Riksdagen i Sverige har vedtatt omstridte endringer i loven om utenriksspionasje. Kritikere har advart om at de truer ytrings- og pressefriheten.

Bare Vänsterpartiet og Miljöpartiet de gröna stemte imot onsdag.

– Det vil føre til stor usikkerhet om hva man kan publisere. Folk vil sensurere seg selv og ikke våge å være varslere, mener Jessica Wetterling (V).

Lovendringene innebærer at forbrytelsene utenlandsspionasje, grov utenlandsspionasje og utlevering av hemmelig informasjon i internasjonalt samarbeid innføres i straffeloven.

Det samme lovbruddet er innført i presse- og ytringsfrihetslovgivningen. Både kommunikasjonsfriheten og ervervsfriheten er begrenset i så henseende.

Dette betyr at det under visse omstendigheter blir straffbart å avsløre hemmelig informasjon som skjer innenfor Sveriges internasjonale samarbeid, og som kan skade Sveriges forhold til en annen stat eller en internasjonal organisasjon uten autorisasjon.

Flere medier, deriblant SVT og SR, advarer om at lovforslaget truer demokratiet og ytringsfriheten. Den svenske avdelingen av International Commission of Jurists advarer om at loven vil virke begrensende på varslere og andre viktige kilder for undersøkende journalister.

Endringene trer i kraft 1. januar 2023. Fra og med neste år blir det også straffbart å gi informasjon som kan skade svenske forhold, til andre stater eller organisasjoner som FN eller Nato, ifølge SVT.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.