I så å si alle vestlige land er ytringsfriheten under angrep fra alle kanter. I alle andre land har ytringsfriheten aldri eksistert. Nå er det Australia som vil nekte befolkningen å uttrykke sine egne meninger.

Den australske regjeringens plan for å regulere feilinformasjon på nett har skremmende implikasjoner, skriver John Storey i Spiked. Et helt nytt apparat for sensur blir skapt over hele Vesten, og Australia følger opp.

HR-avdelinger sparker ansatte med feil meninger på sosiale medier, som de tullingene som fortsatt mener at det faktisk bare finnes to kjønn, ikke syv eller hundre. Korrupte faktasjekkere tråler internett for å anklage uenige stemmer for «fake news». Politi banker på dørene til vanlige borgere for å etterforske «hatefulle ytringer».

Her i Norge kan det snart bli straffbart å fortelle sine egne barn at det kanskje ikke er en god idé å skjære av seg friske kroppsdeler fordi man opplever en viss forvirring i tenårene.

Nearly everywhere one looks today, the ability to freely express oneself is under assault.

Australia, som tydeligvis ikke bryr seg om at en hel folkemengde hyler «gass jødene», skal nå hive seg på. Landet, som før tyranniet under pandemien var kjent som et frihetselskende land, er i ferd med å endres totalt. Grunnsteinen for det som nå foregår er regjeringens plan om å forby såkalt feilinformasjon online.

Combating Misinformation and Disinformation Bill ble foreslått av Labor-regjeringen tidligere i år, og skal etter sigende bekjempe feilinformasjon på sosiale medier. Metoden er å tvinge de ulike plattformene til å sensurere innhold etter de kravene australske myndigheter stiller.

Kritikere peker på at planene er vage, og at det ikke defineres tydelig hva som egentlig skal forbys.

Standarddefinisjonen av feilinformasjon er «falsk, villedende eller villedende» innhold som «med rimelig sannsynlighet kan forårsake eller bidra til alvorlig skade».

Men hvem bestemmer hva som er falskt? Hvem definerer hva som er skadelig?

Planen er så tvetydig og latterlig at lovgiverne har snurret seg selv inn i gordiske knuter i forsøk på å forklare hvorfor loven er fornuftig. Man har innført unntak, som at journalister, myndigheter og folk med seriøs religiøs tro skal unntas fra loven.

Dermed åpner man automatisk for nye spørsmål. Hvem definerer hvem som er journalist? Hvilken religiøs tro er seriøs? Og hvorfor skal myndighetene være beskyttet, de som står for de største og mest skadelige løgnene av alle?

Lovforslaget er foreløpig utsatt mens man forsøker å pusse opp planen. Men hvis planen blir vedtatt, noe som et klart flertall av politikerne ser ut til å ønske, så vil dette være svært dårlige nyheter for ytringsfriheten.

Sosiale medier vil bidra. De vil innføre en massiv sensur av absolutt alt for å ikke risikere gigantbøter ved feiltrinn. Snart kan man ikke legge ut bilder av katta si uten at den er pyntet i regnbuefarger.

Korrupte faktasjekkere kan ansette hundrevis av nye og lydige undertrykkere. En undersøkelse blant australske faktasjekkere viser hvor lite faktasjekkere representerer folket.

I forbindelse med avstemningen som skulle avgjøre om urbefolkningen i Australia skulle få en egen folkevalgt, rådgivende forsamling, var så å si alle faktasjekkere på jakt hos grupper som var negative til forslaget.

Of the 187 Voice-related fact-checks conducted during the campaign, 170 (91 per cent) of them targeted the No campaign.

Avstemningen endte med et klart nei, så det var altså flertallet som var under angrep, som vanlig.

Klart nei i urfolksavstemning i Australia

Som ropene etter å gasse jødene utenfor operabygget i Sydney viste oss, så har myndighetene slett ingen problemer med hatefulle ytringer, så lenge det stammer fra riktig gruppe mennesker.

Myndighetene har heller ingen problemer med feilinformasjon, dette ser vi blant annet i klimasaken og i alle løgnene transaktivistene tillates å spy ut på daglig basis.

Men sier man fakta om kjønn eller peker på korrekte tall når det gjelder kriminalitet blant innvandrere, så er man hatefull. Om påstanden din stemmer 100 prosent med virkeligheten hjelper ikke. Virkeligheten er definert som en hatefull ytring.

Louise Elliot fra byrådet i Hobart ble trukket foran et tribunal. Hun hadde nemlig sagt noe så uhørt som at en mann ikke kan endre sitt biologiske kjønn. Denne åpenbare sannheten, som trolig deles av over 90 prosent av befolkningen, var nemlig en hatefull ytring.

I Norge opplevde Christina Ellingsen noe lignende. Hun ble etterforsket av politiet i åtte måneder etter å ha ytret seg hatefullt ved å si at en mann ikke kan være en lesbisk mor.

Slik ser det moderne sensurdiktaturet ut. Å vike en millimeter fra dagens korrekte woke-ideologi kan føre til at man mister jobben, blir sperret ute fra sosiale medier og får politiet på døren.

Samtidig slipper de som faktisk lever av å produsere løgner fri, gjerne med noen milliarder i subsidier fra skattebetalerne.

Som jeg skrev i starten: Hele opplegget er i ferd med å ende opp som en gordisk knute.

Det er kanskje for mye å håpe på at en av disse sensurelskende politikerne våkner opp, og husker hvordan Aleksander den store løste problemet med denne knuten.

Forhåndsbestill «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.