen for dem med litt fartstid.

Vandrende katastrofe

Som LO-leder ville Eggum mer enn sannsynlig blitt statsråd, og resten kan en tenke seg selv. I utenrikspolitikken og for Norges sikkerhet ville han vært en tidsinnstilt katastrofe og et lett bytte for fiendtlige tjenester.

De som passer på Norge, på godt og vondt, ville ikke ha ham der, i toppen av politikken, av åpenbare grunner. Mannen er ikke til å stole på, hverken nedentil eller andre steder. Han gjør akkurat som han vil, noe han beviste i håndteringen av Merethe Solberg-saken, da Eggum selv i det skjulte forhandlet sluttavtalen til sitt eget harem-medlem.

Måtte stoppes

Mediene har sviktet totalt, og på toppen av det hele latt seg manipulere og redigere av makten, enten det nå var sentralt i Støre-systemet dirigentstokken befant seg, eller i sikkerhetstjenesten.

Og når det er sagt: Med den livsførselen trenger jeg neppe å nevnte at Eggum må ha vært en mann som våre hemmelige tjenester, ute og hjemme, har fulgt godt med på. Alt annet ville vært tjenesteforsømmelse, da han åpenbart var en vandrende, tøylesløs tikkende bombe – ute som hjemme. Slike folk vil man absolutt ikke ha helt i toppen av maktapparatet, og derfor ble han stoppet. Ikke av pressen, ikke av TV2, ikke av NRK, men av Ap-staten og denne statens til en hver tid sittende sikkerhetstjeneste.

Og hvor står så Me Too i Eggum-saken? Så langt ser det ut til at den ikke synes å være spesielt interessant for dem. Til det inneholder den altfor mange klatremus og dermed pinligheter for bevegelsen som fra første stund har seilt under falsk flagg.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.