Et illevarslende tegn, dommedagslys? Lysglimt på den marokkanske himmel som ble observert og fanget opp på kameraer like før det ødeleggende jordskjelvet, ligner på det som ble observert i Tyrkia tidligere iår.

Gåtefulle blå lysglimt

Verden skjelver fremdeles efter det katastrofale jordskjelvet som fredag kveld rammet Marrakech og omkringliggende områder i Marokko og som minst har krevd 2000 menneskeliv. 

Det ble nylig kjent at overvåkningskamera i en av byens boliger omtrent tre minutter før det kraftige jordskjelvet, fanget opp gåtefulle blå lysglimt på himmelen. Årsaken til dette fenomenet er ikke kjent og det er uklart om lysfenomenet er et varsel om en forestående katastrofe.

Nu er marokkanske myndigheter på jakt efter ytterligere overvåkningsbilder av minuttene før, under og efter katastrofen.

Ikke enestående

Det bemerkelsesverdige er at disse lysblinkene ikke er enestående. Lignende glimt av lys ble også dokumentert av overvåkningskameraer før det ødeleggende jordskjelvet som krevde 45.000 menneskeliv i Tyrkia tidligere iår.

En hypotese går ut på at slike lysblink oppstår som reaksjon på tektonisk trykk, seismisk aktivitet i nærheten, eller til og med ved vulkanutbrudd. Den presise årsaken til dette besynderlige fenomenet er imidlertid ubekreftet.

Intet nytt fenomen

En av de eldste beretninger om «rare lys på himmelen» i forbindelse med jordskjelv stammer fra Sanriku i Japan i 869. Fenomenet ble også rapportert i forbindelse med jordskjelvet på New Zealand 1. september 1888. Lysene var synlig om morgenen 1. september og igjen 8. september. I 1930-jordskjelvet i Idu i Japan ble det observert lysglimt som var synlig opptil tyve mil fra episenteret.

Lysfenomener som rapporteres i forbindelse med jordskjelv, kalles jordskjelvlys. De ser ut til å oppstå ved skjelv med styrke fem eller høyere på Richters skala. Det har også vært beskrevet at gule, kuleformede lys har dukket opp før jordskjelv. Jordskjelvlys under efterskjelv med lavere styrke synes å være sjelden eller ikke å forekomme. 

Flere hypoteser

Det er flere hypoteser om hva som forårsaker fenomenet. En er at lys genereres ved at oksygen ioniseres til oksygenanioner ved at peroksybindinger i visse bergarter brytes av det høye stresset før og under et jordskjelv. Efter ioniseringen beveger ionene seg opp gjennom sprekker i bergartene. Når de så når atmosfæren kan de ionisere luftlommer og danne plasma som avgir lys.

En annen mulig forklaring er lokale forstyrrelser av jordens magnetfelt og/eller ionosfæren i området med tektonisk stress, hvilket resulterer i glødeffekter enten fra ionosfærisk strålingsrekombinasjon i lavere høyder og større atmosfærisk trykk, eller som nordlys. 

Skeptiske forskere

Effekten er imidlertid ikke alltid observert ved jordskjelv og den er heller ikke direkte eksperimentelt verifisert.

Flere forskere er skeptisk til at fenomenet i det hele tatt eksisterer og henviser til mangelen på direkte bevis. 

I 2016 skrev freelanceskribenten og videnskapsbloggeren Robert Sheaffer at man burde være mer skeptisk til fenomenet. På sin blogg Bad UFO viser Sheaffer eksempler på det folk hevder er jordskjelvlys sammen med bilder av iriserende skyer som ser ut til å være det samme:

– Det er bemerkelsesverdig hvor foranderlige «jordskjelvlys» er. Noen ganger ligner de små kloder som klatrer oppover et fjell. Noen ganger ligner de lynglimt. Andre ganger ser de presis ut som iriserende skyer. Jordskjelvlys kan se ut som hva som helst for den som ivrig søker beviser for dem.

– Ikke forklar noe som kanskje ikke er der

Videnskapspodcasteren Brian Dunning later til å være enig:

– Det finnes en svimlende mengde litteratur om fenomenet, men nesten ingen av artiklene er enig om noe som helst. Jeg lurer på hvor mange av disse forskerne som kjenner til Hymans kategoriske imperativ: «Ikke prøv å forklare noe før du er sikker på at det er noe å forklare.»

En rekke kameraregistreringer

Den første kameraregistringen av jordskjelvslys skal stamme fra Japan 1965. Senere er lignende fenomener blitt observert blant annet i Peru 2007, Kina 2008, Italia 2009, California 2014, New Zealand 2016 og Mexico 2017.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.