Hovedkvarterene til New York Times, CNN og Washington Post. Foto: Ajay Suresh (cc by 2.0), Ken Lund (cc by 2.0) og Michael Fleischhacker (public domain) – via Wikimedia Commons.

I tider hvor vi blir bombardert med dårlige nyheter hver gang vi slår på tv-en eller åpner en avis, er det lett å overse de gode nyhetene. Men ofte har de gode nyhetene større betydning enn de dårlige. Hvis det ikke var sånn, ville menneske­heten for lengst ha gått til grunne.

I dag kan vi blant annet glede oss over at de tradisjonelle mediene – anført av de amerikanske – er i ferd med å miste grepet om befolkningen. Det er virkelig forunderlig: Jo mer gammel­mediene fremstår som en samlet politisk front, desto mindre stoler folk på dem.

I praksis har de amerikanske mediene i årevis utgjort en fløy i Det demokratiske partiet, og i takt med at partiet er blitt stadig mer venstre-ekstremistisk og antivestlig, har mediene fulgt med.

Mediene vil nok overleve – i det minste noen av dem – men de er blitt menighets­blader for et forbitret segment av utilfredse mennesker som ikke har noe bedre å gjøre enn hele tiden å rope opp om «rasisme», «sexisme», «hvitt over­herredømme» og hvor ond «høyresiden» er. Baksiden av medienes suksess er at de nå er fanget av enklaver av borgere som de selv har bidratt til å oppfostre.

Mediene kan ikke plutselig vende om og erkjenne at de i årevis har holdt befolkningen for narr med sine fantastiske historier om Trump–Putin-sammen­svergelsen. De kan ikke begynne å kalle forbrytere for forbrytere og ofrene deres for ofre, når de år ut og år inn har underholdt seerne og leserne med historien om at forbryterne er de egentlige ofrene. De kan ikke sjokkere leserne ved å påpeke at barn har det best i familier med en mor og en far som går på jobb, når de har forlystet sine brukere med dragshow og barns rett til å få fjernet brystene eller tissefantene sine, osv.

Mediene er fanget i sitt eget spinn, og de fleste tror ikke lenger på dem.

Etter å ha dekket over Joe Bidens åpenbare demens, må selv de journalistiske hjelperne hans gyse over en ny meningsmåling som viser at 66 prosent av amerikanerne betrakter en ny president­periode for den lallende oldingen som skadelig for landet – eller en ren ulykke.

Det er symptomatisk for medienes sviktende anseelse at Floridas guvernør Ron DeSantis valgte å kunngjøre sitt kandidatur til president­jobben på Twitter. Før i tiden ville en kandidat ha kalt inn til en presse­konferanse hvor mediene kunne stille ham dumme spørsmål i håp om stille ham i forlegenhet og bane vei for en Demokratisk kandidat. I stedet gav DeSantis et glimt av hvordan kandidater kan nå ut til velgerne i en verden hvor mediene har mistet enhver troverdighet. «Ignorer dem!» synes å være budskapet.

I den dype staten hersker det panikk. Nå har de medsammensvorne i Washington, mediene, Big Tech og på Wall Street gjort alt for å lukke munnen på alternative og uavhengige kanaler til nyheter og menings­dannelse, og så må de finne seg i at velgerne lytter mer til de alternative enn til de stats­garanterte.

De tradisjonelle medienes nedtur ble innledet av Donald Trump, som begynte å kalle dem «fake» og «folkefiender» på massemøter, og etter hvert som den ene løgnen etter den andre blir avslørt, vil stadig flere av de amerikanerne som ikke lever i Demokratiske menings­ghettoer, gi ham rett.

Ifølge en meningsmåling fra Harvard/Harris i forrige uke er de fleste amerikanere klar over at beskyldningene mot Trump for å ha rottet seg sammen med Vladimir Putin, bygde på svindel. De vet også at Hunter Bidens datamaskin ikke inneholdt russisk «desinformasjon», slik 51 etterretnings­eksperter påstod. Og sannelig er ikke flertallet klar over Biden-klanens utsalg av amerikanske interesser til fremmede makter.

Det er litt av en ørefik til de mediene som har gjort sitt ytterste for å avvise enhver kritikk av Det demokratiske partiet og Biden-syndikatets korrupsjon.

Det må være en mager trøst for de amerikanske mediene at enhver historie om Trumps ondskap og Joe Bidens fortjenester stadig går som varmt hvetebrød i Danmark.

 

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.