Det palestinske flagget ble heist i borggården utenfor rådhuset i Oslo den 29. november 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Blant de offisielle oppgavene som Irans nylig forulykkede president Ebrahim Raisi utførte, var å delta ved de offentlige demonstrasjon­ene hvor det ropes «Død over Israel!» og «Død over Amerika!», et fenomen som har manifestert seg i den islamske republikken siden ayatolla Khomeinis revolusjon i 1979.

Dette islamistiske programmet, som tar sikte på å gjøre hele verden til et islamsk kalifat, er også ønske­drøm­men til Irans forlengede armer utenlands, herunder også Hamas, som denne onsdagen har fått god hjelp til sin propa­ganda­krig­ mot Israel fra den spanske, irske og norske stats­ministeren.

Et annet slagord i samme nazi-stil er «først tar vi lørdags­folk­et (jødene) og der­etter søndags­folk­et (de kristne)», eller først «lille satan» (Israel) og deretter «store satan» (USA).

Hvordan Adolf Hitlers sanne arvinger klarte å gjøre store deler av det politiske land­skap­et i Vesten – vår egen såkalte regjering inkludert – til nyttige idioter i dette nihil­ist­iske programmet, er et spørsmål som ikke er godt utredet.

Men hvis noen hjelper regimer som for alt i verden ønsker å ødelegge Vesten slik vi kjenner den, er den mest nær­liggende for­klaring­en at de etter­streber det samme målet. Hva annet skal egentlig islamsk masse­inn­vandring tjene til?

Palestina-psykosen er altså den defini­tive av­svergel­sen av Vesten, og den kommer fra mennesker som er opp­vokst her. Hva er bak­grunn­en for dette hatet mot ens eget hjem som Roger Scruton gav det passende navnet oikofobi?

En regjering utgått fra Arbeider­parti­et er i dag i ferd med å gjøre livet uleve­lig for lørdags­folk­et i vårt eget land. Men det er verdt å merke seg at partiet begynte krigen mot søndags­folk­et for litt over hundre år siden, da Edvard Bull utropte kristen­dom­men til fiende.

Det er altså Vestens åndelige røtter man vil til livs, og det betyr ikke bare den historiske kristen­dom­men, men også jøde­dom­men – og ikke bare fordi Kristus var jøde.

For en av tingene som kjenne­tegner den jødiske historien vi kjenner fra Det gamle testa­mente, er at flere av dens hoved­person­er var i stadig dialog med Gud, som hadde skapt mennesker i sitt bilde, søkt kontakt med dem og gitt dem sjansen til å bli litt som ham.

Vi trenger ikke å lure på hvor ideer som menneske­rettig­het­er er hentet fra. De hadde aldri sett dagens lys hvis det ikke var for dette jødiske og senere kristne menneske­syn­et. Avdøde pave Benedikt XVI var da også nøye med å omtale våre åndelige røtter som jødisk-kristne.

Den anti­religiøse strømning­en som har gjort seg gjeldende i Europa siden den franske revolusjon, insisterer på noe helt annet, nemlig at sivil­isa­sjon­en vokste frem på tross av, og ikke på grunn av, kristen­dommen.

Denne ideologien har altså forsøkt – ja, nesten helt lyktes i – å kutte de historiske og åndelige røttene. Dessverre er det også ens­betydende med å oppløse ens egen identitet.

Når vestlige studenter som selv ikke kan noe om Midt­østens historie de siste hundre år, og neppe stort av sine egne lands historie heller, for den del, i dag gjør seg til aktiv­ist­er for den palestinske saken, har det visse felles­trekk med seksti­åtter­opprøret.

Men den generasjonen ville ikke erstatte det bestående med islam­, i alle fall ikke i første omgang. De ville rive ned, de hadde ingen planer for å bygge noe, og det ville helt sikkert ha blitt noe forferdelig ræl hvis de hadde prøvd.

Det de derimot oppnådde ved å rive ned, var å berede grunnen for islamismen, som deres ideologiske etter­kommere i dag baner stadig mer vei for.

Det holder uansett ikke å avkristne de vestlige landene. Skal man komme Vesten definitivt til livs, må også den jødiske staten ryddes av veien. Det hele begynte jo med jødene. Jobben må fullføres. Man ser nå en politisk skillelinje i Europa der noen ledere er pådrivere for ødeleggelsen, mens andre virker mer betenkt.

Spørsmålet er hva undersåttene deres ønsker. Vi var barn av Athen og Jerusalem, men mange av dagens barn vil ikke vite av noen av dem. Etter fader­mordet virrer de fader­løse råd­ville rundt, og nå er de blitt plukket opp av en annen fader, og han er ikke en man diskuterer med.

Diskusjon er i grunnen det som kjenne­tegner Vesten. Det begynner tidlig. Er det virkelig nødvendig å ødelegge Sodoma og Gomorra hvis det finnes femti rett­ferdige der? inn­vendte Abraham overfor Gud.

Det skal alltid være mulig å snakke, selv med Gud. Not anymore. Den guden som er på vei, har sagt sitt, og er du ikke enig, skal du dø. Sånn sett er det ikke rart at hans nyttige idioter abonnerer på en venstre­ideologi som har raffinert den samme praksisen.

Vesten er altså kommet til veis ende, og den må rekonstrueres fra grunnen igjen.

Kjøp «Europas underlige død»!