Den nyvalgte kongressrepresentanten George Santos (R) skapte skandale da han ble avslørt som løgner om sin bakgrunn. Han hadde blant annet fortalt usannheter om sin utdannelse og yrkeskarriere, og i tillegg påstått at han hadde jødisk bakgrunn. Men Santos er ikke den første.

Meritokrati er politiske eller andre sosiale systemer hvor makt og autoritet er fordelt blant medlemmene etter de evnene og ferdighetene de har.

Som Victor Davis Hanson skriver i American Greatness:

På samme måte som ensartethet kan resultere i både stabilitet og stagnasjon, kan også mangfold noen ganger sikre enten dynamikk eller kaos og forvirring.

Stadig flere forsøker nå å erstatte meritokratiet med falske fortellinger. Men mediene ser ikke ut til å bry seg noe særlig hvis de skyldige ikke tilhører den forhatte høyresiden.

Siden Santos var Republikaner, har hans løgner fått massiv oppmerksomhet. Hanson minner oss derfor om lignende opptreden av folk som tilhører den woke venstresiden.

Han nevner Ward Churchill, politisk aktivist og tidligere professor ved University of Colorado Boulder, som publiserte en falsk forskningsrapport som hevdet at myndighetene i USA hadde vært aktive deltagere i folkemord av urbefolkningen.

De fleste husker sikkert Rachel Dolezal, som til tross for to hvite foreldre hevdet å være halvt svart, og skaffet seg toppjobb i National Association for the Advancement of Colored People (NAACP).

Skuespilleren Jussie Smollett leide inn to nigerianere til å utsette ham for falsk vold motivert av homofobi og rasisme, og la skylden på hvite Trump-supportere. Selv etter at bløffen var avslørt, var det enkelte på den woke venstresiden som fortsatt syntes synd på Smollet, fordi det han løy om «kunne ha skjedd».

Jussie Smollett funnet skyldig i å arrangere angrep på seg selv

Men vi kan bevege oss høyere opp i hierarkiet. I årevis jaktet amerikanske medier uten stans på løgner fremført av Donald Trump. De løgnene som ble fremført av deres egne, blir stort sett ignorert.

Tidligere presidentkandidat Elizabeth Warren (D) hevdet at hun var delvis indianer – en løgn hun red hele veien til å være den «første» indianerprofessoren ved Harvard Law School-fakultetet. Løgnen fikk ingen seriøse konsekvenser for Warren.

Joe Biden løy om at han gikk i synagogen så vel som at han vokste opp i en puertoricansk husholdning, og tilfeldigvis gikk på et svart college i tillegg til å påstå at han var æresborger av Hellas.

Men husker du den halvveis hvite Barry Soetoro? Han tok etternavnet til sin indonesiske stefar. Først da han studerte på universitetet, endret han navn til Barack Obama.

The latter oddly did not catch his literary agent “misidentifying” him in a book promo as being born in Africa. And only as president, did we learn his “autobiographical” memoir was mostly a concoction.

Obama lot altså påstanden om at han var født i Afrika stå i promoteringen av seg selv. Da Trump senere hevdet at Obama ikke var født i USA, og derfor ikke hadde rett til å bli valgt som president, ble Trump latterliggjort.

Først da Obama var president, ble det altså kjent at hans selvbiografi besto av løgner.

Denne fikseringen med å konstruere identiteter er en av de store patologiene i vår woke tidsalder, mener Hanson. For å skaffe seg politiske fordeler, tar man i bruk metoder som vi kjenner igjen fra krigen i Jugoslavia og klankulturen i Libanon.

Gruppementaliteten og splittelsen blir som spredning av atomvåpen, og fører til at også andre grupper vil forsøke å utnytte avskrekkende taktikker.

Det er det samme som det advares mot i samtalen mellom Houllebecq og Onfray: Aksjoner skaper til slutt motreaksjoner. Samhold og fellesskap blir blott et minne.

Signalene er tydelige, skriver Hanson.

Latino members of the Los Angeles City Council caught on a hot mic of matter-of-fact venting tribalist hatred and mocking of non-Latino tribes—blacks, gays, indigenous people, and whites.

Read the comments posted below news stories of rampant swarming smash-and-grab, knockout game, or carjacking crimes—and be warned of the venomous and tribalist backlash to venomous tribalism.

I en slik situasjon er det forståelig at Elizabeth Warren later som hun er indianer for å forbedre sine jobbmuligheter, og at Jussie Smollett lyver om å bli angrepet av MAGA-mobben for å redde en karriere som nærmet seg slutten.

Det er også helt akseptabelt for menn å hevde at de er lesbiske mødre. Man får rullestol finansiert av NAV når man er en frisk mann som identifiserer seg som en lam kvinne.

Sinnssykt? Ja. Men slik er vår virkelighet.

Tilhengere av Black Lives Matter klikker hvis noen sier White Lives Matter. Å bry seg om hvite menneskers rett til å leve, er ren rasisme. Selv å ytre All Lives Matter anses som usmakelig.

Enkelte grupper har alle rettigheter. Svarte, LGBTQ og muslimer har sutrekapital og er uangripelige. Hvite menn er fritt vilt.

Som da stormoskeen i Paris anmeldte Houllebecq  for å oppforde til vold mot muslimer i sin samtale med Onfray.

– Anmeldelsen av Houellebecq er et angrep på ytringsfriheten

Når sist ble hatet mot vantro, som uttrykkes i utallige fredagsbønner hver uke i Frankrike, besvart med en anmeldelse? Hvor er kampen for likekjønnede ekteskap innen islam?

Tross alt har vi sett utallige eksempler på at muslimer faktisk følger oppfordringen til å utføre vold. De få angrepene som er utført av hvite mot muslimer eller innvandrere, hausses voldsomt opp og glemmes aldri.

Det har gått så langt at det finnes flere undertrykte enn undertrykkere. I Malmö er den undertrykte minoriteten innvandrere nå blitt majoritet. Hvem vil beskytte oss europeere når det er vi som er minoriteten? Situasjonen for hvite mennesker i Zimbabwe og Sør-Afrika kan gi oss noen signaler. Men vi er – tross alt – i det som har vært vårt eget land gjennom utallige generasjoner.

I London er etniske briter i minoritet.

Samtidig opplever USA nå en økning i kriminalitet mot jøder og asiater, utført av svarte amerikanere. Men å diskutere denne voldstrenden er tabu hvis man ikke skal anses som rasist eller illiberal.

Stiller man spørsmål ved om det er moralsk rettferdig at menn kan knuse kvinner i kvinneidrett, så er man transfobisk og reaksjonær. Trolig vil man snart risikere å få politiet på døren for slike holdninger.

Å peke på mangelen på farsfigurer for svarte barn i USA er både rasistisk og et hat mot alenemødre. Selv det å påpeke at fedme er et helseproblem, er sjikanerende: Sterkt overvektige folk skal hylles og være stolte av kroppene sine, alt annet er body shaming.

Til og med noe så åpenbart som å stille spørsmål om hvordan USA skal sørge for at fem millioner illegale migranter skal skaffe seg bolig, jobb og mat til ungene, selv om de ikke snakker engelsk og mangler utdannelse, anses som frekkhetens nådegave. Poenget er at Demokratene ikke bryr seg om slike detaljer. De bryr seg kun om å øke antallet velgere som støtter deres parti, og vil ikke høre på noe så ondskapsfullt som krav om ID.

Alle disse trendene ender med at alle må velge falske identiteter for å klare seg. Det ender med at hele storsamfunnet baseres på en stor løgn. Dermed forkaster den vestlige sivilisasjonen sine fortrinn.

We forget that what once separated the Western world from the rest was not race, climate, or natural bounty, but its gradual creation of meritocracies replacing the pre-civilizational rule of the clan, the tribe, or the race.

Biden-regimet har snudd dette fortrinnet på hodet. Kamala Harris var den absolutt mest upopulære presidentkandidaten, men ble utpekt som visepresident på grunn av sin rase og sitt kjønn, og som en utstrakt hånd til BLM-mobben.

Pete Buttigieg var en ubetydelig borgermester i en liten by, og kunne ingenting om transportsektoren. Men hans seksuelle preferanser skapte jo mangfold, dessuten hadde han sagt at motorveiene i USA var «rasistiske». Derfor ble han transportminister.

Karen Jean-Pierre ble stolt erklært som nasjonens første svarte lesbiske pressesekretær. Og da Biden skulle utnevne ny dommer til høyesterett, var kravet hans at det skulle være en svart kvinne.

Rachel Levine ble utnevnt, først som assisterende helseminister, deretter som USAs første transkjønnede admiral. For Rachel er altså en mann som poserer som kvinne. Nylig mistet Levine sin nære medarbeider Sam Brinton, den ikke-binære transaktivisten med flytende kjønn som ble tatt på fersken i tyveri av bagasje på to ulike flyplasser.

Bidens ikke-binær “rakettforsker” er anklaget for nok et tyveri 

Multikultur og identitetspolitikk skaper en form for mangfold, men ikke nødvendigvis ro og meningsfulle menneskeliv. Er det egentlig bedre å bo i India, gamle Jugoslavia eller Libanon enn det er å bo i Polen?

Hvor har det blitt av de individuelle rettighetene og de frivillige fellesskapene som ikke er knyttet til kjønn, legning, hudfarge og livssyn?

Vesten har innført en falsk og skadelig form for mangfold, et mangfold som kun splitter og aldri trekker folk i samme retning.

Dermed lyver vi for oss selv når vi kaller det fremskritt, mens vi egentlig beveger oss i motsatt retning, sier Hanson avslutningsvis.

So, we are headed, dangerously so, into an historically ugly, hateful, and volatile place—all the more so because we lie that it is utopian when it is pre-civilizational and reactionary.

Noen gir dog ikke opp kampen, og vi i Document vil med støtte fra dere lesere skru opp tempoet i 2023. Vi er kanskje ikke så mange, men vi er mange nok, og vi blir stadig flere.

We few, we happy few, we band of brothers

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!



Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.