Sakset/Fra hofta

Illustrasjon av Klimahuset: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo / NTB.

Et av de viktigste utslagene av den sosiale utviklingen som Norge har vært vitne til de siste tiårene, er de store forandringene i oppdragelsen av den yngste generasjonen.

Om vi går tilbake til 1700-tallet, bestod den private oppdragelsen i å gjøre de unge til arbeidsfolk i et samfunn der de aller fleste levde av jordbruket, og den offentlige oppdragelsen i et skolevesen som var blitt opprettet for å forberede de unge til konfirmasjonen. Overgangen til industrisamfunnet endret ikke vesentlig på dette: For å lykkes i livet, måtte man gå på skolen, arbeide og være et noenlunde moralsk menneske.

Avindustrialiseringen som har skjedd omtrent samtidig med avkristningen, har gitt noen nye regler: Det er ikke lenger den disiplindrevne innsatsen eller den kristne moralen som gjelder. Nå er det om å gjøre å være smart, og å innordne seg den moderne, gudløse og ideologiske moralismen.

I dette bildet er klimaideologien blant tingene som skaper mest dynamikk. Dessverre har den tatt form av en erstatningsreligion, der det er mennesket og ikke Gud som bestemmer når verdens undergang skal finne sted.

Denne erstatningsreligionen har imidlertid manglet erstatningskirker. Men nå blir det en ordning på den saken i Norges hovedstad: Aftenposten skriver mandag om det nye store Klimahuset til 90 millioner kroner som snart skal åpne i Botanisk hage på Tøyen, som er en del av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Det nye Klimahuset på 650 kvadratmeter i nordenden av Botanisk hage er tenkt som en lærings- og opplevelsesarena som skal formidle kunnskap og erfaringer om nåtidens klimautfordringer.

Klimahuset består av ulike rom for ulike scenarioer knyttet til klima. Ungdom kan lære om Jordens klimasystem, konsekvensene av global oppvarming og hvilke løsninger som finnes. Mye av opplevelsen vil være interaktiv.

Aftenpostens fotografier viser noen av virkemidlene som benyttes til fremkallelse av disse opplevelsene, hvor man f.eks. kan gå mellom store, lysende bilder av regnskog og annen flora – et visuelt formspråk som ikke er helt ulikt store katedralers glassmalerier.

At dette er også er et økumenisk kirkebygg, ser vi av arkitektkontorets illustrasjonstegning. En korrekt islamsk innpakket kvinne ledsager et lite barn på vei inn i bygningen, mens større barn leker utenfor – og slik bringer tankene hen på f.eks. italienske unge som spiller fotball i kirkens bakgård etter et treff i menighetens ungdomsklubb.

Investor Jens Ulltveit-Moe har bidratt med midler til Klimahuset, og han forklarer at det først og fremst er ungdom i alderen 12–16 år som er den viktigste målgruppen. Men ambisjonene strekker seg lenger enn til ungdommer rundt konfirmasjonsalderen:

– Målet er 100.000 besøkende i året. Får vi det, vil det være helt fantastisk. Det betyr 100.000 emissærer for å gjøre noe for klimaet. Hvis vi får en hel generasjon oslobeboere til å bli så klimabevisste, er dette en kjempeinvestering, sier Ulltveit-Moe.

Som det går frem av Det Norske Akademis ordbok, er en emissær en

legmann som er utsendt av et religiøst selskap, særlig et misjonsselskap, for å drive religiøs forkynnelse, samle inn penger e.l.; omreisende legpredikant; evangelist.

Også denne nye katekismen skremmer med en helveteslære, som fremdeles har med menneskets synder å gjøre, men hvor konsekvensene kommer i det dennesidige. Klimahusets leder Brita Slettemark forklarer:

Spesielt viktig er det at barn og unge skal få en innføring i naturens sårbarhet og hva som skaper klimaendringer. Mange av utstillingene vil derfor bli opplevelsesbasert.

– Blant annet vil vi få levert en isklump to ganger i måneden for å vise hvordan isbreene smelter. Smeltingen av denne isklumpen vil bli forsterket ved at publikum kan ta på den, sier Slettemark.

Direktør ved Naturhistorisk museums direktør Tone Lindheim forklarer hvordan man vil starte oppdragelsen av de aller minste også:

– I tillegg til selve bygget vil vi lage en egen klimahage rundt huset, dette blir en læringsarena for de minste barna. Der vil vi formidle vær- og klimafenomener gjennom ulike sanseuttrykk, aktiviteter og kunstneriske installasjoner, sier Lindheim.

En «klimapsykolog» har også vært involvert, og til åpningen av Klimahuset ønsker man seg besøk av den unge klimaprofeten Greta Thunberg.

Erstatningskirken mangler tilsynelatende noe liturgisk utsmykning fremdeles. Kanskje man kunne sette en vindmølle på korsets plass?

Det er langt fra første gang at offentlige museer i Norge brukes som verktøy i oppdragelse til ideologisk ensretting, men Klimahuset ligger an til å bli det hittil mest spektakulære eksemplet.

 

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her!