Når sannheten ikke lenger teller for norske journalister og redaktører, da er det norske folk ille ute å kjøre. Tendensiøs kampanje­journalistikk fra norske redaksjoner er blitt hverdagskost, og Nettavisen er intet unntak.

Gunnar Stavrum i Nettavisen er en av disse, som i den senere tid viser oss hva kampanje­journalistikk dreier seg om i praksis.

At han er så til de grader EU-venn som det han viser i artikkelen «Norge må inn i EU: Bytt ut kronen med euro og få lavere renter», er greit å konstatere.

Stavrum skriver:

«Venstre-leder Guri Melby og Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide tar bladet fra munnen: Nå er det på tide med en ny debatt om norsk medlemskap i EU. Hadde vi vært EU-medlem i dag, ville vi både hatt lavere renter, en stabil valuta og lavere prisstigning.»

Men er det sant?

Les også: Lavere økonomisk vekst i EU: Sverige på bunnen

Redaktør Gunnar Stavrum mener Norge bør inn i EU og skifte til Euro. Skjermdump: Nettavisen

Googler vekk Stavrums påstander på minutter

Google er et kjekt verktøy, noe Stavrum med fordel kan benytte seg av selv dersom han vil unngå å havne ut med «rompa bar».

La oss se hva Gunnar lyver om i rekkefølge. Hans påstand er altså at vi her i Norge ville ha hatt lavere renter dersom vi var medlemmer i EU.

Det er nærliggende å sjekke EU-landet Sverige i så måte. I en artikkel datert 20. november i svenske medier kan vi lese at den svenske Riksbanken har gjennomført åtte strake renteøkninger, og at en ny kan være forestående.

Åtte av tolv svenske økonomer i Infronts undersøkelse spår i november i år at Riksbanken vil heve renten med 25 poeng til 4,25 prosent. (Styringsrenten i Norge er pr. 20. november d.å. 4,25%).

Riksbanken skriver i et markedsbrev at Erik Thedéen (sjef i Riksbanken fra 1. januar 2023) vil veie tegn til nedgang i renten opp mot fortsatt for høy inflasjon og svak krone, før banken bestemmer seg for hvilken vei renten går.

Gunnar Stavrums fantasier om lavere renter i Norge, dersom vi var medlem i EU, stemmer ikke om vi ser påstanden opp mot Sverige.

Det neste vi kan sjekke Stavrum på i Google, er «stabil valuta». Ovenfor er nevnt at den svenske Riksbanken vil vurdere rente­situasjonen mot bakteppet av «høy inflasjon og svak krone».

For å tydeliggjøre litt rundt Stavrums påstand om at Norge bør inn i EU og bytte ut norske kroner med euro, tar jeg igjen EU-landet Sverige som eksempel.

I flere artikler i svenske medier i november i år leser vi at den svenske kronen har styrket seg mot amerikanske dollar, men for eksempel ikke nok til at Sverige får beholde sine mange titusener av gjeste­arbeidere.

Kronen er så svak i Sverige at svært mange av de rundt 55.000 utlendingene blant de totalt 360.000 bygnings­arbeiderne i landet velger vekk Sverige og foretrekker å jobbe i andre land. Byggingen går dermed i stå i Sverige.

At Stavrum velger å peke på at den norske krona bør byttes ut med euro, og det før Norge i det hele tatt er blitt medlem av EU, er en frekkhet. Og om svenskene ville ha fått en bedre hverdag dersom  kronen var byttet ut med euro hos de blågule, vet vi altså ikke – for det har ikke Sverige vært interessert i. Heller ikke Danmark har byttet ut sin krone.

Så skriver Gunnar Stavrum om lavere prisstigning. Igjen tar vi en kikk i svenske mediers oppslag om temaet, og finner at matprisene har økt med 26 prosent fra høsten 2021.

Dette fremgår av beregninger gjort av Statistiska central­byrån, og derfra heter det at fra desember 2021 til mars 2023 steg matvare­prisene med gjennom­snittlig 1,5 prosent i måneden.

Les også: Sverigedemokraternas ungdomsparti åpner for «swexit»

Forherligelsen av EU som gode på klimavedtak stemmer dårlig med hvor mislykket energi­politikken er, og hvor mye kull og olje som brennes for å holde liv i industrien. Foto: Pixabay

Skremselspropaganda og sludder

Av ovennevnte søk i mediene kan det altså se ut til at Gunnar Stavrum velger å se bort fra sannheten knyttet til lavere renter, stabil valuta og lavere prisstigning.

Han driver regelrett propaganda basert på halv­sannheter for at Norge skal melde seg inn i EU, og han tar også disse to elementene nedenfor med i sitt forsøk på å skremme folk til å tenke i retning av at «EU-medlemskap er redningen for Norge»:

* Europa må stå sammen sikkerhets­politisk

* EU er en pådriver for god klima­politikk

La oss se på det sikkerhets­politiske først: Sverige og Finland er begge EU-land. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, har begge de to landene ønsket å bli medlem i NATO, der Norge allerede er medlem.

EU er ikke en «kampklar organisasjon», men en organisasjon av sprikende staur, der man fra syd til nord og øst til vest er svært uenige om mangt – og det er langt ifra sikkert at «dersom et av EU-landene angripes, stiller de andre opp».

NATO har dette prinsippet, men EU ikke. Da er det like patetisk av Stavrum, som av andre norske pressefolk og redaktører, å hevde at sikkerhets­politisk trygghet går gjennom en tettere samarbeid for Norge via EU.

Når Sverige (etter hvert) og Finland begge er på plass i NATO, åpner det for helt andre sikkerhets­løsninger de tre landene imellom, pluss at hele NATO står i ryggen på de tre skandinaviske landene, der to av dem grenser til Russland.

Og helt til sist Stavrums påstand om at EU er en pådriver for god klimapolitikk:

Ærlig talt, hvor desorientert går det an å bli? Det hjelper ingen verdens ting at det fattes vedtak internt i EU om klima som man aldri lever opp til. Fyres det fortsatt med olje og kull i EU, eller gjør det ikke det?

Og har det egentlig noe for seg å fatte vedtak i EU om klima, når importen fra Kina er enorm til Europa, og vi vet at kineserne fyrer opp kull­kraft­verk for å ha strøm til sine fabrikker, og landet bygger et kull­kraft­verk i uken?

Og spiller det noen som helst rolle at EU vedtar regler for klimatiltak, når dette i praksis ikke etterleves?

Luftforurensning er den miljø­faktoren med størst betydning for sykdoms­utvikling i EU. Omtrent 400.000 årlige dødsfall i EU tilskrives luft­forurensning.

Det finnes en rekke kilder til luft­forurensning, både menneske­skapte og naturlige:

* forbrenning av fossile brensler i elektrisitets­produksjon, transport, industri og husholdninger,

* industriprosesser og løse­middel­bruk, f.eks. i kjemikalie- og mineral­industrien,

* landbruk,

* avfallshåndtering,

* vulkanutbrudd, luftbåret støv, sjøsalt og utslipp av flyktige organiske forbindelser fra planter er eksempler på naturlige utslipps­kilder.

Norge har verdens nest reneste energimiks etter Island, og vi har mikroskopisk små utslipp av CO₂. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) står Norge for 1,37 promille av verdens klima­gass­utslipp. EU har om lag 7 prosent av utslippene.

Dersom fakta hadde betydd noe for slike som Gunnar Stavrum og hans våpen­dragere i propaganda­fløyen, hadde han kanskje nevnt dette?

Vær på vakt

Gunnar Stavrum ser ut til å mene at dagens debatt om «Nei eller ja til EU» er basert på «gammelt grums» fra avstemningene i 1972 og 1994, der nordmenn sa nei til EU, og han mener unge mennesker nå må få slippe til å si hva de mener.

Stavrum hevder det er et irrelevant argument å frykte for byråkratiet i Europa og det såkalte demokratiske underskuddet i EU. De av oss som har slått fast at Norge ikke lenger styrer prisene på vår egen vannkraft etter at Stortingets flertall i mars 2018 vedtok EUs tredje energi­markeds­pakke, men at høye avgifter legges på kull- og gassfyrt strøm i EU smitter over på oss, vet at Stavrum farer med tøv.

Vi vet også at det internt i EU er store gnisninger mellom land som har en grense dit det kommer tusener av migranter årlig, og de som sitter trygt og fint midt i Europa og vil styre det hele.

Når Gunnar Stavrum ønsker å få en slutt på frykt­retorikken, skyter han seg selv i foten og i hodet. De fleste av hans argumenter om hvor mye bedre vi ville ha hatt det med EU-medlemskap og euro, er et forsøk på å skape nettopp frykt.

Stavrum etterlyser modige politikere som tør styre, og at vi her i landet snarest får en ny EU-debatt. I likhet med hvordan pressen jobbet forbundet med de to foregående EU-avstemningene, ligger Gunnar Stavrum ikke noe tilbake for pressefolk i 1972 og 1994. Det er skremsel og luftige påstander hele veien.

Du som ikke er veldig opptatt av at Norge skal bli meldt inn i EU basert på tøv, halv­sannheter og regelrett sludder fra redaktører og pressefolk i Norge, må tenke helt nytt politisk.

Norge blir stadig sterkere tilknyttet en ekspanderende EØS-avtale og underlagt EU-byråer som er i strid med den opprinnelige EØS-avtalen. EØS-avtalen legger så sterke føringer på samfunns­utviklingen, velferds­staten og arbeids­livet at den truer den norske modellen.

Norge bør ikke inn i EU, og EØS-avtalen bør sies opp. I EØS-avtalens artikkel 120 heter det at handelen mellom EU og Norge reguleres av tidligere avtaler. Norge har ett års oppsigelse av EØS-avtalen.

Norge vil fremdeles være medlem av EFTA, Europas frihandels­forbund, men vi vil ikke lenger ligge under EFTA-domstolen, tilsvarende Sveits, som ikke deltar i EØS. Norge har i dag 29 frihandels­avtaler i EFTA med 41 land. Norge vil videre samhandle med EU gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Det er ingen grunn til at Norge skal være spikret fast til en avtale med EU fra 1990-tallet som EU-landene i sin ende avtalen har brutt på flere områder allerede, ikke minst innen energi­stabilitet.

For å komme til et punkt der vi går ut av EØS, må du velge deg helt andre politikere til Stortinget, og dernest kappe livlinen til alt av presse­støtte og NRK-lisens, slik at det ryddes opp i propaganda­rekkene i pressen.

Vi ser den samme tendensen i pressen rundt klima, innvandring, integrering, woke, Israel/Palestina, og som nå leveres fra Stavrum, om hvor viktig det er at Norge kommer inn i EU. Men du må være på vakt mot slike som Gunnar Stavrum og hans likemenn og -kvinner, for denne typen kampanje­journalistikk er ødeleggende for norsk demokrati.