USAs president Joe Bidens håper hans økonomiske politikk, som har blitt gitt slengbetegnelsen «Bidenomics», vil redde den amerikanske drømmen.

Onsdag holdt Biden tale i Chicago om sin økonomiske politikk.

– Bidenomics handler om framtida. Bidenomics er bare en annen måte å si «gjenreis den amerikanske drømmen» på, sa Biden.

Dette skal Biden oppnå ved å flå de rike, og la staten peke ut viktige områder å investere i.

– Denne visjonen bryter fundamentalt med en økonomisk teori som har sviktet USAs middelklasse i flere tiår nå, sa Biden.

Selv NTB må innrømme at Bidens økonomiske politikk ikke akkurat skaffer ham flere velgere, men de pakker inn budskapet.

Det skapes stadig arbeidsplasser, og ledigheten er lav. Men vedvarende høy prisvekst og konsekvensene av ett år med høy styringsrente blant annet på boligmarkedet har ført til frykt for resesjon.

Wall Street Journal har litt flere forklaringer på hvorfor Bidenomics ikke akkurat elskes av velgerne.

Legislative wins on infrastructure and industrial policy are overshadowed by inflation hangover of stimulus, pandemic and war.

Særlig Bidens utømmelige vilje til å trykke opp billioner av dollar i klimatiltak og sosiale tjenester merkes. Næringslivet sliter fortsatt med å få tak i kvalifisert personell ettersom mange amerikanere vente seg til å leve på overføringer, som Biden innførte under pandemien.

Kjent norsk økonom spår økonomisk nedtur i USA

Allikevel skryter Biden fortsatt av sin Rescue Plan, selv om det var politiske vedtak om nedstengninger som frøys den amerikanske økonomien. At Biden svekket oljenæringen kraftig fra første stund førte til at Biden måtte ydmyke seg på tiggerferd til land som Venezuela, Iran og Saudi-Arabia.

Inflation Reduction Act (IRA) er i prinsippet trykking av billioner av dollar som skal subsidiere «grønn industri» som aldri vil bli lønnsomme uten skyhøye energipriser.

Etter at panikken rundt pandemien forsvant, og USA åpnet opp igjen, har det naturligvis vært kraftig økning i antall sysselsatte. Men inflasjon, sløsing med føderale midler, eksplosiv vekst i føderal gjeld og delstater som står i knestående økonomisk og sikkerhetsmessig, som f.eks. California, skaper ikke akkurat en utbredt tro på den amerikanske drømmen. Det som Biden hadde innført av støtteordninger under nedstengningene forsterket krisen, mener WSJ.

The American Rescue Plan, in other words, was designed to bolster demand in an economy that already had plenty.

Det er helt ulogisk av Biden å undervurdere inflasjonen mens han skryter av det stramme arbeidsmarkedet, siden disse to utviklingene i det totale økonomiske bildet henger så tett sammen, påpeker WSJ.

Tidlig i sin periode fokuserte Biden på makroøkonomi, som inflasjon og arbeidsledighet. Nå retter han fokuset mot mikroøkonomi, sammensetningen av økonomisk vekst.

De massive subsidiene øker produksjonen, men veksten i produksjon av f.eks. halvledere hadde allerede startet på grunn av økende etterspørsel i markedet. Nå vokser de ulønnsomme industriene: Vindkraft på land og til sjøs, batterifabrikker og andre grønne tiltak. Samtidig murres det internasjonalt over hvor isolasjonistisk IRA er, siden IRA på mange måter er en handelskrig mot hele verden, inkludert USAs nærmeste allierte.

Dog skal det sies at subsidier og sosiale overføringer en populære blant en stor del amerikanere som står i mottaksenden. Men hvis disse som fortsatt støtter slik pengetrykking forstår at dette bidrar sterkt til både inflasjonen og de høye rentene, så kan velgere raskt endre holdning.

Det er også en viss tretthet å spore i den amerikanske befolkningen angående den massive støtten til Ukraina, som ser ut til å fortsette i lang tid fremover.

Biden sier at han satser på middelklassen. Dette er obligatorisk talepunkt for alle amerikanske presidenter etter krigen. Men middelklassen merker godt inflasjonen, renteøkningene og at USAs grense i sør tydeligvis ikke betyr noenting for Biden-regimet, mens grensene til Ukraina betyr alt.

Biden-regimet sier de satser langsiktig.

In an interview, Jared Bernstein, chair of Biden’s Council of Economic Advisers, said: “When you’re engaged in an investment agenda, you’re partly playing the long game.”

Man kan vel trygt anta at den langsiktige planen strekker seg minst frem til det magiske året 2030, da alle verdensproblemer skal være løst. De som er skeptiske til Bidenomics får vel heller håpe at prosjektet brått avsluttes i januar 2025.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.