Hans Rustad 
Atlanterhavspakten ble undertegnet for 75 år siden og NTBs Bibiane Piene oppsummerer: Da som nå er Russland. Samtidig er Nato større og sterkere enn noen gang. Krigen i Ukraina har gitt alliansen mening og fokus.
Samtidig har krigen ført til at Nato er blitt større og sterkere enn noen gang tidligere.
Hvordan Nato og mediene presenterer seg selv sier mye om hva som har skjedd siden russerne invaderte Ukraina. Nato står midt i en krig Ukraina er ved å tape. Nato fyller tomrommet, men må samtidig forsikre at de ikke er blitt sterkere involvert. Selv NTB har problemer med å forene de to påstandene fra Jens Stoltenberg.
Også under den kalde krigen gjaldt det å vise frem et blankpusset bilde av Nato. Men i dag sies det ting som rett og slett strider mot det som militære selv innrømmer. Storbritannia har mann og materiell til to måneders krig. Likevel stiller man seg blind på tall på papiret: Nato er blitt 32 land. Men er antallet det samme som styrke?
Krigen har i tillegg gitt alliansen et klarere fokus og en følelse av mening, mener James Black fra den amerikanske tankesmia RAND Corporation.
– Nato har fått ny energi etter invasjonen av Ukraina, sier han til nyhetsbyrået AFP.
– På to år har Nato blitt utvidet, fått større ambisjoner når det gjelder omfanget av aktiviteter og flere styrker i Øst-Europa, påpeker han videre.
Jens Stoltenberg har lansert tanken om et fond på 100 milliarder euro som skal finansiere krigen over fem år. Nato-landene skal ikke lenger gi penger og våpen direkte til Ukraina. Innsatsen skal gå via Nato. Nato blir m.a.o. krigsledende.
Krigskassen er øremerket for fem år. Man ser altså for seg fem år med krig.
I dette tidsrommet skal Nato-landene legge om til krigsøkonomi for å kunne matche russernes kapasitet. Det sies ikke noe om hva dette innebærer, for økonomien og folks levestandard. Brussel har ikke slått ned på ambisjonene om omlegging av økonomien og samfunnet til et grønt skifte. Mottoet synes å være: Ja, takk begge deler. Det spørres ikke: Er det overhodet mulig?
Fraværet av diskusjon og spørsmål er i seg selv alarmerende. Nato går frivillig inn i krigen, men insisterer på at det ikke gjør det.
Ingen tror at det er Stoltenberg personlig som har utklekket planen om fondet. Det kommer nok fra USA. Stoltenberg vil ikke gå i detalj. Han sier det gjelder å gjøre planleggingen mer langsiktig. USA skal ikke kunne trekke seg ut av krigen, synes å være et overordnet mål.
Den smarte planen
Det het en gang at vi var den flinkeste gutten i Nato-klassen. Det var vi ikke etter at Muren falt. Da lot politikerne forsvaret forfalle. Nå har de fått det igjen, i det minste i munnen.
Planen innebærer også at Nato overtar styringen av Ukraine Defense Contact Group (UDCG) – også kalt Ramstein-gruppa – som i dag ledes av USA.
Også dette regnes som et skritt i retning av Nato-medlemskap for Ukraina
Ukrainsk Nato-medlemskap på «låst» kurs
Fondet skal finansiere krigen hvis Trump blir president. Det skal sende Ukraina i glidebane inn mot Nato-medlemskap. Begge deler sies noe forblommet rett ut.
I tillegg er det snakk om å samle sikkerhetsavtalene som Ukraina har inngått med en rekke land, deriblant Norge, under en Nato-paraply.
Disse sikkerhetsavtalene dukket plutselig opp og skulle forplikte landene til å trygge Ukraina. Under Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor sommer reiste Zelenskyj skuffet hjem: Nato kunne ikke gi medlemskap så lenge krigen varte. Nå har man likevel funnet en løsning som setter Ukraina på skinnene til medlemskap. Nato sørger for finansiering av krigen i fem år. Da tror man Russland skal ha gitt opp.
Trump
Putin og Trump likestilles som trusler:
Men Putin er ikke den eneste trusselen som henger over Nato.
Det er ikke lenge siden Donald Trump, som kan bli USAs neste president, skapte politisk storm med uttalelser om at USA under hans ledelse ikke nødvendigvis vil komme en Nato-alliert til unnsetning.
– Det store problemet med Trump er hans uforutsigbarhet, mener tidligere Nato-diplomat Camillie Grand, som nå jobber for tenketanken European Council on Foreign Relations.
De som ønsker fortsatt krig må fremstille Trump som trussel og tar hans uttalelser ut av kontekst. Dette er en fremgangsmåte mediene har brukt helt siden 2015 og hensikten er blitt tydeligere.
Uten folkelig mandat
Bak ligger en manipulasjon av opinionen som amerikanerne er blitt oppmerksom på. Der går det ikke like greit å fremstille Trump som Putins venn. Se bare på meningsmålingene. Men det spørsmålet stiller ikke norske, svenske og danske medier. De kjører full Trump-hat. Det synes å ha vært prisen for at Nato ble utvidet i nord. Vi er blitt del av en stor propagandamaskin.
Det spørsmålet som ikke må stilles er: Men Trump beveger seg vel ikke i tom luft? Har han ikke folkelig oppslutning om sin motstand mot krigen? Er det ikke folket som vil ha slutt på krigen? Hvis det var hans fikse ide hadde den vel falt død til jorden?
NTB skriver at «Trump-supportere» har blokkert for Ukraina-pakken i Kongressen. Det høres ut som det er en liten gruppe som misbruker sin makt, noe a la 6. januar.
Lei av forever wars
Amerikanerne er gått lei av endeløse kriger og de ser det samme gjenta seg i Ukraina. Amerikanerne vil ikke forplikte seg til å finansiere krigen i nye fem år. De har vært der før, og kjenner lusa på gangen. Man setter seg et mål som er uppnåelig – full seier – og når det butter øker man innastsen helt uten hensyn til f.eks. folkelig oppslutning.
Krigspartiet, for det er hva det er, bryr seg ikke om hva befolkningen mener. Den overkjører den.
Boots on the ground
Når Emmanuel Macron sender ut prøveballonger om å sende styrker vet amerikanerne hvor mye klokka er: Deres sønner og døtre skal krige mot Russland, landet som beseiret Det tredje Riket. Det vil de simpelthen ikke.
Neocons muterte
Tidligere snakket man om neocons, neokonservative, som ville forandre verden i demokratisk retning med amerikansk militærmakt. Virkeligheten viste seg mer gjenstridig enn den syntes som sett fra Washington.
Men neocons har mutert til et krigsparti som befinner seg på et helt annet nivå. Her leker man strategiske spill der Russlands skjebne ligger i vektskålen. Det er et stort geopolitisk spill, helt uten hensyn til at Kina står på Russlands side. Nedsiden er formidabel. Men Norge er med.
Støtter helhjertet
Oslo 20230614.
Chris Callanan, Mondelēz i Norge. møter i utenriksdepartementet når de har møte om Freia-boikotten onsdag morgen. Det skjer etter at en rekke bedrifter har besluttet å boikotte Mondelez. Statssekretærene Eivind Vad Petersson og Halvard Ingebrigtsen møter næringslivsaktører om sanksjonene mot Russland.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Norge støtter helhjertet opp om Stoltenbergs planer med polerte fraser.
– Dette er kloke og gode forslag for å gjøre støtten til Ukraina mer bærekraftig og effektiv. For Ukraina er det også et tydelig steg på veien mot et Nato-medlemskap, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap).
Et langsiktig fond innebærer samtidig en klar advarsel til Russland.
– Moskva må forstå at de ikke kan oppnå sine mål på slagmarken. Og de kan ikke vente på at vi gir opp, slår Stoltenberg fast.
Stoltenberg sier i realiteten at Nato kommer til å gjøre det som trengs for at Ukraina vinner. Uansett. Men hvor har han og USA dette mandatet fra?
Selv NTB kaller dette et linjeskifte etter to års krig.
LinjeskifteOmleggingen kan bety at Nato for første gang sender våpen og ammunisjon direkte til Ukraina.
Det er et kraftig linjeskifte for Nato, som hittil har prøvd å sikre mest mulig avstand til Russland gjennom å overlate koordineringen av militærstøtten til Ukraina til medlemslandene.
Vad Petersson frykter imidlertid ikke at Russland kan bruke Natos økte rolle som argument i krigen.
– Moskva har i månedsvis, for ikke å si årevis, hevdet at de er i krig med Nato og Vesten, sier han.
Så det at russerne har sagt det betyr at faren er forbi? Historikeren Timothy Snyder uttrykker seg på samme måte om faren for atomkrig. Det er ikke en trussel lenger.
Russland vil ekspandere
For å skape støtte i opinionen skal den skremmes inn i krigsfolden. Donald Tusk var ute og sa vi lever i en førkrigstid. Samtidig forsikret han at han ikke ville skremme, når det var nettopp det han gjorde.
Document hadde en langt fyldigere dekning av Tusks utspill enn NTB:
Russland har hatt fremgang på slagmarken. Det brukes som «bevis» på at Russland ønsker å rykke videre vestover, hvis de ikke stanses i Ukraina.
Men nå rykker russiske styrker stadig litt framover på slagmarken i Ukraina. En russisk seier har skutt fart i frykten for at et Nato-land i øst kan bli det neste på Vladimir Putins liste.
– Jeg vil ikke skremme noen, men krig er ikke lenger noe som hører fortiden til. Det som bekymrer mest akkurat nå, er at alle scenarioer er mulig. Vi har ikke sett en slik situasjon siden 1945, uttalte Polens statsminister Donald Tusk nylig.
Nato-landet Polen deltar allerede på bakken i Ukraina. En polsk general ble nylig drept ved fronten sammen med andre Nato-offiserer i en underjordisk bunker.
Nyheten ble ikke rapportert av norske medier. Det ville kunne reist spørsmål om hva Nato holder på med.
Trump og Putin brukes som kort krigspartiet kan spille ut akkurat som det passer dem.
– Det er ikke engang nødvendig at USA trekker seg ut av Nato. En tweet fra Trump, som «ikke en eneste amerikansk soldat skal dø for en alliert som Litauen», er alt som er nødvendig, sier den tidligere Nato-diplomaten Camillie Grand.
Den som husker Trumps tale i Waraszawa vet at dette er ren bakvaskelse. Trump ville aldri sagt noe slikt om Litauen. Hans uttalelser var for å styrke Nato, ikke svekke alliansen. USA var lei av gratispassasjerer.
Samtidig skinner det gjennom at krigspartiet ikke vil at Ukraina skal forhandle.
Samtidig vil ikke Nato legge press på Ukraina for å gå inn i fredsforhandlinger.
– Vi kan ikke feste lit til Russland. Derfor har vi heller ingen troverdig partner å forhandle med. Det fins ingen tro på at Putin vil overholde en avtale, sier en høytstående Nato-diplomat til NTB.
Er det noe rart at Stoltenberg sier at 2024 blir et mørkt år?
Det er et stort sprang fra virkeligheten på bakken i Ukraina til medienes og Stoltenbergs fremstilling av krigen. Husk han sa: -Ukrainerne går ikke tomme for mot, mens vi går tomme for ammunisjon. M.a.o.: Vi må gi dem mer artilleri.
Gir det mening? Har det overhodet noen relevans for det vi ser?
