En rekke Ap- og Sp-ordførere beskylder regjeringen for å rote til økonomien til vannkraftkommunene og ødelegge for det grønne skiftet.

– Det går på tilliten løs, sier Nordre Land-ordfører Ola Tore Dokken (Sp).

Nå tror han det blir oppvask på både Senterpartiets og Arbeiderpartiets landsmøter. Sammen med 25 andre ordførere fra Innlandet står han bak en uttalelse med krass kritikk av regjeringen. De mener Ap-Sp-regjeringen rokker ved ordningene som gjør at kommunene er villige til å si ja til å bygge ut ny grønn kraft, som vindkraft.

– Angrepene på konsesjonskraftordningen må opphøre dersom det grønne skiftet skal kunne gjennomføres, heter det i uttalelsen regionmøtet i Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) vedtok torsdag.

På møtet skal temperaturen ha vært høy. Mange ordførere er sinte på regjeringen. Lignende uttalelser er kommet fra andre LVK-regioner.

Får betalt for naturinngrep

Den mer enn hundre år gamle ordningen med konsesjonskraft har sikret kommunen inntekter eller billig strøm til innbyggerne som betaling for at lokalsamfunn har ofret natur til kraftutbyggingen.

Bakgrunnen for sinnet er at regjeringen har bestemt å hente inn en del av inntektene fra denne kraften til staten i år. Når kraftprisene skjøt i været mente nemlig regjeringen at vannkraftkommunene måtte dele på de ekstra høye inntektene.

Regjeringen la først fram et forslag om å hente inn om lag en tredel av de ekstraordinære inntektene, til sammen 3 milliarder kroner (2,2 milliarder fra kommuner og 0,8 milliarder fra fylkeskommuner). I desember kom regjeringen opp med tall som ville bety langt høyere bidrag fra mange kommuner enn det de selv hadde beregnet.

Budsjetthull på 75 millioner

«En liten kalddusj». Slik beskriver ordfører Solveig Vestenfor (Ap) i Ål i Viken beskjeden hun fikk fra regjeringen rett før jul. Kommunen hadde budsjettert med et bidrag på 50–60 millioner kroner, men nå ville staten hente 121 millioner kroner. Dermed var det et hull i det vedtatte 2023-budsjettet på opptil 70 millioner kroner.

– Heldigvis har regjeringen gått tilbake og sagt det vil komme justeringer i revidert budsjett, sier Vestenfor til NTB.

Hun understreker at hun og andre kraftkommuner ikke er imot en omfordeling av de ekstra høye inntektene.

Men ennå vet ikke kommunene hva de har å rutte med. Den tekniske måten kommunene skal bidra på, er at de får kutt i overføringene fra staten tilsvarende en andel av konsesjonskraftsinntektene. Men kommunene mener regjeringen både overvurderte hvor store inntektene ville bli og glemte å ta med i beregningen at mange kommuner selger konsesjonskraften på langsiktige kontrakter. Der er prisen langt lavere enn i spotmarkedet.

– Det har ikke vært noe glansbilde av en prosess, kommenterer den sindige Ap-ordføreren fra Ål i Hallingdal.

Selv om hun ikke oppfordrer til noe opprør på Ap-landsmøtet så håper hun partifellene vil diskutere konsesjonskraft og samfunnskontrakten mellom vertskommunene og utbyggerne.

– Det er viktig at kommunene som stiller sin natur til rådighet får noe igjen for det, sier hun.

Gjelsvik avviser kritikken

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) avviser at regjeringens grep er et angrep på konsesjonskraftordningen.

– For å bevare ordningen så er det viktig at når man sitter igjen med ekstraordinært høye inntekter, så skal kommunene bidra ekstra til fellesskapet, sier han til NTB.

Han påpeker at det bare er når strømprisen er på over 70 øre per kilowattime at kommunene må bidra. Pengene skal blant annet finansiere strømstøtteordningen.

Gjelsvik er heller ikke enig i at regjeringen skaper usikkerhet for kommunenes økonomi.

– Vi var tydelige på at trekket skulle være basert på de faktiske inntektene en ville få, sier han, og påpeker at regjeringen derfor har bedt om informasjon fra kommunene om dette.

Når nå strømprisen er lavere enn mange fryktet, vil også bidraget fra kommunene bli lavere. Dette vil bli justert i revidert budsjett, som kommer i mai, og det kan også bli justert i nysalderingen av statsbudsjettet, som skjer mot slutten av året.

Frustrert over eget parti

Sp-ordfører Dokken fra Nordre Land syns ikke noe om at det er statsråder fra hans eget parti som behandler vannkraftkommunene på denne måten.

– Det gjør det ikke noe mindre frustrerende. Det er ekstra overraskende siden Hurdalsplattformen var så tydelig på at vertskommuner skal sitte igjen med mer.

Dokken understreker at det er andre kraftkommuner som vil slite mer enn Nordre Land.

– Det er en oppfatning at kraftkommunene er så fordømt rike. Men de fleste vannkraftkommuner er i nedre sjikt når det gjelder inntekter, påpeker han.

Han venter at saken blir tatt opp på Sp-landsmøtet om en uke.

– Det vil overraske meg stort om det ikke blir det, sier han.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.