Nå slås det alarm om beredskapen i Norge: Altfor dårlig

Eksempler på hva som kan inngå i et beredskapslager i hjemmet. Foto: Lise Åserud / NTB

Både frivillige organisasjoner og offentlige instanser tror behovet for beredskap vil øke. Det er frykt for at dagens kapasitet er for dårlig, ikke minst i private husholdninger.

Dette kommer fram i en rapport som Røde Kors og Institutt for samfunnsforskning har samarbeidet om. NTBs Øyvind Aukrust melder om saken søndag:

– Ett av hovedfunnene er at beredskapsaktørene på tvers av frivillig og offentlig sektor venter at beredskapspresset øker i framtiden, og peker på at dagens beredskapskapasitet ikke nødvendigvis vil være tilstrekkelig, sier Vibeke Wøien Hansen og Marte Slagsvold Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning i en pressemelding.

I prosjektet Fremtidens frivillige beredskap har de undersøkt hvordan endringer og trender i samfunnet vil påvirke beredskapen og de frivilliges rolle i beredskapen.

Flere trusler

Rapporten bygger på intervjuer og spørreundersøkelser, og de som har svart på spørsmålene, er enten engasjert i frivillige organisasjoner eller ansatt i for eksempel politiet eller innenfor kommunal beredskap.

Mange av dem som har svart, mener at flere typer trusler mot samfunnet blir mer sannsynlige, og nevner blant annet epidemier, antibiotikaresistens, kjernefysiske trusler og mulig utkobling av kommunikasjonsutstyr, for eksempel som følge av solstorm eller cyberangrep.

Strømmen kan bli borte, og vannet kan bli borte, i kortere eller lengre perioder.

Samtidig påpekes det at befolkningen blir eldre og derfor gjerne vil være mer sårbare når en hendelse inntreffer.

Trenger folk og utstyr i beredskap

I pressemeldingen sier Arne Thorheim i Røde Kors at det er behov for både flere folk og mer utstyr dedikert til beredskapen i samfunnet.

– Vi kommer til å trenge flere frivillige og evne å omstille oss for å møte et risikobilde i stadig endring, og ressurser som sikrer at vi kan gjennomføre øvelser og anskaffe, vedlikeholde og ta i bruk moderne utstyr, sier Thorheim, som er leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Røde Kors.

Private husholdninger er utsatt

Han mener også at det er viktig at husholdninger forbereder seg slik at de kan takle kriser av ulike slag og av ulik varighet:

– Hele befolkningen må ta inn over seg at større kriser kan ramme, og at vi må være forberedt på å klare oss selv i flere dager. God egenberedskap blir bare viktigere og viktigere, sier Thorheim.

I et slikt privat beredskapsbilde inngår for eksempel det å ha et lager av drikkevann, matvarer, brensel og tilgang til alternative kokemuligheter om strømmen blir borte.

I en del land, ikke minst USA, har slik privat beredskap lenge vært nokså utbredt og kalles «prepping».

Også i Sverige er dette mer vanlig enn i Norge. Her er en svensk oversikt over hva som kan inngå i en slik privat beredskapsplan.

Viktige bøker! Bestill fra Document forlag:
Kjøp Kents bok her!