Andreas Bergh. Foto: Fredrik Eriksson / IFN.

Den demografiske utviklingen i Sverige, med lave fødselstall, eldre befolkning og mange innvandrere som står utenfor arbeids­markedet, truer svensk økonomi og skaper en tung forsørgelses­byrde – det sier den frem­stående svenske sosial­økonomen Andreas Bergh til Tidningen Näringslivet (TN).

Det blir stadig færre som skal forsørge stadig flere, og det går ikke, konstaterer Bergh, som er forsker ved Institutet för Näringslivsforskning (INF) og dosent ved Nationalekonomiska institutionen på universitetet i Lund, og blant annet studerer velferdsstatens økonomi. Det finnes ikke egentlig noen løsning, men en konsekvens blir kutt i pensjonene, advarer han.

Sveriges demografi gjør at vi står overfor en sosial krise. Sosialøkonomen Andreas Bergh mener at folk kan bli nødt til å jobbe til de er 75 år, samtidig som pensjonene risikerer å bli kuttet. «Hvis det ser tøft ut i dag, er det ingenting sammenlignet med hvordan det kommer til å bli,» sier han til TN.

Det er stadig flere som står permanent langt utenfor arbeidsmarkedet:

Allerede i dag sliter Sverige med at folk står utenfor arbeidslivet og må forsørges av andre på en eller annen måte. Arbeidsledigheten er rekordhøy, og gruppen som står langt fra arbeidsmarkedet, vokser og utgjør nå 70 prosent av de arbeidssøkende. Denne trenden er synlig i alle grupper: personer født i Sverige og i utlandet, kvinner og menn, unge og gamle, lavt- og høytutdannede.

Det skaper en stadig større byrde på dem som rent faktisk jobber:

Samtidig ropes det varsko om køer i helsesektoren, mangel på arbeidskraft og at vi kan bli nødt til å jobbe lenger opp i alderdommen for å få endene til å møtes. I tillegg viser tall at problemet forsterkes av at mange som går ut av skolen i niende klasse, gjør det uten å være kvalifisert for videregående skole, noe som gjør det vanskeligere å få jobb.

Problemet er todelt: Synkende fødselstall resulterer i en aldrende befolkning der flere står utenfor arbeidsstyrken, og mange i normalt arbeidsfør alder er ikke kvalifisert for arbeidsmarkedet.

Det er ikke stort annet man får gjort med dette enn å tilpasse seg situasjonen, sier Bergh, som mener at problemet ikke har noen løsning.

«Så det er egentlig bare å regne med ganske høy arbeidsledighet blant grupper med lavere utdanning, hvorav mange er utenlandsfødte, i forsørgelsesbyrden fremover», sier han.

For å få de offentlige budsjettene til å gå opp, må det kuttes i pensjoner:

– Det er mange ting som kan gjøre at vi sliter på en eller annen måte. Det ene er at pensjonssystemet automatisk tilpasser seg, det vil si at hvis vi får dårligere inntektsvekst, så blir pensjonene litt lavere. Jeg håper at politikerne vil la dette skje, for det betyr også at det er et ganske sterkt insentiv til å jobbe lenger og utsette pensjoneringen, sier Andreas Bergh.

Det er ikke urimelig at folk må jobbe til de er 75 år, kommenterer Bergh.

Man må spare penger selv og stole på familien, anbefaler sosialøkonomen:

Et annet alternativ som helt sikkert vil bli realisert i fremtiden, er at folk får lov til å spare selv til en viss grad. De kan legge til side til alderdommen og supplere med private forsikringer og stole på barna sine, sier han.

– «For den yrkesaktive generasjonen blir det vanskelig både som skattebetalere og som pårørende til eldre og personer over 50 år,» sier han.

Det blir ingen kollaps, det blir bare generelt tøffere tider, konkluderer Bergh.

Norge befinner seg i en lignende situasjon som Sverige, om enn Norge har hatt noe lavere innvandring og ellers har Oljefondet som reserve.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) advarte allerede i 2006 om at hele den norske oljeformuen kan gå tapt som følge av lav yrkesdeltagelse blant innvandrere.

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.