Joe Biden tok feil i hver eneste utenrikspolitiske beslutning som president

Ærlig talt. Vi politikere holder ofte tilbake, jeg mer enn mange, men ikke i dag, skriver Erna Solberg på Facebook.

Hun legger til et bilde av seg selv der hun ser rett inn i kameraet, og vi blir minnet om læreren vi fryktet på barneskolen, som fikk oss til å skjelve i buksene når hun så ned på oss med herskesyke øyne bak tykke briller.
Erna Solberg er som den læreren, men dessverre er hun en av Norges mektigste politikere.

Den tidligere statsministerens tirade taler for seg selv. Trump, bla bla bla bla bla bla, og det samme gjør hennes kommentar: – Vi politikere holder ofte igjen, jeg mer enn mange.

Noe som på sett og vis er sant, bortsett fra at de holder igjen på absolutt alt som ødelegger for Norge og nordmenn som Solberg og resten av de maktsyke politikerne på Løvebakken har vært ansvarlig for å skape i over femti år.

Og de samme politikerne har holdt igjen i fire år om Joe Bidens skadelige politikk, som nesten ødela Amerika og gjorde verden til et farligere sted. Nå når Trump er tilbake, begynner de igjen å snakke om USAs president. Det burde få enhver nordmann til å våkne opp og se at deres «ledere» ikke ønsker det beste for landet og dets folk, hverken i Norge eller i USA.

Ærlig talt, Erna, du burde slutte å skolere oss og heller vende blikket mot Norge, så du kan se resultatet av din politikk, som har gjort uopprettelig skade på vårt en gang så vakre land. Å, det glemte jeg. Det er jo ikke vårt land. Det var dét du sa, for du holder aldri kjeft når du fremmer dine radikale tanker, og du mente det tydeligvis.

Kommer du til å huske Hitler hvis du møter Donald Trump i nær fremtid, Erna? Kanskje du og andre i Norge burde tone ned heksejakten mot Trump, Elon, Hegseth og hans team. It may come back and bite you in the ass.

Biden og Harris skapte ikke fred med styrke, de gjorde det motsatte

I juni 2024 publiserte Polaris National Security en tidslinje over de 105 største utenrikspolitiske fiaskoene under Joe Biden og Kamala Harris’ presidentskap.

Polaris skriver at vi aldri i vår fantasi hadde trodd at Biden-Harris’ presidentskap ville desimere USAs makt og innflytelse så raskt og så drastisk som han gjorde.

Fra den katastrofale og kaotiske tilbaketrekningen fra Afghanistan og ettergivenheten overfor Iran, til å stenge ned amerikansk energi og samtidig gi grønt lys for russiske rørledninger, har Biden-Harris-administrasjonen styrket og beriket våre fiender på alle områder.

Polaris skriver at det var et vanskelig arbeid, men de klarte å sette sammen en liste over utenrikspolitiske fiaskoer til de verste 105. Den er lang, like lang som de fire årene amerikanerne og verden måtte tåle under det som uten tvil er det verste presidentskapet i amerikansk historie.

Planen var å plukke ut de verste til denne artikkelen, men det går en rød tråd gjennom Biden-Harris’ utenrikspolitiske fiaskoer som gir oss en klar forståelse av hvordan deres administrasjon ~~sannsynligvis~~ var ansvarlig for både krigen i Ukraina, terrorangrepet på Israel og den generelle uroen i Midtøsten.

Mange av dem har vi glemt, og derfor er det viktig å få det ned på papiret. Tenk bare på at listen ikke inkluderer Biden-Harris’ innenrikspolitiske fiaskoer, og heller ikke de siste seks månedene av presidentperioden. Vi må takke vår lucky star for at Kamala Harris ikke vant og at Donald Trump er vår president.

Document er det eneste mediet i Norge som har hatt en grundig dekning av Biden-administrasjonens fiasko i de fire lange årene han var president. Norske liberale medier burde skamme seg, og det burde Erna Solberg og hennes comrades også.

De 105 største utenrikspolitiske fiaskoene under Biden-Harris’ presidentskap

Alle hendelsene inkluderer kilder til ulike aviser i USA, blant annet New York Times, Politico, Washington Post, Wall Street Journal, Reuters, New York Post og andre.

Dato 15. august 2021. Presidenten og visepresidenten møtte sitt nasjonale sikkerhetsteam og høytstående tjenestemenn for å høre oppdateringer om situasjonen i Kabul og Afghanistan. Kilde: Wikimedia Commons.

Overgangsperiode: Biden setter sammen et «drømmelag» for nasjonal sikkerhet

Utnevnelser inkluderer Obama-Clinton-allierte som Antony Blinken, til tross for advarsler om at han ikke bare var «ukvalifisert», men også «farlig for USA» (senator McCain, 2014) og at Biden tok feil i nesten alle større utenrikspolitiske og nasjonale sikkerhetsspørsmål de siste fire tiårene» (Bob Gates, 2014).

Senator Marco Rubio advarte med rette om at Bidens kandidater, som John Kerry og Jake Sullivan, gikk på Ivy League-skoler, har sterke CV-er, deltar på alle de riktige konferansene og vil være høflige og ordentlige forvaltere av USAs tilbakegang.

20. januar 2021: Stopper Keystone-rørledningen og føderal oljeboring

President Biden innledet et korstog mot tradisjonell energi fra dag én, og trakk tilbake Keystone XL-rørledningen og forbød olje- og gassboring i føderale land- og vannområder. Tiltakene fjernet tusenvis av amerikanske arbeidsplasser, økte prisen på bensin og gjorde Europa mer avhengig av russisk energi. Nabolandet Canada ble rasende, og Trudeau uttrykte sin sterke skuffelse overfor Biden.

21. januar 2021: President Biden kunngjør USAs retur til WHO

Trump-administrasjonen gikk ut av WHO i 2020. Bidens beslutning ble tatt uten krav om at WHO skulle gjennomføre reformer og forbedringer, og kom etter at de ikke hadde gjort grundig nok etterforskning av Kinas håndtering av pandemien og Dr. Tedros’ tette samarbeid med myndighetene i KKP.

26. januar 2021: Biden-administrasjonen bekrefter intensjon om å åpne PLO-kontor

Biden-administrasjonen ville gjenåpne diplomatiske representasjoner, inkludert Det palestinske frigjøringskontoret i Washington, til tross for PLOs fortsatte hyllest av anti-israelsk vold gjennom «pay to slay»-programmet og «martyrfondet». Tiltaket krevde en dispensasjon fra Anti-Terrorist Act fra 1987, som slår fast at PLO og dets tilknyttede organisasjoner er en terroristorganisasjon og ikke bør ha fordel av å operere i USA.

3. februar 2021: Forlengelse av den nye START-avtalen

Ny START-avtale (Strategic Arms Reduction Treaty) er en kjernefysisk nedrustningsavtale mellom USA og Russland.

Bidens utenriksdepartement ga umiddelbart Moskva en seier ved å forlenge avtalen med fem år uten noen betingelser for å sikre russisk etterlevelse eller USAs mulighet til å inspisere lagrene, håndheve gjennomføringen av avtalen eller overvåke Russlands kjernefysiske stilling.

4. februar 2021: Slutt på støtten til den saudiske offensiven i Jemen

President Biden kunngjorde at USAs støtte til Saudi-Arabias militæroffensiv i Jemen ville opphøre, og understreket den humanitære katastrofen og den strategiske fiaskoen i konflikten. Dette var en klar irettesettelse av en av USAs viktigste partnere, og markerte Bidens lovede «strategiske nedgradering» av et forhold som er avgjørende for å demme opp for Irans planer om regionalt hegemoni.

6. februar 2021: Kansellering av asylsamarbeidsavtalene

President Biden kansellerte samarbeidsavtalen med El Salvador, Guatemala og Honduras bare 16 dager etter at han tiltrådte som president, uten noen plan for å erstatte dem. Avtalene om «trygge tredjeland», som ble etablert i 2019 av Trump, krevde at asylsøkere først måtte søke tilflukt i disse mellomamerikanske landene før de kunne søke i USA. Den brå kanselleringen uten et klart alternativt rammeverk førte til en kraftig økning i migrasjonen, noe som bidro til den verste grensekrisen i USAs historie.

8. februar 2021: Gjeninntreden i FNs menneskerettighetsråd

President Biden instruerte utenriksdepartementet om å engasjere seg umiddelbart og robust i rådet igjen, til tross for at menneskerettighetsforbrytere fortsatt er medlemmer og at rådet nekter å gjøre noe med sin systematiske anti-israelske partiskhet ved å fjerne punkt 7 på dagsordenen. Til tross for USAs tilstedeværelse har rådet vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Israel (godt over 100) enn Kina, Russland, Iran, Cuba, Syria, Nord-Korea og Venezuela til sammen, og antallet ikke-demokratier med medlemskap i rådet har økt.

12. februar 2021: Biden opphever terrorstemplingen av houthiene i Jemen

Biden-administrasjonen opphevet offisielt betegnelsen av de iranskstøttede houthiene i Jemen som en global terrororganisasjon, eller Specially Designated Global Terrorist (SDGT). Dette var åpenbart en fiasko, ettersom Biden-administrasjonen senere gjeninnsatte houthiene på SDGT-listen. Det var nok en klar strategisk feil: Ettergivenhet førte til en rekke houthi-angrep uten sidestykke mot maritime fartøyer i Rødehavet og Adenbukta, samt mot amerikanske styrker som forsvarte kommersiell skipsfart.

17. februar 2021: Biden avviser statsminister Netanyahu

I mer enn tre uker etter Bidens innsettelse nektet han å ringe USAs nærmeste allierte i Midtøsten, noe som skapte uro i Jerusalem. Dette understreket hans antipati for Israels leder, noe som skulle bli enda tydeligere i løpet av hans presidentperiode.

18. februar 2021: Gjenopptok forhandlingene med Iran

Biden-administrasjonen kunngjorde at de ville gjenoppta diplomatiet med Teheran uten forhåndsbetingelser, og tilbød seg formelt å gjenoppta atomvåpenforhandlingene. Det at man valgte å gjenoppta forhandlingene etter Irans gjentatte brudd på JCPOA (atomvåpenavtalen med Iran), fortsatte støtte til terrorisme og regional destabilisering, signaliserte begynnelsen på en konsesjonsdrevet tilnærming som bare har oppmuntret Irans ondsinnede aktiviteter og fremmet landets atomvåpenprogram.

18. februar 2021: Biden trekker tilbake Trumps gjenoppretting av FN-sanksjoner mot Iran

I et forsøk på å bane vei for en retur til JCPOA (atomvåpenavtalen) opphevet Biden-administrasjonen FN-sanksjonene mot Iran som ble innført på grunn av landets betydelige mislighold av forpliktelsene under avtalen. Opphevelsen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231 hadde gjeninnført FNs våpenembargo mot Iran, som forbød landet å levere våpen til Russland og andre land eller terrorgrupper.

18. februar 2021: Opphevelse av reiserestriksjoner for iranske diplomater

Biden-administrasjonen opphevet restriksjonene som begrenset iranske diplomater til en liten radius rundt FN-hovedkvarteret i New York City, i et forsøk på å komme Teheran i møte i forkant av JCPOA-forhandlingene. Tiltaket ble gjennomført uten å sikre noen innrømmelser, og USA ga ensidig avkall på sin innflytelse til fordel for feilslåtte forhandlinger. Det utløste også alarm i Washington på grunn av Irans veldokumenterte forsøk på å myrde høytstående amerikanske tjenestemenn og forsøk på å kidnappe og drepe amerikanske statsborgere.

19. februar 2021: Biden-administrasjonen slutter seg til Paris-avtalen igjen

President Biden reverserer Trumps tilbaketrekning fra klimaavtalen, til tross for dens fatale mangler. Selv under svært gunstige forutsetninger og med streng håndhevelse og umiddelbar implementering, ble avtalen anslått å redusere den globale temperaturen i 2100 med bare 0,17 °C. Trump fastslo at Paris-avtalen ville koste USA milliarder i tapt BNP og millioner av arbeidsplasser.

19. mars 2021: Blinken/Sullivan klarer ikke å stå opp mot KKPs tirader mot USA

Under samtalene mellom USA og Kina i Alaska rakket Kinas utenriksminister Wang Yi åpent ned på USA foran topptjenestemenn fra Biden, og skjelte dem ut i en tirade. Han sa at USA ikke har kvalifikasjonene til å møte Kina fra en styrkeposisjon, at landet ikke tjener som et forbilde for andre, og at Kinas framvekst er ustoppelig. Yang anklaget USA for å oppmuntre andre land til å angripe Kina, og sa at det er viktig for USA å endre sitt eget image og slutte å fremme sitt eget demokrati i resten av verden.

7. april 2021: Gjenopptok finansieringen av UNRWA

Til tross for klare bevis på UNRWAs utbredte antisemittisme, samarbeid med Hamas og promotering av terrorisme, gjenopptok Biden finansieringen, uten engang å sikre reformer og innrømmelser. Denne skjebnesvangre beslutningen tok ikke tak i Hamas’ radikalisme og «flyktning»-definisjon, og innebærer at amerikanske skattebetaleres penger ble direkte involvert i Hamas’ krig mot Israel.

14. april 2021, Biden kunngjør tilbaketrekning fra Afghanistan

President Biden ignorerte advarsler fra etterretningstjenesten og Pentagon om de akutte farene ved en fullstendig tilbaketrekning av amerikanske styrker, og gikk videre med en politisk drevet tidslinje symbolsk knyttet til 20-årsdagen for 11. september 2001. Dermed ignorerte han advarsler om at det afghanske militæret ikke ville være i stand til å stoppe en Taliban-framrykning uten amerikansk støtte.

5. mai 2021: Det hvite hus holder EU utenfor om suspensjon av korona-patentet

Biden-administrasjonen ga ikke EU-lederne og NATO-allierte forhåndsvarsel om Det hvite hus’ forslag om å suspendere patenter på covid-19-vaksiner. Avgjørelsen førte til frustrasjon i industrien, som hevdet at opphevelsen av patentbeskyttelsen ville skade den pågående forskningsinnsatsen mot viruset og undergrave produksjonen av vaksiner.

7. mai 2021: Gjentar tilliten til diplomatiet med Moskva

Etter at russiske hackere fra REvil-syndikatet stengte ned Colonial Pipeline med et ransomware-angrep og tvang alle rørledningsoperasjoner til å stoppe, bekreftet en tjenestemann i Det hvite hus at president Biden tror på diplomati med Putin for å håndtere disse typene av virusangrep fra Russland som krever løsepenger.

19. mai 2021: Frafall og opphevelse av sanksjoner mot Nord Stream 2

Biden-administrasjonen nektet å innføre sanksjoner mot et selskap og dets administrerende direktør som bygget den russiske gassrørledningen NS2, i et misforstått forsøk på å reparere forholdet til Tyskland. Dette var et klart brudd med Blinkens forsikringer til Senatets utenrikskomité om at han var «fast bestemt på å gjøre alt vi kan for å forhindre ferdigstillelsen» av NS2 under høringen i forbindelse med hans utnevnelse.

28. mai 2021: Kutt i forsvarsutgiftene i budsjettet for 2022

I motsetning til økningen på 20 prosent i budsjettet for andre formål enn forsvaret og milliarder av dollar i andre utgifter som ikke har med nasjonal sikkerhet å gjøre, foreslo Biden-administrasjonen et svakt forsvarsbudsjett som ville redusere USAs nasjonale forsvar.

1. juni 2021: Avslutning av «Bli i Mexico»-politikken

Alejandro Mayorkas kunngjorde at Migrant Protection Protocols, en policy som ble innført under Trump-administrasjonen for å forhindre asylmisbruk ved å kreve at immigranter må vente på asylhøringer i Mexico, skal opphøre. Avviklingen av «Remain in Mexico»-politikken førte til en rask økning i ulovlige grensepasseringer og belastet asylsystemet med etterslep og forsinkelser i saksbehandlingen.

4. juni 2021: Beordrer utenriksdepartementet til ikke å referere til Abraham-avtalen

I et tilsynelatende forsøk på å redusere Trumps prestasjoner, frarådet Biden-administrasjonen tjenestemenn å referere til «Abraham-avtalene», ifølge e-poster fra utenriksdepartementet. Navnet ble erstattet av begrepet «normaliseringsavtaler» i talepunkter, dokumenter, uttalelser og offisiell kommunikasjon. Ryktene om endringen dukket først opp i begynnelsen av april, da talsmann Ned Price i utenriksdepartementet ved flere anledninger nektet å bruke betegnelsen «Abraham-avtalene» da han ble presset av journalister.

6. juni 2021: Kamala Harris’ grensetur irriterer allierte

Etter at president Biden utnevnte Kamala Harris til innvandringssjef og sendte henne til Mellom-Amerika, sa president i Guatemala, Alejandro Giammattei, til visepresidenten at Biden-administrasjonen er ansvarlig for kaoset ved den sørlige grensen. Han peker spesielt på president Bidens løfte om å sikre familiegjenforening, og oppfordrer Det hvite hus til å innføre strengere straffer for menneskesmuglere.

9. juni 2021: Biden trekker tilbake sitt løfte om kinesiske spion-apper

President Biden trekker tilbake Trumps dekreter som forsøkte å forby nye nedlastinger av farlige kinesiske spionasjeplattformer som WeChat og TikTok. Biden lovet at handelsdepartementet ville sette i gang en «evidensbasert» evaluering av apper med kinesiske forbindelser som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, og iverksette tiltak etter behov basert på disse vurderingene. Dette gjorde det mulig for TikTok-brukerne å øke kraftig, og KKP-spionasjen mot amerikanere kunne fortsette med uforminsket styrke.

10. juni 2021: Gir Iran ensidige sanksjonslettelser

Noen dager før de «indirekte samtalene» om Irans atomvåpenprogram i Wien (fordi Iran insisterte på mellommenn), opphevet Biden-administrasjonen på forhånd sanksjonene mot tre iranske tjenestemenn og to selskaper som hadde lagt til rette for Irans oljeindustri.

Selv om talsmann Ned Price i utenriksdepartementet insisterte på at det ikke var noen som helst forbindelse mellom denne forsonende gesten og atomvåpenforhandlingene, var dette et tydelig signal til Teheran om at USA var villig til å lette på sanksjonene i bytte mot at landet gikk tilbake til å overholde JCPOA.

16. juni 2021: Fortelle Putin hva som er «off limits» i cyberangrep

President Biden ga Putin en liste over 16 enheter som Moskvas cyberangrep ikke skulle rettes mot, og antydet at de som ikke sto på listen, ville bli tolerert eller få minimale tilbakeslag. Deretter nektet han å si at han i det hele tatt ville vurdere militære aksjoner som svar på russiske ransomware-angrep.

18. juni 2021: Fryser militærbistanden til Ukraina

Det hvite hus suspenderte 100 millioner dollar i militær bistand til Kiev etter at Russland forsikret Washington om at de ville stanse aggressive troppebevegelser nær Ukrainas grense før et toppmøte mellom Biden og Putin. Tjenestemenn i USAs nasjonale sikkerhetsråd sa at de ville gi pakken,som inkluderte missiler og tunge våpen til Ukraina hvis Russland invaderte, ikke på forhånd for å avskrekke en invasjon.

28. juni 2021: Biden gir Colombias president en kald skulder

Biden ringte ikke lederen for USAs nærmeste søramerikanske allierte før i juni, over et halvt år etter at han ble president. Denne forsømmelsen skapte frustrasjon i Bogotá på et tidspunkt da Colombia sto overfor betydelige interne utfordringer, inkludert omfattende protester, økonomisk ustabilitet og pågående vold fra væpnede grupper. President Duque hadde uttrykt ønske om et sterkere bilateralt samarbeid, men i mangel av amerikansk engasjement styrket Colombia sine økonomiske og politiske bånd til Beijing.

1. juli 2021: Nedleggelse av Bagram Air Base, en viktig og tungt befestet strategisk base

Midt på natten forlot amerikanske styrker plutselig Bagram Airfield i Afghanistan uten å varsle den afghanske kommandanten på forhånd. Etter at afghanske militære ledere hadde slitt med å garantere sikkerheten på basen, som inneholdt mellom 5000 og 7000 fanger, deriblant militante talibanere, benyttet mobben anledningen til å plyndre brakker og lagertelt.

11. juli 2021: Biden-administrasjonen bagatelliserer Cuba-protester

Etter at et rekordstort antall cubanere tok til gatene for å protestere mot regimets brutalitet og vanstyre, var Biden-administrasjonen tause i timevis mens venstreorienterte grupper som Black Lives Matter uttrykte solidaritet med regimet. I ettertid har Bidens utenriksdepartement feilaktig karakterisert protestene som at de var over økende koronasmitte og dødsfall snarere enn krav om frihet etter flere tiår med kommunistisk tyranni.

20. juli 2021: Ber Kiev om å holde tilbake kritikk av rørledningspolitikken

Bak lukkede dører ba Biden-administrasjonen ukrainske tjenestemenn om å slutte å kritisere Bidens avtale med Tyskland om å fortsette russiske gassleveranser, og om ikke å diskutere detaljer med Kongressen. Amerikanske tjenestemenn skal ha truet ukrainske kolleger ved å antyde at det ville skade det bilaterale forholdet om de gikk offentlig ut med sin motstand mot avtalen.

15. august 2021: Taliban løslater al-Qaida og tusenvis av fanger

Etter å ha erobret Bagram Air Base og Pul-e-Charkhi-fengselet løslot Taliban opptil 7000 fanger, inkludert mange høytstående al-Qaida-agenter fra en celleblokk med maksimal sikkerhet. Fangene, som tidligere hadde vært holdt fanget av amerikanske styrker, var kjent som noen av Talibans mest hardbarkede krigere og ivrige etter å true afghanske borgere så vel som USAs sikkerhet. Samme dag informerte USAs forsvarssjef Mark Milley Kongressen om at en militær vurdering av risikoen for at terrorgrupper skulle gjenoppstå i Afghanistan, ville bli økt på grunn av hendelsene.

18. august 2021: Biden lyver gjentatte ganger om forholdene i Afghanistan

Etter å ha satt en vilkårlig frist for tilbaketrekning, fikk Taliban raskt kontroll over alle provinsene unntatt noen få. Med amerikanske borgere på full retrett mellom 13. og 16. august etterlot Biden-administrasjonen dem bak fiendens linjer, etterlot enorme mengder med militært utstyr og utløste en flyktningkrise med tusenvis av desperate som forsøkte å flykte.

Etter disse hendelsene unngikk Joe Biden pressen, viste ingen anger for sin beslutning og løy direkte til det amerikanske folk. I sitt beryktede intervju med George Stephanopoulos hevdet han at tilbaketrekningen ikke kunne ha vært håndtert «bedre på noen måte», og at «ingen feil» var blitt begått.

Biden bagatelliserte afghanere som falt i døden fra amerikanske fly og sa at «det var for fire dager siden, fem dager siden» og derfor ikke noe å snakke om. Han fortalte flere løgner, som at ingen forventet at det afghanske militæret ville være ute av stand til å stoppe en Taliban-framrykning, at hans militære rådgivere ikke oppfordret ham til å beholde amerikanske tropper der, at Taliban samarbeidet med amerikanske borgere som forsøkte å forlate landet, at NATO-allierte var enige i hans tilnærming, og at al-Qaida var blitt utslettet i Afghanistan.

August-september 2021: Vestlige ledere reagerer med forferdelse

Vestlige ledere [minus Norge] reagerte med harme og skuffelse over Biden-administrasjonens inkompetanse. Tysklands leder Armin Laschet uttalte at Bidens handlinger gjorde grunnleggende skade på Vestens politiske og moralske troverdighet. Tsjekkias president Miloš Zeman hevdet at Bidens beslutninger var basert på feighet.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt gikk hardt ut og kritiserte Bidens totale mangel på konsultasjoner om tilbaketrekningen. Den britiske forsvarsministeren Ben Wallace avviste også Bidens talepunkter om USAs antiterroroppdrag: – Selvfølgelig vil al-Qaida sannsynligvis komme tilbake, sa Wallace. Og lederen for den britiske forsvarskomiteen, Tobias Ellwood, sa: – Hva skjedde med «America is back»?

Typiske reaksjoner i Norge etter den fatale tilbaketrekningen var å legge skylden på Trump.

Afghanistan, Kabul | Historieprofessor: – Trumps avtale med Taliban var et veikart til overgivelse

25. august 2021: Biden hjelper kinesiske Huawei

Til tross for at Biden lovet å beskytte amerikansk teknologi, godkjente han lisenser verdt hundrevis av millioner dollar for Huawei. På grunn av dette ble Kinas svartelistede telekomselskap kvalifisert til å kjøpe chips til sin bildel-industri og få tilgang til råvarer som kan skade USA.

26. august 2021: Bidens tilbaketrekning etterlater Kabul i kaos

En ISIS-K-selvmordsbomber utnyttet kaoset på Hamid Karzai-flyplassen til å drepe 170 sivile afghanere og 13 amerikanske soldater. En direkte konsekvens av Bidens nasjonale sikkerhetsteams katastrofale beslutninger.

29. august 2021: Gjengjeldelsesangrep dreper sivile, ikke terrorister

Et amerikansk droneangrep mot ISIS-K dreper ti sivile, inkludert sju barn. Kaoset under tilbaketrekningen og at det hastet med å forhindre et nytt angrep, skapte grobunn for dårlige beslutninger.

15. september 2021: Gir Frankrike en «kniv i ryggen»

Biden unnlot å varsle president Macron om at et ubåtprosjekt med Frankrike til en verdi av 37 milliarder dollar ville bli kansellert bare timer før kunngjøringen av sikkerhetspartnerskapet med landet.
Bråket gjorde Paris rasende, og de kalte handlingen en «kniv i ryggen», noe som førte til den første hjemkallingen av en amerikansk ambassadør i fransk historie. President Biden ble tvunget til å be om unnskyldning for den «klønete» oppførselen.

15. november 2021: Bidens forslag om elbiler fremmedgjør Canada og Mexico

President Bidens forslag om et 4500 dollar skattefradrag for elbiler som ville gi forbrukerne fradrag for elbiler produsert av amerikanske fagforeninger, utløste en betydelig motreaksjon fra Canada og Mexico, USAs to største handelspartnere.

Begge landene insisterte på at forslaget var i strid med vilkårene i USMCA-avtalen og ville gjøre stor skade på deres bilindustri. Utspillet, som tydeligvis var utformet for å appellere til fagbevegelsen og arbeidere i delstatene i Midtvesten, overskygget det første toppmøtet mellom de tre landene på mange år.

6. desember 2021: Det hvite hus mislykkes med å flytte vinter-OL

Etter at Det hvite hus ikke klarte å overbevise Den internasjonale olympiske komité om å flytte vinterlekene fra Kina, kunngjorde Biden en diplomatisk boikott av arrangementet. Likevel deltok amerikanske idrettsutøvere i OL, mens Beijing viste sitt autoritære grep ved å sensurere innhold på nettet og arrestere dissidenter.

12. desember 2021: Utsettelse av bistand til Ukraina; igjen

Til tross for bønner fra Kiev holdt Biden-administrasjonen tilbake 200 millioner dollar i militær bistand som et pressmiddel og for å gi mer tid til diplomatiske løsninger med Russland. Tiltaket ble fordømt for å undergrave de ukrainske styrkenes beredskap like før et potensielt russisk angrep. Og det var nettopp det som skjedde med ukrainerne, som led under mangelen på våpen i krigens første dager.

11. januar 2022: Det hvite hus nekter å sanksjonere Nord Stream 2

Etter intenst press fra Bidens topptjenestemenn: Demokratene i Senatet blokkerte Ted Cruz’ lovforslag om å sanksjonere Nord Stream 2 med frysing av eiendeler og reiseforbud for europeiske forretningsfolk som ferdigstiller rørledningen.

Det hvite hus hevdet at lovforslaget ville undergrave det transatlantiske samholdet, at sanksjonene burde bli satt på vent for å straffe en invasjon av Ukraina (ikke for å avskrekke den), og at de først måtte ta i bruk alle diplomatiske muligheter.

12. januar 2022: Biden hyrer «erfaren forhandler» for å avverge krig i Ukraina

President Biden ga viseutenriksminister Wendy Sherman i oppgave å bevare freden i Europa. Sherman forhandlet frem både Joint Framework-avtalen fra 1994 (som tillot Nord-Korea å utvikle atomvåpen) og JCPOA (som tillot Iran å utvikle atomvåpen lovlig innen 2031). Resultatet var ganske forutsigbart.

18. januar 2022: Biden motsetter seg EastMed-rørledningen, men tillater NS2

Biden-administrasjonen trakk brått tilbake støtten til EastMed-rørledningen, som skulle ha levert israelsk og kypriotisk naturgass til Europa via Hellas og Italia når den sto ferdig i 2025.

Dette var et skritt som undergravde europeisk energisikkerhet like før Russlands invasjon av Ukraina, og eliminerte en potensiell mulighet til å kompensere for rundt 12–15 prosent av EUs årlige import av naturgass fra Russland. Samtidig fortsatte Det hvite hus å avvise sanksjoner mot Nord Stream 2.

19. januar 2022: Biden antyder at en «mindre» invasjon er akseptabel

President Biden avsluttet sitt første år i embetet med å antyde at det ville få minimale konsekvenser for Moskva dersom de foretok en mindre invasjon i Ukraina. Uttalelsen vakte bred fordømmelse i Europa (med unntak av Norge) og førte til en sjelden reprimande fra president Zelenskyj, som presiserte at det ikke finnes noe slikt som en «mindre invasjon».

2. februar 2022: Pentagon avskjediger soldater for å nekte å ta vaksine

Etter å ha nektet å etterkomme forsvarssjef Austins vaksinemandat, blir 3000 soldater tvunget ut av den amerikanske hæren. Samtidig hadde militæret rekordstore rekrutteringsproblemer, og det anslås at det vil koste millioner å rekruttere og trene opp nye tjenestepliktige. Ingen amerikanske statsansatte har fått sparken på grunn av tilbaketrekningen fra Afghanistan.

4. februar 2022: Sanksjonslettelser for Iran og for Rosatom kjernekraft

Utenriksdepartementet reverserte en beslutning fra Trump og utstedte sanksjonslettelser for Irans kjernefysiske aktiviteter i et forsøk på å redde atomvåpenavtalen JCPOA. Land og selskaper kunne dermed engasjere seg i Irans atomvåpensektor uten å bli straffet av USA, som ga grønt lys for bygging av to atomreaktorer i Iran av det russiske statseide selskapet Rosatom i en kontrakt på 10 milliarder dollar.

24. februar 2022: Biden mislykkes i å avskrekke russisk invasjon av Ukraina

Etter å ha holdt tilbake militær bistand, nektet å sanksjonere Nord Stream 2, signalisert at en «mindre invasjon» ville få begrensede konsekvenser og gjort utallige diplomatiske tilnærmelser til Moskva, starter Russland sin krig mot Ukraina og invaderer de østlige områdene Donetsk og Luhansk, før de marsjerer mot Kiev. President Biden har mislyktes med en av sine viktigste oppgaver som øverstkommanderende siden 1945: å forhindre erobringskriger på det europeiske kontinentet.

26. februar 2022: Zelenskyj avviser Biden-administrasjonens evakueringstilbud

Etter at amerikanske tjenestemenn ba president Zelenskyj om å evakuere Kiev, avslo han forespørselen med følgende svar: Kampen er her; jeg trenger ammunisjon, ikke skyss. Dette trekket viste en sterk kontrast mellom den ukrainske motstandsbevegelsens mot og Bidens besettelse av retrett.

1. mars 2022: Biden nekter å håndheve oljesanksjonene mot Iran

Data viser at kinesiske kjøp av iransk olje har nådd rekordhøye nivåer, som overgikk en tidligere topp i 2016, da handelen ikke var sanksjonert av USA. På grunn av Bidens nektelse av å håndheve sanksjoner og fortsatte atomvåpenforhandlinger, har den kinesiske importen oversteget 700.000 fat per dag siden januar.

7. mars 2022: Pentagon løslater den andre GITMO-fangen fra amerikansk varetekt

Biden-administrasjonen overførte Guantanamo Bay-fangen Mohammad Ahmad al-Qahtani til Saudi-Arabia. Han var kjent som «den 20. flykapreren», for han skulle være med på 9/11. Biden ignorerte bekymringene for at den troende jihadisten, som har viet sitt liv til å drepe amerikanere, kunne forsøke å gjenoppta terroraktiviteten da han ble løslatt fra amerikansk varetekt.

9. mars 2022: Avviste Polens tilbud om støtte til Ukraina

Biden-administrasjonen avviste Polens forslag om å overføre sine russiskproduserte MiG-29-kampfly for å forsterke Ukrainas flyvåpen mot invaderende russiske styrker, og hevdet at det kunne provosere Russland til å fly kampfly inn i krigssonen.

Utrolig nok sa daværende talsmann for Pentagon, John Kirby, at det «ikke var klart at det fantes en substansiell begrunnelse» for dette forslaget, mens Ukraina forsvarte seg med utdaterte våpen fra sovjettiden. USAs svar fikk Zelenskyj til å spørre: – Hva er det NATO gjør? Blir det styrt av Russland?

10. mars 2022: Nekter Ukraina Patriot luftforsvarssystem

Etter at Russland har bombet et sykehus og drept hundrevis av sivile, nekter Det hvite hus å sende det avanserte luftvernsystemet Patriot til Ukraina, med den begrunnelse at det ville kreve at amerikanske styrker måtte gå inn i Ukraina for å betjene det, et trekk som kunne provosere Russland.

Ikke før 21. desember 2022 gikk Biden med på å sende Patriot-systemet, samtidig som Russland gjennomførte nådeløse luftangrep mot Ukrainas sivile infrastruktur og strømnett. Luftvernsystemet vil ikke være operativt før neste vår, noe som gjør det mulig for Putin å ødelegge skoler, hjem, sykehus og kritisk infrastruktur i mellomtiden.

11. mars 2022: Snakker stadig om tredje verdenskrig

Etter å ha lovet i sin State of the Union-tale at han ikke ville sende amerikanske tropper til Ukraina, utelukket president Biden å håndheve en flyforbudssone over Ukraina og kunngjorde til verden at «vi ikke vil utkjempe den tredje verdenskrig i Ukraina». Bidens unødvendige offentlige meldinger signaliserte ytterligere presidentens dype frykt for militær eskalering.

21. mars 2022: Forsøk på å fjerne IRGC fra terrorlisten

Biden-administrasjonen var nær ved å fjerne Irans revolusjonsgarde fra listen over utenlandske terroristorganisasjoner under forhandlingene om å gjenopplive JCPOA. Dette ville ha vært et ekstraordinært og enestående tiltak med tanke på at IRGC har drept hundrevis av amerikanere, samtidig som Quds-styrken støtter terroristiske styrker i hele regionen.

Men etter at et tverrpolitisk flertall av senatorer uttrykte sterk motstand mot tiltaket gjennom et forslag til instruks fra senator James Lankford, trakk Det hvite hus seg fra planen.

31. mars 2022: Utsettelse av MLRS og begrensning av deres rekkevidde

Etter å ha nektet å gi Kiev flere M270 MLRS rakkettkastere på grunn av frykt for at det ville være provoserende å angripe russisk territorium, ga president Biden til slutt etter for konservativt press og godkjente forespørselen, på betingelse av at Ukraina lovet at de ikke skulle avfyre dem i Russland. «Tredje verdenskrig bryter ikke ut», skriver Polaris.

15. juni 2022: Venter med å sende Harpoon Anti-Ship Missiles

Etter omfattende ukrainsk og konservativt press gikk president Biden til slutt med på å sende Harpoon sjømålsmissiler, men det vil ta flere måneder før de når Ukraina. Det langsomme tempoet i våpenleveransene bidro til at russiske styrker fikk tilgang til flåten og kunne legge tungt press på den østlige Donbas-regionen. Tredje verdenskrig bryter ikke ut.

15. juli 2022: Biden trygler om saudisk oljeproduksjon – og mislykkes

Etter å ha lovet å gjøre Saudi-Arabia til en «paria» i valgkampen, utløste president Biden en global motreaksjon ved å gi en fist-bump til den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman, som godkjente drapet på Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi i 2018.

Det pinlige forsøket på å reparere forholdet til Riyadh kom da Det hvite hus var desperat etter Saudi-Arabias hjelp til å håndtere de stigende oljeprisene før mellomvalget, men nektet å slippe løs innenlandsk produksjon og USAs hundrevis av millioner fat med uutnyttet olje.

3. august 2022: Det hvite hus fraråder Pelosi å besøke Taiwan

Etter at Xi Jinping ba president Biden om ikke å la Pelosi reise til Taipei, og at «de som leker med ilden, vil omkomme ved den», frarådet Det hvite hus henne å besøke øya for å unngå å provosere KKP.

Utrolig nok reiste Pelosi likevel til Taiwan og bekreftet på nytt «USAs urokkelige forpliktelse overfor våre allierte og venner i regionen». Bidens innblanding i Kongressens delegasjon som reiser i utlandet var et ytterligere signal om hans følsomhet overfor Beijings retoriske besluttsomhet.

16. september 2022: Avslår Ukrainas forespørsel om langdistanseraketter

Biden-administrasjonen avslår Kyivs anmodning om flere langdistanseraketter, med en rekkevidde på 300 km, et våpen som er avgjørende for å lykkes med en bredere motoffensiv. Biden konkluderte med at frakt av langdistanseraketter, som ville gi Ukraina nye muligheter til å angripe Krim, ville bli sett på som en stor provokasjon av Moskva, og at det derfor ikke var verdt risikoen.

19. september 2022: Uklar amerikansk politikk overfor Taiwan

For fjerde gang på litt over et år hevder president Biden offentlig at amerikanske styrker vil forsvare Taipei hvis Kina invaderte, et klart brudd med den strategiske tvetydigheten. Uttalelsen blir nok en gang trukket tilbake av tjenestemenn i Det hvite hus, som insisterer på at det ikke er noen endring i USAs politikk. Kommentaren skaper ny forvirring i offentligheten om Biden-administrasjonens holdning.

6. oktober 2022: Engasjerer seg i offentlige samtaler om atomkrig

Biden gikk tilbake på kommentarer han kom med noen dager tidligere, der han for første gang siden Cuba-krisen advarte om at vi sto overfor utsiktene til Armageddon. Etter å ha luftet sin frykt for atomkrig offentlig, sa han til demokratiske givere: – Jeg tror ikke [Putin] vil bruke atomvåpen i Ukraina.

Kommentarene, som ble gitt på et privat arrangement, overrasket selv hans egne seniorrådgivere, som ikke hadde forventet at han skulle komme med sine bekymringer om atomkrig på en partipolitisk innsamlingsaksjon. Kommentarene fikk mye kritikk for å gi indikasjoner på hvordan Moskvas trussel om å bruke kjernefysiske våpen påvirket den amerikanske strategien i Ukraina.

11. oktober 2022: Biden bruker en evighet på å godkjenne luftforsvarsvåpen

Etter at Kiev i ukevis har tryglet om flere luftforsvarsvåpen og russiske tropper har gått over til en mer brutal og vilkårlig taktikk under general Sergej Surovikin, gir president Biden til slutt etter for det konservative presset og går med på å levere avanserte luftvernsystemer til Ukraina. Det vil ta flere måneder før disse ankommer, og inntil da kan de ikke fange opp innkommende raketter. Tredje verdenskrig bryter ikke ut.

12. oktober 2022: Bidens nasjonale sikkerhetsstrategi bommer på målet

Nesten to år etter at Biden tiltrådte, offentliggjorde han endelig sin nasjonale sikkerhetsstrategi og fikk mye kritikk for sitt omfattende fokus på globale utfordringer som klimaendringer og covid-19 i stedet for konkrete sikkerhetstrusler som Irans atomvåpenprogram.

Det mest urovekkende var at offentliggjøringen av strategien ble forsinket etter Russlands invasjon av Ukraina, en indikasjon på at Moskva ikke var identifisert som en stor amerikansk trussel i det opprinnelige utkastet, noe som vitner om manglende fremsynthet. Retorikken i den nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) samsvarer dessuten ikke med finansieringsbehovene til det amerikanske forsvaret.

26. november 2022: Finansdepartementet opphever Venezuela-sanksjonene

Etter at lederne i Saudi-Arabia og Emiratene nektet å svare på Bidens oppfordringer, gikk Biden-administrasjonen over til plan B: å oppheve USAs sanksjoner og gi Chevron tillatelse til å utvide Venezuelas oljeproduksjon og -eksport. Tiltaket fulgte Maduros avtale om å gjenoppta samtalene i Mexico City med den daværende opposisjonslederen Juan Guaidó, men er tydeligvis utformet for å senke de amerikanske bensinprisene, noe som er en politisk byrde for Det hvite hus.

23.–25. januar 2023: Fiasko med M1 Abrams-stridsvogner til Ukraina

Nesten ett år inn i krigen argumenterer Pentagon fortsatt mot å sende stridsvogner, med henvisning til at de ikke vil komme frem i tide og at det tar måneder å trene på stridsvognene. To dager senere snur Det hvite hus etter tysk og konservativt press. Forbundskansler Scholz hadde tilbudt å sende Leopard 2-stridsvogner til Ukraina hvis Washington sendte M1 Abrams-stridsvogner. De første stridsvognene ankommer ikke før i september. Tredje verdenskrig bryter ikke ut.

31. desember 2022: Biden hevder for tidlig seier over russisk økonomi

I Warszawa hevdet president Biden tidligere samme år at USAs sanksjoner hadde redusert rubelen «til grus», og at Russlands økonomi ville bli halvert i løpet av få år. Rubelkursen mot dollaren har imidlertid steget til nesten samme nivå som før invasjonen, og den russiske økonomien krympet bare med 2,2 prosent i 2022.

Bidens feilkalkulasjoner og hans kommentarer understreker konsekvensene av at administrasjonen nekter å iverksette tusenvis av sanksjoner mot russiske eksportvarer og banker, slå ned på sanksjonsunndragelser og tillate Russland å tjene milliarder av kroner i olje- og gassinntekter frem til 2022.

28. januar – 4. februar 2023: Tillater Kinas spionballong å krysse Amerika

I en hel uke tillot president Biden en spionballong fra KKP å fly i stor høyde over hele det amerikanske fastlandet, slik at Beijing ustraffet kunne krenke USAs luftrom og samle inn etterretning om landets militærbaser, noe som til og med ble irettesatt av Demokratene i Kongressen.

Det hvite hus benektet først ballongens eksistens før de forsikret seg om at den hadde nok tid til å nå østkysten. Som om han forsøkte å dekke over KKP, reflekterte president Biden senere over at ballongen var mer pinlig enn den var tilsiktet. Utenriksminister Blinken uttalte at kapittelet bør være avsluttet så lenge det ikke skjer igjen.

6. februar 2023: Blinken ber staben om å trekke tilbake Kina-tiltakene

I stedet for å stille Beijing til ansvar for spionballongen, ba Antony Blinken sin stab i utenriksdepartementet om å trappe ned på sanksjoner over brudd på menneskerettigheter, eksportkontroll og andre tiltak for å de-eskalere spenningen med KKP.

13. februar 2023: Avviser langtrekkende ATACMS – igjen

Biden-administrasjonen fortalte ukrainske tjenestemenn at de ikke ville dele langtrekkende ATACMS-missiler fordi det amerikanske militæret hadde få å avse, til tross for at de hadde nesten et helt år med krig til å øke produksjonen. Dette er en ny unnskyldning fra seks måneder tidligere, da begrunnelsen var at bruk av ATACMS ville provosere Putin.

Den 22. september 2023, etter å ha nektet å sende kortdistanseraketter i over et år, bøyde president Biden seg til slutt for konservativt press og informerte Zelenskyj om at Washington ville gi Ukraina noen få mellomdistanseraketter, men nektet å sende langdistanseraketter med en rekkevidde på 300 km. Tredje verdenskrig bryter ikke ut.

24. februar 2023: Biden utelukker F-16-fly til Ukraina

Mens Zelenskyj fortsetter å be om flyene ett år inn i krigen, erklærer president Biden at Ukraina ikke trenger F-16-fly nå, og Pentagon-allierte bekrefter at det vil ta minst 18 måneder å lære seg å fly og vedlikeholde dem i kamp. President Biden snudde til slutt under konservativt press 19. mai 2023, men forsinkelser i den amerikanske treningen forhindret utplasseringen. Tredje verdenskrig bryter ikke ut.

9. mars 2023: USAs militærutgifter på laveste nivå siden andre verdenskrig

I budsjettforslaget for 2024 ba Biden-administrasjonen om en «økning» i forsvarsutgiftene som ikke engang justerte for inflasjon og lønnsøkninger fra år til år, noe som ville sette USAs militærutgifter på sitt laveste nivå siden andre verdenskrig.

10. mai 2023: Biden skjeller ut Storbritannia etter Belfast-besøk

Etter å ha besøkt Nord-Irland for å feire 25-årsjubileet for Langfredagsavtalen, bemerket president Biden på en innsamlingsaksjon for Det demokratiske partiet i New York at han besøkte Nord-Irland for å forsikre seg om at britene ikke kødder. De direkte bemerkningene fikk kraftig kritikk fra demokratiske unionister i Nord-Irland og fra embetsmenn i London.

11. mai 2023: Utkonkurrert av europeiske allierte

Selv om Storbritannia kunngjør at de leverer Storm Shadow-missiler for å gi Ukraina større evne til dypangrep, nekter Biden-administrasjonen fortsatt å overføre ATACMS-missiler på grunn av risiko for eskalering og angivelig ikke nok missiler på lager.

4. juni 2023: Utenriksdepartementet bagatelliserer jubileet for Den himmelske freds plass

Til tross for at Biden-administrasjonen har lovet å sette menneskerettighetene i sentrum for sin utenrikspolitikk, sendte utenriksdepartementet diplomater til Kina på årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass, selv om KKP slo hardt ned på demonstrasjonene i forbindelse med markeringen. Den årlige minnemarkeringen, som normalt består av tre avsnitt, ble også redusert til ett avsnitt.

8. juni 2023: Det hvite hus avviser rapport om kinesisk spionbase

Etter at Wall Street Journal rapporterte at Beijing har installert en spionbase bare noen kilometer utenfor kysten av Florida, i nabolandet Cuba, beskrev talsmann John Kirby i Det hvite hus historien som «unøyaktig».To dager senere innrømmet Det hvite hus at historien var sann, og en Biden-tjenestemann uttalte til og med at trusselen var blitt håndtert gjennom diplomati, og at Kina var blitt «bremset» ned.

10. juni 2023: Biden-administrasjonen gir grønt lys for kinesiske sigaretter

Food and Drug Administration (FDA) tillot kinesiskproduserte ulovlige e-sigaretter å forbli på markedet og lett tilgjengelige i amerikanske sprit- og dagligvarebutikker. Dette til tross for Kinas kontinuerlige produksjon av fentanylkjemikalier og smugling over den sørlige grensen. Bare i 2022 beslagla DEA mer enn 58 millioner piller med fentanyl i og 13.000 pund fentanylpulver, mer enn nok til å drepe alle i USA, og det meste av det er produsert i Kina.

18. juni 2023: Minister Antony Blinken besøker Kina

I kjølvannet av spionballong, avsløringer om en KKP-spionbase på Cuba og rapporter om at PLA-hackere skjulte ondsinnet datakode i amerikanske militærbasers nettverk, tilbrakte utenriksminister Antony Blinken elleve timer i samtaler med tjenestemenn i Beijing.

Reisen førte ikke til noen ansvarliggjøring av Kinas eksport av fentanylkjemikalier, gjenopptakelse av dialogen mellom militære myndigheter eller løfter om å ta tak i Kinas økonomiske tvang, tyveri av åndsrettigheter og andre destabiliserende handelsaktiviteter.

Biden-administrasjonen kan til og med ha nektet å offentliggjøre resultatene av FBIs undersøkelse av den kinesiske militære overvåkingsballongen for å sikre seg et møte.

19. juni 2023: Beijing kansellerer Fentanyl-samarbeid med USA

Etter at Blinken forlot Kina, fortalte han at de to landene hadde blitt enige om å opprette en arbeidsgruppe eller en felles innsats for å bekjempe fentanylsmugling. Men bare noen dager etter besøket langet Kina ut mot USA for landets kroniske problem med narkotikamisbruk og gjorde det klart at de ikke hadde til hensikt å samarbeide med utenriksdepartementet i nær fremtid.

29. juni 2023: Toppforhandler i Iran etterforskes av FBI

Rob Malley, Bidens tidligere spesialutsending til Iran, ble satt på ulønnet permisjon for angivelig å ha håndtert hemmeligstemplet materiale og røpet nasjonale hemmeligheter til utenlandske statsborgere, forhold som etterforskes av FBI.

Malleys tidligere uttalelser om at Hamas må forstås som en veldedighetsorganisasjon og en sosial gren – som nylig har dukket opp igjen –, har også vakt oppsikt. I mellomtiden fortsetter utenriksdepartementet ved Blinken å vri seg unna om hendelsen når de blir konfrontert av lovgivere.

12. juli 2023: Blokkering av tidsplanen for Ukrainas NATO-medlemskap

På toppmøtet i Vilnius hindret president Biden allierte i å tilby Kiev en klar vei til medlemskap i alliansen, og fortsatte med unødvendig tvetydighet om Ukrainas status i et forsøk på å unngå å provosere Russland.

20. juli 2023: Utenriksdepartementet nekter å gi Kina skylden for tydelig hacking

Et cyberspionasjeangrep fikk tilgang til e-postkontoene til handelsminister Gina Raimondo, USAs ambassadør Nicholas Burns og høytstående tjenestemenn i Biden-administrasjonen som jobber med Øst-Asia og Stillehavs-spørsmål.

Noen uker senere ble det avslørt at de kinesiske hackerne hadde stjålet 60.000 e-poster fra utenriksdepartementet som kan ha inneholdt betydelig sensitiv informasjon. Men Biden-administrasjonen nektet å gi Kina den formelle skylden for hackingen, til tross for at Microsofts vurdering knyttet hackingen til en kinesisk hackergruppe.

9. august 2023: Finansdepartementet bøyer seg for Kina

Bidens finansdepartement kunngjorde lenge etterlengtede restriksjoner på utgående amerikanske investeringer i visse kinesiske selskaper, bortsett fra at tiltakene er fulle av smutthull, ignorerer dobbeltbruken av viktig teknologi og unnlater å inkludere bransjer som er kritiske for Beijing. Ifølge finansdepartementets egen innrømmelse var presidentordren en «snevert målrettet handling».

11. september 2023: Betaler løsepenger til Teheran

Biden-administrasjonen ga det iranske regimet en enorm gevinst på 6 milliarder dollar ved å frigjøre frosne eiendeler i bytte mot løslatelsen av fem amerikanere. Tiltaket som ble gjort i direkte strid med USAs mangeårige politikk om ikke å inngå kompromisser, ble gjort bare uker før Hamas’ brutale invasjon av Israel og måneder før IRGC avfyrte 350 raketter og droner mot Israel.

Til tross for forsikringer om at midlene kun ville bli brukt til humanitære formål, blir de tydeligvis brukt til fordel for Irans terrorgrupper og den russiske militærmaskinen som dreper ukrainere hver dag.

29. september 2023: Jake Sullivan lover roligere Midtøsten før 7. oktober

Bare dager før Hamas’ brutale angrep på Israel 7. oktober, skrøt den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan av at Midtøsten er roligere i dag enn det har vært på to tiår.

Uttalelsen avslørte en spektakulær mangel på forutseenhet når det gjaldt hvordan Biden-administrasjonens finansiering av palestinsk terror og iranske terrorgrupper ville legge forholdene til rette for en katastrofal konflikt.

Og den understreket hvor lite kontakt president Bidens nasjonale sikkerhetsteam har med begivenhetene på bakken. I 2024 har regionen vært på sitt farligste siden i hvert fall 1973.

7. oktober 2023: Skaper forutsetninger for Hamas’ enestående angrep

Etter å ha gitt Teheran milliarder i sanksjonslettelser, jaktet på en umulig JCPOA-retur i to og et halvt år og nektet å forsvare amerikanske tropper mot dusinvis av angrep fra iranske stedfortredere, drepte Hamas – finansiert av Iran – mer enn 1200 israelere, inkludert 30 amerikanere, under terrorangrepene den 7. oktober. Gisler holdes fortsatt i Gaza. Disse ettergivende handlingene bidro til å legge forholdene til rette for krigsutbruddet og undergravde avskrekkingen.

17. oktober 2023: Tillater Iran å angripe amerikanske styrker ustraffet

Til tross for at Irans terrorpartnere har utført over 170 angrep på amerikanske militærbaser og anlegg i Syria, Irak og Jordan som svar på USAs støtte til Israel mot Hamas, har president Biden kun svart med fire reelle motangrep. Denne ettergivende tilnærmingen har oppmuntret til angrep på USAs soldater i regionen.

18. oktober 2023: Opphevelse av sanksjonene mot Venezuela

Bidens finansdepartement sløste bort sin økonomiske innflytelse og lettet på olje-, gass- og gullsanksjonene mot Caracas i Venezuela, og utstedte en generell lisens som ga amerikanske selskaper tillatelse til å engasjere seg i den regjeringskontrollerte energisektoren. Som forventet svarte president Nicolás Maduro med å bryte løftene om demokratiske fremskritt og utestenge opposisjonskandidater fra det falske valget i juli.

10. november 2023: Demokratene rydder opp i San Francisco for å imponere Xi

I forkant av president Bidens toppmøte med Xi Jinping i San Francisco, skyndte demokratiske myndigheter seg å fjerne byens hjemløse leirer og rydde opp i byens gater med høytrykksspyling og skrubbing. Guvernør Newsom bekreftet grunnen til tiltaket: – Jeg vet at folk sier: Å, de rydder bare opp her fordi alle de fancy lederne kommer til byen. Det er sant.

Oppryddingen forbløffet mange San Francisco-beboere, som uttrykte forferdelse over at byen kun ville ta tak i offentlige arbeider for å ønske en autoritær leder velkommen i stedet for å ta vare på vanlige amerikanere.

1.–15. januar 2024: Forsvarsminister Austin forsvinner

Uten å opplyse hverken Biden, Kongressen, NSC eller sin stedfortreder om hvor han befinner seg, forsvinner forsvarsminister Austin i flere dager, mens Iran-støttede militser angriper amerikanske baser og marinefartøyer i Persiabukta. På ferie i Puerto Rico får viseminister Hicks beskjed om at hun skal overta hans myndighet. Etter offentlig alarm avslører Pentagon at Austin er innlagt på sykehus, men velger å beskytte hans privatliv. Han nekter å gå av på grunn av den grove tjenesteforsømmelsen.

26. januar 2024. Biden-administrasjonen forbyr LNG-eksport

I et åpenbart politisk forsøk på å vinne over progressive miljøforkjempere, kunngjør Det hvite hus et forbud mot eksport av flytende naturgass. Et tiltak som de begrunner med at det fremmer overgangen til fornybar energi og reduserer klimagassutslippene. Men ved å kutte i stabile forsyninger fra USA, undergraver de vestlige allierte som ønsker å redusere sin avhengighet av russisk gass.

23. februar 2024: Reverserer Pompeo-doktrinen om israelske bosetninger

USAs utenriksminister Blinken reverserte USAs politikk ved å konkludere med at israelsk bosetningsekspansjon på Vestbredden er uforenlig med folkeretten og kontraproduktivt for å oppnå varig fred. Dette markerte en tilbakevending til John Kerrys politikk, som er blitt stemplet som anti-israelsk.

11. mars 2024: Bidens budsjett for 2025 kutter forsvarsbudsjettet – igjen

President Bidens forslag til forsvarsbudsjett innebærer et reelt kutt på 10 prosent i forhold til det nivået Kongressen godkjente i 2024, justert for inflasjon. Forslaget om å kutte i Pentagons kjøpekraft gjenspeiler en ønsketenkning om at USA kan holde tritt med utviklingen i trusselbildet uten å gi USAs forsvarsapparat midler til å gjøre det.

25. mars 2024: Avstår fra å stemme i FN

FN-ambassadør Thomas-Greenfield gir etter for internasjonalt press og nekter å legge ned veto mot resolusjon 2728 i FNs sikkerhetsråd, slik at den kan vedtas. Resolusjonen, som oppfordret til umiddelbar våpenhvile i Gaza, inneholdt ikke engang en formulering som fordømte Hamas for massakren den 7. oktober eller knyttet en våpenhvile til frigivelsen av gislene, et krav USA hadde stilt på forhånd.

22. april 2024: Bidens «begge sider»-øyeblikk om antisemittiske protester

Da president Biden ble bedt om å fordømme antisemittiske protester på universitetscampuser, sa han: – Jeg fordømmer de antisemittiske protestene. Jeg fordømmer også dem som ikke forstår hva som foregår med palestinerne.

Kommentarene skapte stor forargelse over hans manglende evne til å fordømme antijødisk aktivisme uten forbehold. Deretter nektet han å sette inn nasjonalgarden for å beskytte jødiske studenter og oppløse de anti-israelske leirene ved Columbia University, eller å iverksette andre meningsfulle tiltak for å gjenopprette ro og orden ved amerikanske universiteter.

25. april 2024: Trekker amerikanske tropper ut av Tsjad og Niger

Pentagon kunngjorde at majoriteten av de amerikanske troppene vil bli trukket ut av Tsjad og Niger, som har vært avgjørende for USAs innsats i Sahel, noe som er et hardt slag for USAs antiterroroperasjoner i Afrika.

Dette har vakt bekymring for at det vil føre til spredning av jihadistvold sør for Sahara, der Al-Shabaab og Boko Haram fortsatt er aktive, og lokale grupper har sverget troskap til Al-Qaida og Den islamske staten. Utviklingen sammenfaller også med økende forbindelser mellom Wagners leiesoldater og Mali, Niger og Burkina Faso, samt russiske forsøk på å fylle USAs sikkerhetsvakuum.

9. mai 2024: Stans av presisjonsstyrt ammunisjon til Israel

Biden-administrasjonen kunngjorde at den ville stanse forsendelsene av bomber og artillerigranater til Israel hvis IDF rykket inn i Rafah for å eliminere Hamas og oppnå militære mål. Avgjørelsen, som var begrunnet i bekymring for store sivile tap, økte ironisk nok risikoen for at sivile ville bli drept ved å stanse tilførselen av presisjonsstyrt ammunisjon, som gir større treffsikkerhet.

Disse restriksjonene undergravde Israels evne til å forsvare seg selv og markerte et svik uten sidestykke mot en nær alliert.

20. mai 2024: Forsøk på å løslate GTMO-fanger før Hamas-angrep

Det kommer frem at Biden-administrasjonen forsøkte å løslate 11 fanger fra Guantanamo Bay til Midtøsten før angrepet den 7. oktober, men brått stanset tiltaket på grunn av politiske «optics». Løslatelsen av terroristene gikk på tvers av data fra Pentagon og ODNI, som pekte på risikoen for tilbakefall, da tidligere fanger engasjerte seg i terrorisme på nytt etter overføring eller løslatelse.

20. mai 2024: Tjenestemenn fra Havanna får omvisning på Miamis flyplass

På Cubas uavhengighetsdag tok utenriksdepartementet imot fem tjenestemenn fra Havanna med en omvisning i TSA-fasilitetene på Miami internasjonale lufthavn, og ga dem tilgang til sikrede områder i fem timer. TSA har ansvar for sikkerhet innen alle former for transport, inkludert flyplasser.

De inspiserte en TSA-kontrollpost og bagasjekontrollområdet. Tiltaket ble av mange fordømt som uforsvarlig fordi man inviterte en stat som sponser terrorisme inn i sikrede fasiliteter på en av USAs mest trafikkerte flyplasser.

27. mai. 2024: Biden-administrasjonen presser Europa til ikke å konfrontere Iran

Til tross for Teherans fremskritt i atomvåpenprogrammet og rekordhøye lager av materiale som kan brukes til våpen, skal Biden-administrasjonen ha oppfordret Storbritannia og Frankrike til å unngå å kritisere Iran i det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) medlemslandsstyre. Europeiske diplomater advarte om at en slik tilnærming ville undergrave IAEAs autoritet og svekke troverdigheten til det vestlige presset på Iran.

20. mai 2024: Bygging av Gazas flytebrygge

I sin tale om rikets tilstand kunngjorde president Biden et initiativ for å bygge et anlegg utenfor Gaza-stripen som skal brukes til å frakte humanitær hjelp via sjøveien. The pier, eller bryggen, kollapset imidlertid raskt etter kraftig sjøgang, og operasjonen ble kritisert for å være et PR-stunt som kostet 320 millioner dollar.

Biden-administrasjonen ignorerte også rådene fra mange militære eksperter som påpekte at slike brygger ikke var konstruert for turbulent vær, samt bekymringer for at humanitære hjelpesendinger ikke ville nå frem til palestinerne og bli omdirigert av Hamas.

4. juni 2024: En manglende evne til å konfrontere antisemittisme

Etter at Karim Khan, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC), utstedte skandaløse arrestordrer mot statsminister Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant for påståtte krigsforbrytelser, oppfordret Joe Biden Demokratene i Representantenes hus til å motsette seg et tverrpolitisk lovforslag om å innføre sanksjoner mot ICC.

Selv om mange progressive trosset Biden-administrasjonens forsøk på å beskytte ICC, demonstrerte episoden presidentens manglende vilje til å konfrontere anti-israelsk lovgivning i antisemittiske kengurudomstoler som ICC.