Vår sivilisasjon, teknologi og politikk er for det meste en tynn ferniss, som Dostojevskij visste. Når det oppstår splid og strid i epokale brytningstider, rammes selv de beste familier og de mest avanserte samfunn som påberoper seg å hvile trygt på gloriøse revolusjoner og menneskerettigheter, og orden erstattes av kaos. Derfor trenger menneskene å bindes sammen, helst av noe større enn seg selv, ellers går de løs på hverandre.