Giorgia Meloni: George Soros er en trussel mot demokratiet, ikke Elon Musk

Statsminister Giorgia Meloni sa at det er George Soros, og ikke Elon Musk, som blander seg inn i andre lands politikk og utgjør en fare for demokratiet.

Giorgia Melonis regjering vurderer en mulig kontrakt med Musks Starlink, som vil sørge for sikker kommunikasjon mellom regjeringen, italienske diplomater og forsvarsansatte som opererer i sensitive områder rundt Middelhavet.

Da statsministeren svarte på spørsmål om en mulig avtale på en pressekonferanse torsdag 9. januar, ble Elon Musks uttalelser om europeisk politikk tatt opp, skriver The European Conservative. Musk har blitt kritisert av europeiske ledere for å blande seg inn i deres politikk. Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, er en av dem.

I en NTB-artikkel på Document denne uken uttalte statsminister Støre at han er bekymret over at en mann med enorm tilgang til sosiale medier og store økonomiske ressurser går så direkte inn i indre forhold i andre land. Mange av våre lesere nevner George Soros og flere andre grunner til det åpenbare hykleriet.

Meloni spurte om problemet er at Elon Musk er innflytelsesrik og rik, eller at han ikke er venstreorientert. Hun avviste at Musks kommentarer var en farlig innblanding i andre lands politikk:

Problemet er når velstående mennesker bruker sine ressurser til å finansiere partier, foreninger og politiske kandidater over hele verden for å påvirke nasjonalstaters politiske valg. Det er ikke det Musk gjør. Men det er for eksempel det George Soros gjør.

Italy PM Georgia Meloni: «I do not take money from Elon Musk, and with all respect, some did take it from George Soros» 🎤 🫳pic.twitter.com/qS7gQrkkxq

— Sara Rose 🇺🇸🌹 (@saras76) January 9, 2025

Meloni sa at Musk bare utøvde sin rett til ytringsfrihet, men at mektige personer på venstresiden, inkludert milliardæren George Soros, har blandet seg politisk inn i andre land, noe hun mener er farlig for nasjonalstater og deres suverenitet. Hun benektet også rapporter om at hun hadde tatt imot penger fra Elon Musk, i motsetning til dem som har tatt imot midler fra George Soros.

Den ungarskfødte Soros har faktisk forsøkt å påvirke det politiske livet i mange europeiske land, så vel som i USA, skriver European Conservative videre. Han har brukt sine Open Society Foundation og sine millioner til å finansiere venstreorienterte organisasjoner og NGO-er for å sikre at liberalt innstilte regjeringer, dommere og påtalemyndigheter blir valgt.

Konservative politikere i Sentral-Europa og Israel, samt USAs nyvalgte president Donald Trump, har fordømt hans engasjement, som venstresiden hevder er antisemittisme, siden Soros er jøde. Noe han er, men han er selv antisemitt ved å finansiere pro-palestinske saker.

George Soros støtter pro-palestinske og anti-israelske organisasjoner

Meloni trakk også frem Big Techs behandling av Donald Trump som et eksempel på ondsinnet innblanding i valget. Presidenten ble utestengt fra alle de store sosiale mediene i januar 2021, i kjølvannet av opptøyene i Capitol den 6. januar.

Heller ikke Elon Musk er noen fan av George Soros

Torsdag svarte Musk på Giorgia Melonis kommentar på X, og skrev at Soros vil bli beseiret. Han fordømte også at Soros mottok frihetsmedaljen fra president Biden og delte et videoklipp av samtalen hans med Joe Rogan, som av en eller annen grunn har på seg en blond parykk.

Musk sier blant annet at Soros fundamentalt hater menneskeheten og gjør ting som undergraver sivilisasjonen, som å få valgt statsadvokater som nekter å straffeforfølge kriminalitet.

🚨🇺🇸ELON: GEORGE SOROS FUNDAMENTALLY HATES HUMANITY

“He’s doing things that erode the fabric of civilization. You know, getting DAs elected who refuse to prosecute crime.”pic.twitter.com/2s59KsQ3WJ https://t.co/mUKQjLxXE4

— Mario Nawfal (@MarioNawfal) January 4, 2025

I et annet innlegg delte Musk en post fra Mario Nawfal og skrev at han skulle ønske at Soros elsket menneskeheten i stedet for å hate den. Nawfal publiserte en video hvor Ungarns statsminister Viktor Orbán avslørte hvordan Soros forlangte at EU måtte ta imot minst én million asylsøkere årlig.

George Soros var i stand til å erobre de viktigste posisjonene i mange av EUs institusjoner, kjøpe ut parlamentsmedlemmer og andre ledere for å kunne gjennomføre planen sin, skriver Nawfal.

Vi kjemper mot George Soros’ imperium og NGO-er, sier Orbán. Nedenfor er en oversettelse av Soros’ planer fra 2015 for å gjenoppbygge asylsystemet i Europa.

🚨🇭🇺🇪🇺GEORGE SOROS, THE BILLIONAIRE BEHIND THE EU MIGRANT CRISIS

Hungarian PM Viktor Orban exposed how Soros told the EU it had to accept millions of migrants:

“Mr. George Soros published his plan in English in the Project Syndicate publication in 2015.

He said very clearly… pic.twitter.com/GeUYoBmQO1

— Mario Nawfal (@MarioNawfal) January 7, 2025

Politisk innblanding på høyeste nivå

George Soros’ nettside inneholder fortsatt hans plan fra september 2015 om å gjenoppbygge Europas asylsystem. Soros’ plan er oversatt nedenfor ved hjelp av DeepL, for dem som er interessert.

I 2016 kunngjorde Soros at han gir 500 millioner dollar av sin ideelle organisasjons midler til å bli investert for migranter og flyktninger og vertsland, spesielt dem som kommer til Europa.

Dét må da være politisk innblanding på høyeste nivå!?

George Soros’ plan for gjenoppbygging av asylsystemet

For det første må EU ta imot minst én million asylsøkere årlig i overskuelig fremtid. Og for å klare det, må byrden deles rettferdig. Et prinsipp som et kvalifisert flertall til slutt slo fast på toppmøtet sist onsdag.

Tilstrekkelig finansiering er avgjørende. EU bør bevilge 15.000 euro (140.000 norske kroner i 2015) per asylsøker i hvert av de to første årene for å bidra til å dekke utgifter til bolig, helsetjenester og utdanning, og for å gjøre det mer attraktivt for medlemslandene å ta imot flyktninger. EU kan skaffe disse midlene ved å utstede langsiktige obligasjoner ved hjelp av sin AAA-lånekapasitet, noe som vil ha den ekstra fordelen at det vil gi en berettiget finanspolitisk stimulans til den europeiske økonomien.

Det er like viktig å la både stater og asylsøkere få uttrykke sine preferanser, med minst mulig bruk av tvang. Å plassere flyktninger der de ønsker å dra – og der de er ønsket – er en forutsetning for å lykkes.

For det andre må EU lede an i den globale innsatsen for å skaffe tilstrekkelig finansiering til Libanon, Jordan og Tyrkia for å støtte de fire millioner flyktningene som i dag bor i disse landene.

Så langt har bare en brøkdel av den finansieringen som trengs for selv grunnleggende omsorg, blitt skaffet til veie. Hvis utdanning, opplæring og andre grunnleggende behov inkluderes, vil de årlige kostnadene beløpe seg til minst 5000 euro per flyktning, eller 20 milliarder euro. Selv om EU doblet bistanden til Tyrkia i forrige uke, utgjør den fortsatt bare 1 milliard euro.

I tillegg bør EU også bidra til å opprette spesielle økonomiske soner med foretrukket handelsstatus i regionen, blant annet i Tunisia og Marokko, for å tiltrekke seg investeringer og skape arbeidsplasser for både lokalbefolkningen og flyktningene.

EU må forplikte seg til å bidra med minst 8–10 milliarder euro årlig til frontlinjelandene (?), mens resten må komme fra USA og resten av verden. Dette kan legges til beløpet for langsiktige obligasjoner som utstedes for å støtte asylsøkere i Europa.

For det tredje må EU umiddelbart begynne å bygge opp et felles asyl- og migrasjonsbyrå, og etter hvert en felles EU-grensevakt. Dagens lappeteppe av 28 separate asylsystemer fungerer ikke: Det er dyrt, ineffektivt og gir svært inkonsekvente resultater når det gjelder å avgjøre hvem som kvalifiserer for asyl. Det nye byrået vil gradvis modernisere prosedyrene, etablere felles regler for sysselsetting og entreprenørskap, samt konsistente ytelser, og utvikle en effektiv returpolitikk som respekterer rettighetene til migranter som ikke kvalifiserer for asyl.

For det fjerde må det etableres trygge kanaler for asylsøkere, og vi må begynne med å få dem fra Hellas og Italia til destinasjonslandene. Dette haster veldig for å dempe panikken. Det neste logiske skrittet er å utvide trygge veier til regionen, og dermed redusere antallet migranter som tar den farlige overfarten over Middelhavet. Hvis asylsøkerne har en rimelig sjanse til å nå Europa til slutt, er det langt mer sannsynlig at de blir der de er. Dette vil kreve forhandlinger med landene, i samarbeid med FNs flyktningorganisasjon, om å etablere behandlingssentre der, med Tyrkia som førsteprioritet.

De operasjonelle og finansielle ordningene som EU har utviklet, bør brukes til å etablere globale standarder for behandling av asylsøkere og migranter. Dette er den femte delen av den omfattende planen.

Til slutt må EU mobilisere den private sektoren for å absorbere og integrere mer enn én million asylsøkere og migranter hvert år. Det vil si frivillige organisasjoner, kirkelige grupper og bedrifter, som vil fungere som sponsorer. Dette vil ikke bare kreve tilstrekkelig finansiering, men også menneskelig kapasitet og IT-kapasitet til å matche migranter og sponsorer.

Utvandringen fra det krigsherjede Syria burde aldri ha blitt en krise. Den var lenge under utvikling, den var lett å forutse, og den kunne i høyeste grad håndteres av Europa og det internasjonale samfunnet. Ungarns statsminister Viktor Orbán har nå også lagt frem en plan for å håndtere krisen. Men planen hans, som underordner asylsøkeres og migranters menneskerettigheter under sikkerheten ved grensene, truer med å splitte og ødelegge EU ved å gi avkall på de verdiene EU ble bygget på, og ved å bryte lovene som er ment å styre unionen.

EU må svare med en genuint europeisk asylpolitikk som vil sette en stopper for panikken og de unødvendige menneskelige lidelsene.