I et oppsiktsvekkende innslag denne uken avslører UnHerd-redaktør Freddie Sayers hvordan politiske og statlige krefter lykkes med å økonomisk undergrave nyhets­selskaper som ikke pålegger seg selv å følge dagens gjeldende «woke-oppskrift».

Sayers deltok nylig i House of Lords i Westminster under en parlamentarisk høring om fremtiden for nyheter og om temaet «desinformasjon». Der beskrev han hvordan han, som han sier, har «snublet over» noe han finner mildt sagt sjokkerende.

– Det dreier seg om et verdens­omspennende system av sensur, sier Sayers i siste innslag på UnHerds YouTube-konto.

Ukontroversiell nyhetskanal

UnHerd er et nyhetsnettsted grunnlagt i 2017 med hoved­kvarter i Storbritannia. De er kjent for å tilby perspektiver utenfor det vanlige og utfordre etablerte ideer.

Nettstedet dekker et bredt spekter av emner, inkludert politikk, kultur, vitenskap og teknologi, med fokus på å gi dybde­analyse og menings­fulle samtaler om komplekse spørsmål.

Kanalen er kjent for å publisere artikler fra et mangfoldig utvalg av skribenter og eksperter, og de søker ofte å utfordre konvensjon­elle narrativ og oppmuntre til debatt og refleksjon.

Det Sayers og hans kollegaer har satt søkelys på nå, dreier seg om en offentlig finansiert organisasjon ved navn Global Disinformation Index (GDI).

Organisasjonen er en såkalt NGO (non-governmental organisation – på norsk: en ikke-statlig organisasjon, som også kan kalles en ideell organisasjon eller en frivillig organisasjon, selv om NGO-er ofte er statsstøttet).

Økonomisk kansellert på grunn av Stock-intervju

Det var intervjuet kanalen begikk med akademikeren, kritikeren av trans­ideologiens grense­løshet overfor moderne kjønns­lemlestelse («kjønns­bekreftende behandling», herunder medisinering av barn og unge) og professoren Kathleen Stock som var utløsende for GDIs oppføring av UnHerd på organisasjonens «svarteliste», forteller Sayers.

– Vi ble ganske opprørte. I kontekst til den nylige Cass-rapporten er det jo helt klart at det å ha motstemmer som Stock, har vært et svært viktig bidrag i den offentlige debatten, sier Sayers.

Han viser til Cass Review – en nylig uavhenging granskning av omsorgs­modeller for barn og unge som stiller spørsmål ved sin kjønns­identitet eller opplever kjønns­dysfori.

Stock har vært en av de sterkeste kritikerne av behandlings­modellen til barn og unge innenfor trans­feltet, og hennes synspunkter fikk full støtte i den nylige rapporten.

«Takket være Cass-rapporten vil bevis, ikke ideologi, brukt til å veilede barn som søker råd innen dette feltet, bli avgjørende fremover», skriver den britiske spaltisten Sonia Sodha i en kronikk i The Guardian.

Konservative nettsteder automatisk svarte­listet

GDI blir brukt av næringslivet til å sjekke merkevare­sikkerhet, slik at man slipper å bli assosiert med noen som kan skade bedriftens omdømme (og dermed bli kansellert).

Som «seg hør og bør» har de en diger svarte­liste med nettsteder og annet som allerede er kansellert – ikke fordi de er non-faktuelle, men fordi de fronter «feil narrativ», forklarer Sayers.

Alle nyhets­nettsteder som har en konservativ profil, er ifølge GDI «most dangerous» – altså farlige å bli assosiert med for å plassere reklamekroner.

Fant seg selv på listen

Det var da Sayers fant ut at UnHerd også sto på denne listen, at han bestemte seg for å ta et nærmere dypdykk i hva GDI egentlig bedriver.

Han fant at organisasjonen i praksis sørger for å sensurere bort alt som strider mot de offisielle narrativ eller det politiske konsensus.

Om det er fakta eller ei, er irrelevant, for hvis det er fakta­opplysning­er som strider mot et større konsensus, er det ikke-fakta.

Uttalt mål: ødelegge forretnings­modellen

GDI startet i Storbritannia i 2018 med dette uttalte formålet:

«Ødelegge forretnings­modellen for nett­basert desinformasjon ved å kutte finans­iering­en til de aktørene som driver med dette.»

Ifølge Sayers og UnHerd-redaksjonens research har grunn­legger­ne av GDI knytninger til Verdens økonomiske forum (WEF), George Soros’ Open Society Foundation og til den amerikanske etter­retningen.

Men det blir verre.

Statlig finansiering

I tillegg til at GDI – som regulerer sannheten og narrativet – er finansiert av de store multi­nasjonale selskapene, er de også finansiert av den britiske regjeringen, EU, det tyske uten­riks­departe­ment­et, og indirekte av det amerikanske uten­riks­departe­ment­et, har Sayers og UnHerd-redaksjon­en funnet ut.

«Sannheten» er med andre ord et offentlig privat samarbeid (OPS).

Mange ser på denne typen fakta­sjekk­industri og kansellerings­industri (bedrifter kansellerer hverandre for å beholde omdømme) som en bra ting.

Her tar de feil, mener Sayers.

Leter etter «fiendtlige narrativer»

Etter 2018 har GDI utvidet sin definisjon av hva «desinformasjon» faktisk betyr. De har nå trent sine algoritmer og sine «fakta­sjekkere» til å lete etter noe som heter «adversarial narratives», som betyr noe sånt som anta­gon­ist­isk, fiendtlig eller «uvennlig narrativ».

Det vil si at man ikke fakta­sjekker på grunnlag av om det er faktuelt riktig, men om det kan sette «folk opp mot hverandre» ved å angripe et individ, en institusjon eller viten­skapen.

Sayers avslører at en av grunnleggerne av GDI, Clare Melford, ga et intervju i London 2021 ved School of Economics hvor hun blant annet uttalte:

– På grunn mye desinformasjon jeg håper jeg har vist, handler det ikke bare om hvorvidt noe er sant eller usant. Dette unnslipper grensene for fakta­sjekk­ing. Noe kan være faktuelt nøyaktig, men likevel ekstremt skadelig, og det fører oss til en kanskje mer nyttig definisjon av desinformasjon, som er instansiert gjennom disse forskjellige narrativ. Det er ikke å si at noe er, eller ikke er, desinformasjon, men det sier at innhold på dette nettstedet, eller denne artikkelen, er innhold som er anti-immigranter, innhold som er anti-kvinner, innhold som er antisemittisk.

Sayers omtaler GDI-operasjonen slik:

– Det Melfords team ser etter, er i bunn og grunn ting hun finner krenkende. Innhold og stoff som hun ikke er enig i, og resultatet av dette er så å ødelegge den økonomiske forretnings­modell­en til dem hun ikke liker, forklarer Sayers.

Han oppsummerer til slutt:

– Når hun setter opp en liste over sine viktigste hjerte­saker (som må fjernes, red.anm.), er listen over slike saker ganske forut­sigbar: støtte til 6. januar-opprøret, inn­flytelsen til hvite menn i Silicon Valley, og selvsagt alt som på noe vis måtte kritisere den globale kampen mot den eksistensielle utfordringen rundt klima­endringene.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!