«Who’s the more foolish? The fool or the fool who follows him?» Det retoriske spørsmålet stiller Obi-Wan Kenobi til Han Solo i den første Star Wars-filmen «A New Hope» fra 1977, og det er et spørsmål som føles sørgelig aktuelt i nordisk sammenheng.

At nasjonen Sverige er uunngåelig på vei mot undergangen blir tydeligere for hver dag som går. I dag er det bare de mest indoktrinerte som snakker om «multikulturalismens gevinster» og årsaken er enkel: Nasjonen som for bare noen få år siden presenterte seg som «en humanitær stormakt» med «en feministisk» regjering, høster nå fruktene av den åpenhjertede politikken i form av blant annet rekordlavt BNP og rekordhøyt trussel om terrorisme.

Resten av verden ler naturligvis høyt av de naive svenskenes lysvåkne overraskelse – og høyest ler nordmennene

Hver gang Document-redaksjonen skriver om utviklingen i nabolandet i øst, dukker de samme reaksjonene opp i kommentarfeltene: Svenskene har seg selv å skylde på, de stemte selv for utviklingen og derfor skal de ikke klage. Og hvorfor ikke stenge grensen til Sverige slik at svenskene ikke kan rømme til trygge Norge?

På den ene siden er kommentarene riktige: Sverige og svenskene har seg selv å skylde på – selv om det også skal understrekes at ingen partier noen gang har blitt valgt på løftene om å åpne grensene for terrorister, øke kriminaliteten, rasere velferden og gjøre etniske svensker til en minoritet i sitt eget land. I et halvt århundre har snille, velvillige og – ja, naive – svenske velgere i stedet blitt fortalt at de bor i verdens beste land og at det derfor er deres plikt å ta imot all verdens tapte og lidende.

Alt har funnet sted under kampropet: «Vi har råd! Sverige är ett rikt land!». Politikerne glemte imidlertid å nevne at prisen ville bli betalt i valutaene drap, voldtekt og bombing.

Det har heller ikke vært noe politisk alternativ. Fram til 2010 var det ikke et eneste migrasjonskritisk parti i Sveriges Riksdag, og selv i dag risikerer enhver som kritiserer landets (fortsatt) liberale innvandringspolitikk å bli gjort til en utstøtt paria av den politiske venstresiden og deres lydige aktivister i media. Metoden har vært effektiv: den som risikerer både levebrødet sitt, ryktet og fremtiden hvis han åpner munnen, velger påfallende ofte å tie.

Så årene har gått. Utviklingen som først gikk så forsiktig frem, ble til en sterk naturkraft, og svensken har plutselig våknet opp i et land som ikke lenger er Sverige. De med økonomiske muskler har allerede skaffet seg bolig i Marbella, Dubai eller St Tropez, mens vanlige skattebetalere må klare seg så godt de kan.

Er det svenskens feil? Har ikke svenskene forstått hvordan det skulle ende? At den svenske naiviteten ville bli utnyttet av alle verdens uheldige og lykkesøkere – som i løpet av noen tiår ville lykkes med å gjøre verdens tryggeste land til et nytt Midtøsten? I så fall er svensken en tosk – men ikke den største tosken.

For hvordan ser utviklingen ut akkurat nå i Norge? Har lillebror lært av storebrors tilbakegang? Nei. Norge følger i Sveriges fotspor – til tross for at nordmennene vet hva som venter. Til tross for at nordmenn kan følge med på nyhetsrapporteringen fra Sverige og se hvordan politikken som føres fører til skyting, eksplosjoner, islamisering og oppløsning av samfunnet. Selv om de har fasit, går Norge samme vei som Sverige. Sakte men sikkert. Uten at det blir revolusjon, generalstreik eller massive demonstrasjoner på Karl Johan.

Så hvis Sverige er en tosk – hva er da Norge, om ikke en enda større tosk?

Denne teksten begynte med et sitat. La meg konkludere på samme måte:

«Det eneste mennesket kan lære av historien, er at mennesket ikke lærer av historien», sa den svenske historieprofessoren Peter Englund i en dokumentarfilm hvis navn og emne jeg for lengst har glemt. Sitatet har imidlertid blitt stående, fordi det er så treffende i all sin tragiske sannhet.

Det mest tragiske er at det kan aktualiseres: «Det eneste nordmennene kan lære av svenskene, er at nordmennene ikke lærer av svenskene».

 

 

Les også:

Vang kommune ser innvandring som fremtiden

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.