Det har vært forferdelige dager i Frankrike. Torsdag ble en 15 år gammel jente drept og flere av hennes klassekamerater skadet ved en privat skole i Nantes.

– Ved å gripe inn forhindret lærerne utvilsomt flere tragedier, sa Frankrikes president Emmanuel Macron, som torsdag kveld hyller de ansatte ved skolen. (NTB-Reuters-AP)

For noen lærere viste et imponerende mot, og forhindret knivstikkeren etter at han hadde rammet minst fire personer. Men hva har Macron gjort for å forhindre slik makaber vold?

Brutaliteten er helt uten grenser. Den unge jenta ble knivstukket 57 ganger, av en gutt på omtrent samme alder. Dette er det nye Europa, og det var ikke noe «klart motiv» for forbrytelsen, skriver Gavin Mortimer i The Spectator.

Fredag ble en moské i Sør-Frankrike rammet. En Olivier H. skal ha gått inn i bønnerommet og knelt sammen med muslimene. Så kom volden.

Olivier H. tok frem en kniv og stakk i hjel kompisen som hadde invitert ham, Aboubakar.

Mens han filmet offerets dødskamp, fornærmet drapsmannen Allah og erklærte at han hadde tenkt å drepe igjen. Det ble satt i gang en stor menneskejakt, men sent på søndag kveld overga Olivier seg til politiet i Firenze i Italia.

Etter så mye vold som islam har påført Europa, er det kanskje forståelig at noen reagerer. Men man kan bare ikke støtte denne formen for motstandskamp. Da faller vi fort ned på islamistenes sørgelige og foraktelige nivå.

Så ble en politibetjent drept, utenfor tjeneste. Han var bare 33 år gammel. Nok et offer for hodeløs politikk. Wir schaffen das, liksom.

Spør kjæresten til den drepte politimannen. Han skulle bare ta en tur ut på fridagen og nyte en øl. Det endte med døden.

President Emmanuel Macron reagerte på sosiale medier på drapene på skolejenta og Aboubakar. «Rasisme og hat basert på religion vil aldri ha noen plass i Frankrike», twitret han søndag. «Frihet til å utøve sin religion er ukrenkelig.»

Obama sa: «The future must not belong to those who slander the Prophet of Islam.»

For én gangs skyld hadde Obama rett, for slike folk blir drept.

Som om noen tror at Macron egentlig bryr seg. Da hadde han vel reagert for mange år siden? Eller er det, som Obama frontet, kun angrep på islam som er kritikkverdig, mens urbefolkningen ignoreres?

Vel, dette kjenner vi godt til i Norge. Drapet på Benjamin var tragisk, men etter hans død er antallet nordmenn drept av utlendinger på et eksplosivt nivå. Det er likevel ingen som bryr seg, la oss fokusere på Benjamin.

Rasisme og religiøst hat har herjet i Frankrike i årevis, siden Mohammed Merah filmet seg selv mens han skjøt og drepte tre jødiske skolebarn i 2012.

Hundrevis har mistet livet, de aller fleste drept av islamistiske ekstremister, som de som massakrerte 130 parisere i 2015 eller mannen som drepte 86 mennesker i Nice på Bastilledagen i 2016.

Alle sa Je suis Charlie etter Bataclan. Men ingen var egentlig Charlie (Hebdo), og palestinernes «heroiske» leder Mahmoud Abbas gikk i front av toget i Paris, hvor ingen hadde en karikaturtegning, kun en tegning av en brukket blyant.

Slik forfaller et ynkelig Europa.

Antimuslimske angrep skjer, og vi i Document bør skrive om det. Men hvorfor samlet flere hundre mennesker seg i Paris søndag ettermiddag i det som ble beskrevet som en «demonstrasjon mot islamofobi», mens alle voldtektene og drapene på vanlige franskmenn ignoreres?

En av de tilstedeværende sa til reporterne at «islamofobi har blitt normalisert», og at atmosfæren i Frankrike som følge av dette er «mer og mer spent».

Det skulle vel egentlig bare mangle, etter så mange terrorangrep. Har man lest litt historie, vet man at islam kun fører til blodsutgytelse. Islam has bloody borders, sa Huntington, og nå er de blodige grensene flyttet inn i våre egne gater.

Faktisk viste tall fra regjeringen i februar at antall handlinger karakterisert som «antimuslimske» falt fra 242 i 2023 til 173 i 2024. I kontrast til dette var det registrert 1570 antisemittiske handlinger i 2024.

Europeere har mistet all motstandskraft. Man hyller dem som dreper og voldtar, og feirer ramadan som om det er en norsk tradisjon. Påsken ignoreres glatt.

Stemningen i Frankrike blir beskrevet som «mer og mer spent». Nordmenn og svensker lar det seile og gå, vi har allerede underkastet oss. Men det finnes håp, på Jæren, i Trøndelag og Romerike utenfor tettstedene.

Det store hamskiftet kan gjentas, med hardt arbeidende bønder i fronten av en armé av unge gutter som har fått nok av woke-ideologien, og heller velger frikirken og treningssentrene. Det er enkelt for en 17-åring med tilgang til TikTok å gjennomskue sludderet.

En fersk meningsmåling i en søndagsavis rapporterte at 42 prosent av befolkningen i Frankrike «frykter utbrudd av borgerkrig».

Jeg frykter underkastelse mer enn en borgerkrig, og Sverige er jo allerede der. Norge følger lydig etter, på vei mot stupet. Personlig vil jeg heller dø som en del av motstandskampen, enn bare å underkaste meg svineriet som en pinglete puddel.

En puddel bjeffer i det minste, vi nordmenn er blitt verre enn pudler.

Våren 2021 publiserte en gruppe pensjonerte høytstående offiserer et åpent brev der de advarte Macron om at landet var på vei mot borgerkrig. Noen uker senere fulgte et lignende brev, denne gangen underskrevet av aktive soldater.

Siden den gang har alt blitt verre. 49 mennesker ble drept i Marseille i 2023, da kartellene kjempet om kontrollen over byen. Kaoset sprer seg over hele Frankrike. I helgen var det en skuddveksling i Rennes og tre separate skuddvekslinger i Grenoble. Selv fengslene blir angrepet.

Men det mest urovekkende er kanskje den alarmerende økningen i ungdomsvold, som ikke er motivert av verken religion eller narkotikahandel. I 2023 ble en lærer drept i klasserommet av en 16 år gammel elev uten noen åpenbar grunn.

Tidligere i år tilsto en 23-åring å ha drept en 11 år gammel jente da hun var på vei hjem fra skolen. Da han ble spurt om hvorfor han hadde knivstukket Louise til døde, fortalte Owen politiet at han hadde hatt en «krangel på nettet» mens han spilte et videospill og ønsket å la sitt raseri gå ut over noen.

Vold i klasserommet er helt standard i dagens Europa, og det er ikke bra, siden vi har overlatt oppdragelsen av våre barn til den mørke Staten. Men de gidder ikke å lære barna våre noe, de gidder ikke beskytte dem, og all energi brukes på å ta vare på de «sårbare» voldselevene.

En økning i volden på 50 prosent på ett år ignoreres, siden voldspøblene er «trangbodde» og sliter med «sosio-økonomiske utfordringer». Samtidig sendes milliarder av våre skattekroner ut til disse såkalte fattige menneskenes hjemland.

Covid-pandemien og nedstengningene har bidratt til å øke frustasjonen og dermed volden. Macron har innrømmet at at det var «vanskelig å være 20 i 2020». Vel: Det var vanskelig å være ti, tyve, tretti og selv femti år gammel i det ufattelige tyranniet vi ble utsatt for.

Faktisk har studier vist at de som led mest psykisk under nedstengningen, var aldersgruppen 13–18 år. Dette gjenkjenner jeg, siden jeg hadde barn i omtrent den alderen som ble ofre for tyrannene.

Antall drap, drapsforsøk og voldtekter har økt de siste årene. Dette er kanskje den mest fordømmende anklagen mot Macrons Frankrike. Neste uke er det åtte år siden han ble valgt til president. I løpet av denne tiden har republikken gått tilbake økonomisk, diplomatisk og strukturelt, og helse- og utdanningssystemene er i tilbakegang.

Den utbredte lovløsheten symboliserer svakheten til den yngste presidenten i den femte republikk. Frankrike føles ikke lenger som et trygt land. Det føles som et vilt land.

Og dermed er republikken død, selv om de har tatt knekken på Marine Le Pen. Enn så lenge.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.