USAs president Joe Biden stiger ned av Air Force One ved Ellington Field Joint Reserve Base i Texas på vei til Houston den 21. mars 2024. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB.

På 1960-tallet og frem til Sovjet­unionens oppløsning i 1991 ble den såkalte konvergens­teorien utbredt blant økonomer og stats­vitere både i Vesten og i en viss utstrekning i USSR. Ideen var at de to systemene – kapitalismen og kommunismen – var i ferd med å nærme seg hverandre, sånn at man kanskje kunne håpe på en fredeligere og mer harmonisk verden istedenfor den kalde krigen, som truet med å føre til et kjerne­fysisk ragnarok.

Slik gikk det som kjent ikke. Den kalde krigen tok slutt fordi det sovjetiske systemet brøt sammen.

Men nå er det kanskje på tide å gjen­opp­live den gamle konvergens­teorien. Ikke fordi Sovjet­unionens etter­følger Russland nærmer seg det systemet som hersker i USA, men fordi USA begynner å ligne Russland.

Dommer Arthur Engoron, som har idømt Donald Trump en bot på opp mot en halv milliard dollar for en oppdiktet forbrytelse som savner presedens i New York, utstedte i går en ordre som i realiteten innebærer at han tar kontroll med Trumps selskaper. I andre land pleier man å kalle et slikt skritt for nasjonal­isering uten godt­gjørelse.

Trump vil – inntil videre – eie i det minste deler av sitt forretnings­imperium, men en «Independent Director of Compliance» utpekt av den Demokratiske dommeren skal i minst tre år overvåke virksom­hetenes regnskaper og alle finansielle trans­aksjoner. Trump-organisasjonen blir pålagt å forsyne dommer Engorons vakthund med månedlige bank­utskrifter og varsle henne i god tid før større finansielle trans­aksjoner. Til bruk for dommer Arthur Engoron skal det utarbeides kvartals­vise finansielle rapporter.

Dermed er forretnings­hemmelig­heten avskaffet, og Trump-organisasjonen er i realiteten overtatt av agenter for New Yorks Demokratiske parti. Og til syvende og sist for Joe Bidens bakmenn. Man skal nemlig være en veldig stor idiot hvis man ikke forstår at alle retts­sakene mot Trump er beordret og koordinert fra Det hvite hus.

New Yorks justisminister Letitia James la da heller ikke skjul på sine hensikter før hun ble valgt. Som hun stolt erklærte, var målet hennes å knuse Trump ved å finne et eller andet å henge ham på. Og man kan nå lett forestille seg at James og hennes venn Arthur Engoron vil finne noe i Trump-organisasjonens rapporter som de kan bruke til å ruinere Trump fullstendig, og helst sætte ham i fengsel for resten av livet – som jo har vært det Demokratiske partiets drøm hele tiden.

Systemet som det Demokratiske partiet – heretter Partiet – er i full gang med å innføre, er ikke til å skjelne fra tilstandene i Putins Russland. Akkurat som USA kaller Russland seg kapitalistisk og demokratisk, men begge steder er det en kapitalisme og et demokrati av en særlig type: Folk har ganske riktig lov til å drive virksomhet, men innenfor de politiske rammene som Partiet utmåler. Blir man en trussel mot Partiets makt­monopol, blir man knust. Det har mange russiske oligarker måttet erfare, innen de falt ut av et vindu eller havnet i fengsel.

I USA er Partiet allerede i gang med å henge ut enhver som opponerer mod Biden-regimet, som høyre­ekstremist, rasist eller kvinne­hater – eller hva det for tiden er moderne å kalle folk man ikke kan like. Trump er en ny Hitler, sier regimets talsmenn, og alle vet jo at man burde ha eliminert Hitler lenge før han kom til makten.

Under det ettparti­veldet som det Demokratiske partiet etter­streber, handler ikke politikk om politikk i gammeldags forstand. Makt­havernes handlinger har ikke noe å gjøre med folkets tarv eller landets fremtid, men er ute­lukkende diktert av herskernes makt­interesser. Man gjør det som skal til for å holde kritikere nede.

Når makthaverne blåser seg opp med snakk om «klimaet», menneske­rettig­hetene eller forkjærligheten for nymotens seksuelle variasjoner, handler det hverken om klimaet, rettigheter eller sex, men om et skuespill som de oppfører for å føre godtroende borgere bak lyset.

Politikerne ville neppe ha lyktes med dette amatør­teatret uten hjelp fra mediene, som både her og i USA alltid er rede til å lyve for å behage sine herrer.

 

Document er blitt 20 år – kjøp vårt nye tidsskrift!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.