Foto: Frank May / NTB.

Mange eldre sulter og vansmekter i sine hjem når de egentlig skulle ha vært på sykehjem, noe NRK Brennpunkt dokumenterte onsdag. Det synes underlig at våre eldre er så nedprioritert, når enkelte politikere nå prioriterer velferd til ulovlige innvandrere, slik flertallet i Vestland har vedtatt.

Lilly (90) fikk ikke mat

NRK Brennpunkts dokumentar fra norsk eldreomsorg opprører. Første del av to i serien «Omsorg bak lukkede dører» ble sendt 18. januar. Den rapporterte fra hjemmetjenesten. Blant annet om Lilly. 90-åringen er underernært og gikk likevel hele dager uten å få mat av hjemmetjenesten. To av 16 dager får ikke Lilly mat. Fem av 16 dager får hun kun ett lite måltid, skriver NRK:

Det er jul, og i noen hjem sitter lukten av ribbe fortsatt i duken. Restemat fra kvelden før settes frem til frokost.

Hjemme hos Lilly er første besøk fra hjemmetjenesten vel overstått. Pleierne skal blant annet hjelpe henne med mat.

I journalen til Lilly står det at hun får servert en skive brød. Det synes ikke på bildene. Lilly spiser ingen ting, på en av julens helligste dager. Sitter sulten i kroppen? Eller glemmer hun den?

Bedre eldreomsorg i Somalia?

Også noen av våre nye landsmenn har blitt opprørt, men et par synes det er betimelig å minne om hvor fin eldreomsorg det angivelig er der de kommer fra, og at nordmenn har mye å lære. Som at barn, barnebarn og oldebarn kan ivareta bestemor.

Da har man glemt hvorfor man som asylant, pluss ca. 500.000 andre med ditto bakgrunn, er i Norge. Det var ikke været og utsikten som lokket. Det var vårt velferdssystem.

Det hadde neppe vært en eneste somalier, iraner, afghaner, syrer, iraker etc. i Norge om det ikke var for oppofrelsen og slitet fra våre bestemødre og -fedre, og det velferdssystemet de bygde opp.

Også i det gamle Norge ble de eldre ivaretatt av barn, barnebarn og oldebarn. Hele samfunnet bygde attpåtil på vårt kristne verdigrunnlag:

Du skal hedre din far og din mor, som det står i De ti bud.

Og:

Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor,

som det står i «Ja, vi elsker».

Velferdshistorien

Men så kom sosialdemokratiet. Likestillingen. Avkristningen. Materalismen. Og ikke minst: Velferdssamfunnet. Der alle måtte bidra, og kvinnene ikke lenger fikk bruke all tid på gård, barn, hus og familie. De måtte ut og bidra, de også. Helst i byene, hvor den nye industrien var.

På toppen av det hele kom ideologien om multikultur. Norge bruker nå 100–200 milliarder kroner årlig på ideen om at ikke-vestlige (fortrinnsvis fra en bestemt religion) skal berike Norge med «mangfold», slik at vi blir et stadig mindre norsk land.

I tillegg øses det ut over 40 milliarder kr årlig til verdens mest korrupte land, selv om bistanden så langt ikke synes å ha gitt noen effekt.

Og det går minst 222 millioner kr årlig til moskeer, selv om alle styres av verdens verste land.

Og det går ufattelige summer til organisasjoner som later som om de driver frivillig arbeid, men som også er politiske aktivister for mer multikultur, og for mer normoppløsning. Den som gjør at vi ikke lenger bryr oss om bestemor. Dvs. normoppløserne bryr seg ikke, men vi andre gjør.

Mye kan sikkert sies om velferdssamfunnets mindre heldige utslag. Men hva om noen av disse milliardene som øses ut til multikultur-prosjektet og til all verdens land, heller hadde kommet bestemor og bestefar til gode, nå når de på tampen av livet trenger velferden de bygde opp? Eller til familier som ønsker å pleie sine egne?

Jeg gråter sjelden foran tv-skjermen, men i forgårs strømmet tårene.

Av medlidenhet med de mange som ikke får den velferden de har slitt for hele sitt liv. I sorg over forfallet i vårt land. Og av sinne.

Prioriterer ulovlige innvandrere

Og hva skal vi med politikere som framfor dem som bygde landet, ser ut til å prioritere såkalte ureturnerbare? Det vil si slike som ikke har lovlig opphold i Norge, men som blir her likevel, år etter år, og som per definisjon er ulovlige innvandrere.

Ikke nok med at fylkestingsflertallet i Vestland, bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, SV, Høyre, Venstre, KrF, MDG og Rødt, vil gi velferd og rettigheter til ulovlige innvandrere, slik Document skrev 10. januar:

Norge bryter menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse bedre hjelp, sier fylkesordfører Jon Askeland. Han kommer fra samme parti som justisminister Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Attpåtil vil flere av partiene på Stortinget nå drysse norsk velferd ut over ulovlige innvandrere.

Slik Document skrev 17. januar:

Nå har Rødt, SV, Venstre, KrF, MDG og Pasientfokus gått sammen på Stortinget om å kreve en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse som oppholder seg i Norge.

De (…) vil at alle som har vært i Norge i mer enn 5 år, skal få mulighet for permanent opphold uavhengig av alder.

Ikke nok med dét. I går kom det også fram at Skatteetaten har kommet til at en etiopisk kvinne uten lovlig opphold har hatt jobb mens hun har vært her ulovlig, noe som heller ikke er lov, men hun skal få 232.250 kroner fra den norske staten. Fordi hun betalte trygdeavgift av lønna hun aldri skulle ha hatt, og det skal jo ikke de som er her ulovlig og derfor ikke er medlem av Folketrygden. Document refererte også den kostbare molbohistorien:

Men om ikke dette var nok, så opplyser Skatteetaten at kvinnen også skal få tilbake renter av beløpet. «Personer som får tilbakebetalt feilaktig innbetalt trygdeavgift, vil også få utbetalt renter», skriver seksjonssjef Lene Marie Ringså i Skatteetaten.

Det er lovbrudd å ikke forlate landet hvis en ikke får opphold, konstaterte justisminister Mehl i Stortingets spørretime nylig:

Det er også sånn at en person som får avslag på søknad om opphold, plikter å forlate landet, og dersom man ikke retter seg etter det, men likevel gis oppholdstillatelse etter et visst antall år, vil det på sikt bidra til å undergrave legitimiteten til asylinstituttet og oppmuntre personer til fortsatt ulovlig opphold, sånn som jeg ser det.

Hva med å snart prioritere velferdssystemet slik at det i hvert fall rekker til dem som bygde det opp? I hvert fall såpass at de slipper å sulte.

 

Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.