Paven er gått bort. Samtidig vokser troen, midt i en kultur preget av verdimessig forvirring og politisk berøringsangst. Noe er i ferd med å snu – ikke på toppen, men blant folk flest.

Et skifte i Europa

Pave Frans, født Jorge Mario Bergoglio, døde tidlig mandag morgen i Vatikanet, 88 år gammel. Hans pontifikat var preget av betydelige reformer og en pastoral (omsorgspreget) tilnærming som utfordret etablerte tradisjoner innen Den katolske kirke. Dette førte til både beundring og kritikk – og en del forvirring. Biskop Fredrik Hansen i Oslo katolske bispedømme tror ikke desto mindre at paven vil bli husket som en tydelig stemme:

Han forkynte kristendommens radikale budskap om nestekjærlighet og omsorg for de svake, syke og fattige. Jeg tror det er viktig at vi tar med oss pave Frans’ stadig fokus på vårt ansvar for de svake og nødlidende. Jeg ser trekk i vårt samfunn som peker mot en større kulde og hardhet, for eksempel virker det som det stadig blir mer kriminalitet og fattigdom i Norge. Dette kan og skal kristne gjøre noe med. Den neste paven vil forhåpentligvis understreke dette og tale klart om vår tro på Jesus.

Nå begynner en ny tid, med en ny pave i Roma. Biskop Hansen er ikke alene om å mene at kristendom i tydelig og klar form både trengs og etterspørres.

H.E. biskop Fredrik Hansen.
Foto: Heiko Junge / NTB / POOL

Det skjer betydelige skifter i det religiøse fundamentet i Norge og Europa. Islam er den raskest voksende religionen i Europa, hovedsakelig drevet av innvandring og høyere fødselsrater blant muslimer sammenlignet med den øvrige befolkningen. Konverteringer til islam skjer i noe mindre skala, og helst blant kvinner.

Protestantismen i Europa har over flere tiår vært i tilbakegang, spesielt i Vest-Europa, som følge av økende sekularisering. I 2010 utgjorde protestanter omtrent 19 % av Europas kristne befolkning, men denne andelen har vært synkende. I Tyskland, som tidligere hadde et protestantisk flertall, har andelen protestanter falt fra 59 % i 1950 til under en tredjedel i 2019. Lignende trender er observert i andre vesteuropeiske land.

Påsken som forsvant

Disse tendensene setter sitt tydelige preg på samfunnslivet. Påsken, den viktigste høytiden i det kristne kirkeåret, ble i år for det meste ignorert av det offentlige Europa. Stats- og regjeringssjefer glimret med sitt fravær. Kong Charles, overhodet for den engelske kirke, benyttet sin påskehilsen til å innlemme både jødedom og islam. Også i Den norske kirke har det vært eksempler på innslag av islam og endog politiske budskap i påskefeiringen. Utspillene har vakt kritikk, blant troende så vel som ateister, som mener at de utvanner høytidens egentlige budskap og alle skikker og tradisjoner tilknyttet denne. Offentlighetens antipati overfor kristne høytider er nemlig i åpenbar utakt med stemningen blant folk flest. Der er en voksende lengsel etter tro i befolkningen. Et behov for å bevare kristne tradisjoner og verdier. England og Frankrike så tusener av mennesker, spesielt unge menn, som lot seg døpe i katolsk kirke denne påsken.

Biskop Hansen kan bekrefte tendensen:

Det er mye i den åndelige lengsel vi ser hos mange unge som sier noe om vårt samfunn og hvor vi er på vei. Samfunn uten fundament, samfunn uten tydelige verdier, og samfunn som har glemt hva det ble tuftet på, vil oppleve vanskeligheter og lett bli forvirret og usikkert.

Tilbake til røttene

Rotløse tider sender naturlig nok folk ut på jakt etter røttene. Til tross for en tid preget av sekularisering, merker biskop Hansen en stille, men tydelig bevegelse tilbake mot troen – Den opprinnelige kristentroen, som Hellig-Olav innførte, som reiste Nidarosdomen og frembrakte våre norske helgener:

 Alle våre menigheter melder om økt interesse for våre introduksjonskurs om katolsk tro, og flere av menighetene har høyere tall voksendåp og konversjoner. Jeg sitter med inntrykk av at de som kommer, søker sannhet, en tydelig forkynnelse og morallære, og Den katolske kirkes historie og tradisjon. Mange trekkes til vår liturgi, våre gudstjenester. De preges av en verdighet og høytidelighet, og bygger på Kirkens lære, historie, og 2000-årige tradisjon.

Tall fra Vatikanets statistiske årbok viser at Den katolske kirke i Europa vokser, selv om det skjer langsommere enn i Afrika og Asia. I Norge har Kirken vokst betraktelig de siste to tiårene. Fra 2005 til 2023 har det registrerte medlemstallet i Oslo katolske bispedømme mer enn doblet seg. Denne veksten skyldes hovedsakelig innvandring fra katolske land, men også en økende interesse for katolsk tro og praksis blant nordmenn.

Pave Frans’ bortgang inntraff i en tid hvor det sekulariserte Vesten later til å ha fått løpe linen ut. Begynner vi nå på veien tilbake?

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.