Angrepene på konverteringsterapi er bygget på løgner om ikke-eksisterende mishandling. Fokuset på å beskytte LGBTQ-personer som angivelig skal være under press tar fokuset vekk fra den åpenbare og politisk støttede konverteringen som finner sted.

Skotske myndigheter nekter å lære av sine egne feil. Derfor følger de i Norges fotspor, og åpner 2024 med forslag om forbud mot konverteringsterapi som sitt politiske flaggskip.

Debatten er preget av den samme retoriske besettelsen om transpersoners rettigheter som i Skottland førte til den omstridte Gender Recognition Act, og som i Norge har ført til en rekke lover som skal tilfredsstille de kjønnsforvirrede og deres støttespillere. Fakta og solide bevis er totalt uinteressant for hjernevaskede aktivister.

Motivet for å innføre forbud mot konverteringsterapi bygger på behovet for å stoppe mishandling og trakassering av de stakkars LGBTQ-folka, som ifølge argumentasjonen til stadighet er under press for å endre holdninger. Men ingen klarer å finne noen bevis for at dette faktisk skjer.

Det virkelige målet er nokså åpenbart, skriver Malcolm Clark i Spiked.

But these claims are a veneer to mask the true substance of the bill, which is an attempt to prevent therapists and parents challenging any young person who declares they are ‘trans’.

I forløpet til Trettebergstuens korstog for å innføre forbud mot konverseringsterapi i Norge, lagde VG serien Homoterapi hvor vi fikk se grusomme scener hvor noen hadde snakket med en prest om sin legning. Oh, the horror!

Hegseth fremfører sine krokodilletårer. Stillbilde Homoterapi

Homoforbildet Morten Hegseth fikk gråte og vis hvor følsom han er for disse stakkars menneskene som hadde snakket med noen. Så kom det politiske presset. Hegseth-serien ble brukt som sannhetsvitne, ingen skikkelige undersøkelser ble gjennomført. Men loven ble vedtatt, ut fra prinsippet: Si LGBTQ, så hopper det politiske miljøet i den retningen man ønsker.

Skottene bruker like dårlig dokumentasjon.

In fact, the only source it has cited is a notoriously ropey and unreliable National LGBT Survey commissioned by Theresa May in 2017.

Ifølge undersøkelsen sier fem prosent av de som har svart at de har blitt tilbudt konverseringsterapi, og to prosent sier at de har gjennomført. Men ingen ble bedt om å definere hva konverteringsterapi betyr, og kunne selv velg hvordan begrepet kunne tolkes.

Dessuten ble spørsmålene stilt til håndplukkede individer hentet fra lobbygrupper for LGBTQ, samt deltagere i Pride-festivaler, og alle ble informert om at svarene deres kunne påvirke politiske avgjørelser.

Allikevel var det kun to prosent som sa de hadde deltatt i et eller annet de definerte som konverteringsterapi.

Ideologisk kjønns­forskning ignorerer placebo­effekten

Hvis man sammenligner med andre problemer i samfunnet er fokuset på konverteringsterapi grotesk. Hvorfor er det ingen som spør jenter på videregående i Oslo: Hvor mange av dere er utsatt for seksuelle overgrep eller stygg ordbruk av innvandrere? Så spør man guttene: Hvor mange av dere har blitt utsatt for trusler eller vold fra samme gruppe?

Når 25 prosent av alle som jobber i utdanningssektoren har vært utsatt for vold eller trusler, så kan man bare tenke seg hva tallene er for elevene. Hver dag meldes det inn 20 avvik om vold eller trusler. Det overgår ganske sikkert antallet nordmenn som har blitt utsatt for vold eller trusler knyttet til konverteringsterapi de siste fem årene.

Hvorfor er det ingen i den såkalte eliten som maser om et forbud mot innvandring?

Hvis foreldre eller terapister forsøker å snakke med en 15-åring som lider av f.eks. kjønnsdysfori, er dette konverteringsterapi? Er det virkelig forbudt å forsøke og sette en stopper for irreversible medisinske avgjørelser, når man vet at nesten 90 prosent av alle de som føler seg født i «feil kropp» oppdager etter puberteten at kroppen er helt riktig, men de blir forelsket i andre folk av samme kjønn?

Transpropagandaen er i bunn og grunn den verste form for homohat vi har opplevd i Norge blant etniske nordmenn i moderne tid. Samtidig pågår det en prosess for å skape aksept for pedofili og kastrering.

Tidligere fylkesleder i FRI drev kastrering i London

Det som virkelig er ille er at den mest skadelige konverteringsterapien foregår med full politisk støtte og medienes hyllest. Den starter allerede i barneskolen, og fortsetter med makkverket Rosa kompetanse på grunnskolen. Få foreldre protesterer.

Hollywood fyller filmene sine med denne propagandaen. Hver eneste TV-serie inneholder en helt med merkelig kjønnsidentitet i en av de ledende rollene. Sosiale medier flommer over av «influensere» som forsøker å få unge mennesker til å konvertere til full forvirring når det gjelder eget kjønn.

Språket maltrakteres, kvinner er redusert til «personer uten prostata». Men transkvinner, de er ekte kvinner! For å bli kalt kvinne i dag, må man altså være en mann som liker å kle seg ut som kvinne. Det verste er at vi begynner å bli så vant til dette at vi ikke lenger blir sjokkert.

Konsekvensene er sterilisering av unge mennesker, mens normale folk ikke har tillatelse til å sterilisere seg før de er 25 år gamle. I tillegg følger livslang medisinsk behandling, og kostnadene er enorme, både menneskelig og økonomisk.

Det koster rundt 20 millioner kroner i et livsløp å behandle de som gjennomfører kjønnsoperasjoner, omtrent like mye som en migrant fra et ikke-vestlig land. Regningen sendes til skattebetalerne.

Samtidig er det de mest sårbare som rammes. En stor del av de som er kjønnsforvirret er enkelt og greit homofile, noe som selvsagt skaper en viss forvirring i den vanskelige puberteten. Translobbyen bedriver den mest grusomme mishandlingen av homofile vi kan tenke oss, og de gjør det i full åpenhet med offentlig støtte.

En stor andel av de som lider av kjønnsforvirring er dessuten autister. Ulike undersøkelser viser tall i område 6-26 prosent autister blant de som finner opp nye kjønnsidentiteter. Blant befolkningen generelt er tallet 1,85 prosent.

The rate of autism in transgender individuals is between 6 – 26% compared to a 1.85% prevalence in the general population (Thrower et al., 2020; Maenner et al., 2020; Walsh et al., 2018).

At våre samfunn velger livsendrende operasjoner på disse barna, i stedet for å la tiden gå sin gang, kalte spesialpsykolog Marit Johanne Bruset for en av de verste medisinske skandalene siden lobotomi ble innført i 1948.

Heldigvis er det tegn til at noen land er i ferd med å ta til vettet. Selv i Sverige innføres det begrensninger på feltet. Men Skottland starter opp for fullt, og det er kanskje forståelig siden de har en  statsminister, Humza Ypusaf, som stammer fra en religion som ikke akkurat ser positivt på konvertering.

Norge tror de er de beste i klassen, men som vanlig er vi bare de dummeste. Et stort antall barn ofres for å tilfredsstille forvirrede voksne aktivister, som oftest representert av menn i dameklær. Familier splittes og liv ødelegges.

Så feirer vi Pride i månedsvis, mens ungene våre lærer på skolen at det bare handler om kjærlighet.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.