Arbeidsgivere i bygge- og malerbransjen avslører systematisk og økende spekulasjon med falske sykemeldinger fra leger i utlandet.

• EØS-avtalen gjør det mulig for utlendinger å være «syke» i andre land, med betaling fra norske arbeidsgivere og NAV.
• Det antydes at utlendingene kjøper falske sykemeldinger i hjemlandet.
• Penger strømmer inn fra Norge, mens utlendingen kan jobbe i andre land uten risiko.
• Sykepengene kan mottas i inntil ett år om gangen, etter bare få ukers arbeid i Norge.
• De norske firmaene er redde for å bestride kravene fordi det er vanskelig å dokumentere.

Avisen Fremover i Narvik har vært i kontakt med et stort antall sjefer i bygnings- og malerbransjen i dekningsområdet sitt.

Samtlige melder om store problemer med utenlandske arbeidstakere, men ingen av dem vil stå frem i avisen. Da risikerer de at ingen utlendinger vil jobbe for dem, og det er stor mangel på arbeidskraft.

Lederne beskriver en fortvilet situasjon og en stigende trend med spekulasjon i sykemeldinger. De mener «sykepenge-galoppen» startet for et par år siden. Det har angivelig skjedd et generasjonsskifte som har gjort arbeiderne mer kyniske.

Reiser hjem og skaffer sykemelding

– Vi er fortvilet, sier en leder i et mellomstort håndtverkerfirma.

Hvis fremmedarbeiderne ikke får sykemeldinger fra norske leger, drar de til hjemlandet. Slike sykemeldinger må godtas av NAV så lenge de er skrevet av en autorisert lege og inneholder nødvendig informasjon. Men de kan likevel være falske.

En av lederne Fremover har intervjuet, forteller om sykepengeutgifter på mellom 500.000 og 700.000 i vinter.

Arbeidsgiveren plikter å betale sykepenger de første 16 dagene, etter dette tar norske skattebetalere over, gjennom NAV.

– Betyr dette at de kjøper falske sykemeldinger i hjemlandet? spør journalist Roger Danielsen.

– Ja, det er vel det som skjer. Enkelte bedriver et kynisk og kalkulert spill som handler om å jobbe mest mulig i høysesongen om sommeren og høsten, noe som legger grunnlaget for en senere utbetaling av sykepenger. Det er åpenbart at enkelte planlegger dette. De vil ha mest mulig overtid og maks arbeidstid. Når vinteren kommer, så vil de få normal arbeidstid på 160 timer i måneden, og da kommer sykemeldingene.

Arbeidsgiveren antyder at noen av de ansatte kan arbeide andre steder i Europa, mens pengene fra Norge strømmer inn.

En annen nevner også at fremmedarbeidere gjerne setter skatten lavest mulig før de forlater Norge – til 10 prosent. Restskatten vil de i praksis aldri måtte betale.

Vil ikke stigmatisere

Ett av EØS-landene er versting, ifølge intervjuobjektene.

Men journalisten legger bånd på seg:

– For å unngå å stigmatisere dyktige, trofaste og flinke arbeidere, velger Fremover ikke å fortelle hvilke europeiske land brorparten av dem som utnytter systemet, kommer fra.

Spesialiserte firmaer i utlandet hjelper fremmedarbeiderne med alt av papirer og kontrakter opp mot arbeidsgiveren og norske myndigheter, og dette inkluderer sykemeldinger.

I ytterste konsekvens kan en utenlandsk arbeider være sykmeldt i ett år, såfremt han har arbeidet i Norge og har tjent grunnbeløpet i folketrygden, 62.014 kroner. I tillegg må vedkommende ha jobbet i minst fire uker før han ble sykemeldt, skriver Fremover.

Etter et år kan arbeideren fritt reise tilbake til Norge og jobbe i et halvt år for å opparbeide nye pensjonsrettigheter. Dette åpner for ny sykemelding i inntil ett år. Fremover skriver at også ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) utnyttes:

Hvis Nav godkjenner det, kan personen få AAP utbetalt mens han bor utenlands. Etter AAP kan man bli uføretrygdet, hvis man fortsatt har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.

Utvidet juleferie med sykemelding

– Nylig fikk vi fem sykemeldinger på én og samme dag fra fem arbeidere fra samme land. Det ble 16 dager med sykepenger som vi måtte betale til hver av dem, totalt 80 dager. Det var tøft for oss. Vi hadde knapt nok råd til å betale ut lønn til oss selv, forteller arbeidsgiveren.

En annen arbeidsgiver forteller om en ansatt som spurte om han kunne forlenge juleferien, men fikk avslag. Dagen etter kom det inn sykemelding. En annen forteller om noe lignende.

– Fastlegen i kommunen her nektet å gi sykemelding til en ansatt hos oss. Tre dager senere hadde han reist til hjemlandet, og da kom det sykemelding derfra.

Måtte slå seg konkurs

Arbeidsgiverne forteller at de er nødt til å være forsiktige med å bestride sykemeldingene, da det kan føre til problemer i ettertid.

En leder forteller at han vet om et stort selskap i Troms som ikke hadde annet valg enn å slå seg konkurs for å bli kvitt ansatte som utnyttet systemet.

En maskinentreprenør i Narvik mottok trusler fra ansatte da han ville bestride sykemeldinger. De skulle hyre en leiemorder og ta livet av ham. Politiet måtte kobles inn.

Utlendingene vet at de får jobb på dagen hos konkurrenter i Narvik, så de frykter ikke oppsigelse.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Kjøp «Europas underlige død»!