Torsdag skal Stortinget stemme over sju forslag til grunnlovsendringer. Seks av dem blir trolig avvist – deriblant et forslag om kutt i Stortingets sommerpause.

Vanligvis har Stortinget sitt siste møte i midten av juni. Deretter har de sommerpause helt fram til «den første hverdagen i oktober», noe som er nedfelt i Grunnloven.

Dette ville SV-politikerne Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård gjøre noe med. De foreslo å skyve det første stortingsmøtet til «første hverdag i september» – med unntak av årene det er stortingsvalg (hvert fjerde år).

Lysbakken og Øvstegård understreker at mange stortingspolitikere bruker sommerpausen til å jobbe, blant annet med besøk hos lokallag, bedrifter eller ved å ta sommerarbeid. Likevel mener de «ferien» bør kortes inn.

– I dag er det slik at arbeidsmengden før jul og før sommeravslutningen ofte er ganske høy, med møter til langt over midnatt. En ordning med en noe lengre sesjon vil ifølge forslagsstillerne forhåpentligvis dermed kunne bidra til en noe jevnere arbeidsmengde i året sett under ett, heter det i forslaget.

Blir nedstemt

Forslaget får kun støtte av SV, Venstre og Rødt, og dermed blir det nedstemt i Stortinget torsdag.

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er imot forslaget.

De viser blant annet til at Stortinget kan holde ekstraordinære møter hvis det skulle trenges i sommerferien.

– Stortinget klarer derfor å håndtere saker som haster, og kontrollfunksjonen er tilstrekkelig sikret. Flertallet legger også vekt på at representantene har behov for å oppholde seg i valgkretsene sine for å drive politisk arbeid utenfor stortingsbygget, skriver flertallet i sin innstilling.

Flere forslag

Flere andre grunnlovsforslag skal behandles torsdag. Komiteene på Stortinget har kun innstilt på at det ene blir vedtatt:

* Forslag om at folk kan fremme borgerforslag på Stortinget, om innbyggerinitierte folkeavstemninger og folkeforslag og folkeavstemninger (blir nedstemt)

* Forslag om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke (blir nedstemt)

* Forslag om å oppheve odels- og åsetesretten (blir nedstemt)

* Forslag om at Stortinget trer sammen tidligere (blir nedstemt)

* Forslag om at Norge skal ha egen valuta (blir nedstemt)

* Forslag om bestemmelsen av Opplysningsvesenets fond (blir vedtatt)

* Forslag om grunnlovsfesting av Norges Banks representantskap (blir nedstemt)

Kutter setning

Det eneste forslaget som blir vedtatt, handler om Opplysningsvesenets fond, som forvalter kirkelige eiendommer.

Fondet skal deles mellom staten og Den norske kirke, og i den forbindelse foreslås det å stryke en setning «slik at denne bestemmelsen ikke blir til hinder for en hensiktsmessig forvaltning av fondets verdier etter at fondet er delt mellom staten og Den norske kirke, og det er blitt statens fond».

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike. Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven, opplyser Stortinget i en pressemelding.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.