Vi lever i Stasiland, men vil ikke erkjenne det. En mor forteller om datteren som går på skole på Råholt i Eidsvoll. Hun er blond og det er det flere av hennes medelever som ikke liker. Hun blir tvunget til å farve håret sort, som dem. Gråt og tenners gnidsel. Men de har ingen å gå til, det er ingen som kan redde dem. Det bare er slik.

Dette var i 2013 forteller min hjemmelsmann meg.

Det er mange slike historier i det nye kongeriket.

Hva slags strategier skal vi adoptere for å hindre at vi blir husmenn i det nye riket? Er det noen som i det hele tatt tør å stille spørsmålet offentlig? For husmenn blir vi hvis vi ikke mobiliserer til forsvar for vårt eget.

Det finnes flere svar. Men ett av dem er originalt.

Det ligger i historien.

Norge har to store skatter: Sagaene og folkeeventyrene. Folkeeventyrene er det seige, anonyme folkets stemme, visdom samlet over generasjoner.

Eventyrene har en helt: Askeladden. Han er det norskeste av det norske. Askeladden er helt uforutsigbar. Han lar seg ikke sette på plass, eller målbinde.

Askeladden gjør myndighetspersoner usikre. De vet ikke hvor de har ham.

Slik må også vi være.

 

Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Kjøp gode bøker fra Document forlag:

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson!

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også

-
-
-
-
-
-