En politibil er kommet til Brugata i Oslo etter en kniv­stikking den 10. januar 2023, ikke langt fra åstedet i saken som er omtalt her. Foto: Annika Byrde / NTB

Den 20. april 2024 er en etnisk norsk mann ute på byen en lørdagskveld for å feire sin beste venns bursdag sammen med gode venner. De bestemmer seg for å avslutte den vellykkede kvelden på en musikkbar på Grønland i Oslo.

Stemningen er god rundt bordet, det kommer bort et ukjent par i 30-årene og setter seg sammen med dem. De glade guttene slår av en koselig prat med paret, men de er tydelig ruset. Plutselig begynner kjæresten til jenta å anklage den fornærmede, at han flørter med damen hans. Det oppstår en diskusjon rundt bordet.

De blir høylytte, og paret blir kastet ut av baren. Da kvelden er over og baren stenger, går vennegjengen ut sammen for å dra hjem.

Utenfor baren står paret og venter på dem og vil tydeligvis fortsette kranglingen. Det oppstår dytting og skjellsord hvor den fornærmede blir slått. Han forsøker å dytte dem fra seg, men de vil bare ha bråk. En tredjeperson, en venn av paret er ankommet stedet, og blander seg inn i kranglingen. Plutselig forsvinner han, og kommer tilbake etter noen minutter, med en kniv han har hentet på en pizzabar rett over gaten.

Han stiller seg mot den fornærmede og ser ham hånlig inn i øynene idet han sier: «Vi er fra Grønland. Ikke tull med oss, vi er farlige.»

Den fornærmede ber dem om å stoppe fighten, men i stedet får han en kniv i ryggen. Den tiltalte stikker ham ti centimeter inn i ryggen og løper vekk. Den fornærmede kjenner hvordan blodet renner fra ryggen og forsøker å gå til baren for å hente hjelp, men faller sammen på gaten, han kjenner hvordan livet hans ebber ut…

Ambulanse-team og politiet kommer raskt til stedet og gir ham blodoverføring og akutt livredning.

Gjerningsmannen, som har somalisk statsborgerskap, blir funnet to dager senere av politet og arrestert. Han er tidligere dømt for flere kriminelle handlinger, som narkotikasalg og trusler med kniv – også mot sin egen mor, som han har kontaktforbud mot. Han forteller at han bruker 5 gram kokain og (andre type rusmidler) hver dag. Han står åpent frem som narkotikaselger.

Den sakkyndige i retten vurderer ham som paranoid schizofren og grunnleggende utilregnelig. Hun mener han vil bli mer voldelig om han ikke får psykiatrisk behandling, og legger frem forslag om tvungent psykisk helsevern i stedet for fengsel.

Han forklarer seg i retten, og har ulik oppfatning om hvorvidt han selv er syk eller frisk. Han mener selv han er tilregnelig og husker alt. Han har heller aldri blitt innlagt for noen diagnose. Han forteller at han «ville bare forsvare sine venner» og hadde kun tenkt å «rispe ham» med kniven.

Men man «risper» ikke når man bevist stikker en stor kniv 10 cm inn i ryggen på noen.

Han forteller at når han har sittet inne, leser han Koranen og hører stemmer som sier at han må bruke kniv og slåss ute. Til og med fengselsvaktene truet han med drap om han ikke fikk halal-mat. Han sier at grunnen til det var at han opplevde dette rasistisk.

Politiet har til sammen 37 saker på ham.

Han har også vært truende på Nav om han ikke fikk som han ville. Den tiltalte erkjenner straffeskyld for grov kroppsskade, men ikke drapsforsøk, som han er tiltalt for.

Den fornærmede er høflig og ydmyk da han kommer inn i retten, haltende med en krykke etter skade. Han virker sårbar og nesten på gråten der han står etter å ha fått livet sitt ødelagt av skader og påfølgende traumer og angst, og i tillegg har han mistet jobben.

Han forteller om et godt og lykkelig liv før hendelsen, med yrke som musiker og produsent i det norske musikermiljøet. Han hadde god økonomi og var frisk og rask. Han sier han ikke er en person som lager bråk, men inkluderende og sosial med alle mennesker.

Idag tør han knapt og å ut på kvelden i frykt for å bli forfulgt, og lider av posttraumatisk stress og store søvnproblemer etter overgrepet. Livskvaliteten er svekket, og han har stort har ligget i sengen og kjempet med depresjon og angst. Han sliter fortsatt med sterke smerter i hele kroppen. Han er i dag 100 % avhengig av Nav som inntektskilde.

Etter en uke i retten før påsken sitter jeg igjen med en vond smak i munnen. En uskyldig mann ble brutalt knivstukket og var nær ved å miste livet – et angrep som i mine øyne ikke kan beskrives som annet enn et kaldblodig drapsforsøk. Likevel ser det nå ut til at gjerningsmannen kan slippe unna den straffen som handlingene hans faktisk fortjener.

I stedet for fengsel ligger det an til at tiltalte dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det betyr i praksis at helsevesenet, og ikke rettsvesenet, overtar saken. Og verst av alt: Allerede etter ett år på institusjon kan han begjære seg løslatt. Ett år. For å nesten ta et annet menneskes liv.

Hva slags signal sender dette til ofre og pårørende? At livsfarlige handlinger kan unnskyldes, så lenge man viser til psykisk sykdom? At et offer sitt livs mareritt kan reduseres til en midlertidig formalitet i systemet?

Dommen er ennå ikke avsagt, men det er vanskelig å sitte stille og vente på et utfall som allerede føles som et svik. Svik mot offeret, mot rettferdigheten – og mot tryggheten vi alle skal kunne forvente i samfunnet vårt.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.