Kina har opplevd det største prisfallet på nye boliger på sju år. Krisen i boligmarkedet har mye av skylden for at veksten i landet har bremset kraftig opp.

Eiendomsmarkedet har lenge fungert som en motor for vekst i Kina, blant annet på grunn av økende levestandard og høy etterspørsel. Å eie bolig blir sett på som en forutsetning for ekteskap for kineserne.

Men pandemien og den stadige usikkerheten knyttet til covid-19 har lagt en alvorlig demper på etterspørselen. Husholdningene sliter med økonomien, og boligkjøpere nøler. Det skjer i en tid der flere av de store eiendomskonsernene i Kina allerede er i store økonomiske vanskeligheter.

Tall fra oktober viser at prisen på nye boliger falt med 1,6 prosent fra samme tid i fjor. Det er den kraftigste nedgang siden august 2015, viser analysen utført av Det kinesiske nasjonale statistikkbyrå (NBS).

Eiendomsprisene falt i 58 byer, skriver NBS. Byrået innhenter data om gjennomsnittsprisen i 70 byer over hele Kina.

Prisene i megabyene Beijing og Shanghai bidro til å motvirke trenden. I de store byene er prisnivået fortsatt høyt.

Viktig motor

Boligmarkedet utgjør mellom 25 og 30 prosent av Kinas økonomi, men etterspørselen etter nye boliger har altså stupt. Nye og gigantiske byggeprosjekter har stanset helt eller delvis opp. Flere bydeler står tomme, og store aktører står i fare for å gå over ende.

Den største leilighetsutvikleren, Country Garden Holdings, la tidlig i høst fram tall som viste et tap på 96 prosent i første halvår, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg. Den andre giganten innenfor fast eiendom, selskapet Evergrande, har i flere år vært i finansiell krise etter å ha misligholdt sine låne- og obligasjonsinnbetalinger.

Kinesiske myndigheter har forsøkt å sette inn flere tiltak for å få liv i boligmarkedet igjen. Blant annet gis det kredittstøtte til gjeldsbelastede boligutviklere, økonomisk støtte for å sikre gjennomføring og overlevering av prosjekter til huseiere, og bistand til lån med utsatt betaling for kjøpere. Reglene for boliglån er også myket opp. Men tiltakene har så langt ikke gitt de ønskede resultatene.

Frykten er at krisen i boligmarkedet kan smitte over på landets finanssektor. Tidspunktet er svært sårbart fordi myndighetenes strenge covid-politikk har hindret vekst på de fleste områder.

Strenge covid-regler

De strenge reglene fører til at fabrikker har måttet stenge dersom arbeidere tester positivt for covid-19. Politikken har dermed medført nedgang i både produksjon og eksport.

Også servicebransjen har store problemer.

– Servicesektoren ligger nede, konstaterte Peter Ling-Vannerus, som er sjef for storbanken SEBs kontor i Beijing, nylig.

Vestlige bedrifter som har etablert seg i Kina, sliter med å fylle ledige stillinger, og mange ansatte og ledere har forlatt landet. Antallet nyetableringer blant europeiske selskap er i praksis null, går det fram av en fersk rapport fra EUs handelskammer i Kina.

Kina er det siste store landet i verden som forsøker å slå ned all koronasmitte med strenge nedstengninger og ved å begrense folks bevegelsesfrihet straks det dukker opp nye smittetilfeller. Kampen er blitt stadig vanskeligere etter hvert som nye og mer smittsomme virusvarianter har dukket opp.

Til tross for den store belastningen nullsmittestrategien påfører økonomien og samfunnet, gjentok kinesiske myndigheter i forrige uke at det er uaktuelt å lempe på reglene.

 

 

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.