Et nyrestaurert rikmannshus i den italienske oldtidsbyen Pompeii gir i dag besøkende en enestående innsikt i livet på den tida.

Rikmannshuset Vettii ble nylig formelt åpnet etter 20 års arbeid med restaurering. Huset tilhørte trolig to tidligere slaver som ble styrtrike gjennom vinhandel. Huset rommer blant annet fantastiske veggdekorasjoner, fresker.

Pompeii ble som kjent begravet i aske under et vulkanutbrudd fra Vesuv i år 79 e.Kr. Byen ble forseglet av askelaget, og livet under ble derfor godt bevart for ettertiden. De arkeologiske utgravningene har kunnet avdekke hvordan livet var i en middelstor romersk by.

– Vettii-huset er som historien til hele Pompeii. Det er faktisk det romerske samfunn samlet i et eneste hus, stråler Gabriel Zuchtriegel, som er direktør for Pompeii arkeologiske park.

– Her kan man se veggmalerier med utrolige detaljer. Du kan stå foran disse bildene i timevis og fortsatt oppdage nye detaljer, sier han.

– Du finner en blanding av natur, arkitektur og kunst. Men det er også en historie om det sosiale livet til det pompeianske samfunnet og faktisk den romerske verden i denne fasen av historien, legger Zuchtriegel til.

Smurt inn med parafin

Under tidligere restaureringsarbeider påførte man gjerne parafin over freskomalerier i håp om å bevare dem. Parafinen førte imidlertid til at maleriene ble svært uskarpe over tid fordi det dannet seg tykke og ugjennomsiktige lag.

– Voksen bevarte maleriene godt, men gjorde det vanskelig å tyde dem, forteller Stefania Giudice, direktør for restaurering av fresker.

Gjenoppfriskningen av veggmaleriene har gjort dem mye tydeligere, og man kan lese drømmene, fantasiene og bekymringene til eierne i dem, mener Zuchtriegel.

Og hvem var så husets to eiere?

Det var to menn – Aulus Vettius Conviva og Aulus Vettius Restitutus. I tillegg til å ha de to første navnene felles, delte de også en felles fortid – ikke som etterkommere av adelige romerske familier som var vant til overflod, snarere tvert om.

Ekspertene er nesten helt sikre på at de to mennene hadde vært slaver som senere ble frigjort. Det antas også at de ble rike gjennom å selge vin. Noen har ment at de to var brødre, men det er ikke med sikkerhet slått fast.

Herkules-motiv

I storstuen deres er det et freskomaleri av Hercules som barn, der han dreper to giftige slanger – en kjent episode fra den greske heltens liv.

Det at de to mennene hadde valgt et slikt motiv, får Zuchtriegel til å tenke at Aulus Vettius Conviva og Aulus Vettius Restitutus kanskje gjenkjente deres egen livshistorie på en eller annen måte i figuren til Hercules, som overvant den ene utfordringen etter den andre i løpet av livet.

For etter år i slaveri, klatret nemlig mennene høyt i det sosiale sjikt.

– De nådde i hvert fall svært høyt økonomisk – hvis man skal dømme etter deres eksklusive hus og hage, sier Zuchtriegel.

– De prøvde tydeligvis også å vise sin nye status gjennom kultur og gjennom greske mytologiske malerier. Det handlet nok om å si: «Vi har klart det, og nå er vi en del av eliten i den romerske verden», tror Zuchtriegel.

Et ikonisk hus

Direktør for det arkitektoniske restaureringsarbeidet, Arianna Spinosa, beskriver Vettii-huset som ikonisk.

– Residensen representerer et «domus par excellence» i Pompeii – ikke bare på grunn av freskene som er av eksepsjonell betydning, men også på grunn av husets utforming og arkitektur, fastslår hun.

Også hagen, med sine dekorative marmorbad og bord, er fantastisk.

Vettii-huset ble først avdekket under arkeologiske utgravninger på slutten av 1800-tallet. Det ble stengt i 2002 på grunn av presserende restaureringsarbeid, blant annet måtte taket støttes opp.

Etter en delvis gjenåpning i 2016 ble det stengt igjen i 2020, slik at man kunne sluttføre arbeidet, som blant annet gikk ut på å restaurere freskene, gulvet og søylene.

Nå står det der i all sin prakt, og er altså åpent for besøkendes beundrende og undrende blikk.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her

Kjøp alle tidsskriftene fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.