Med attentatet mot Rushdie møter de kanskje seg selv i døren, men tar jeg ikke feil vil de snart bortforklare eller skyve den ubehagelige påminnelsen bort fra syn og sinn og umerkelig slette den fra vår kollektive hukommelse så godt det lar seg gjøre. Vanen tro! I dag er vi alle Rushdie, i morgen kneler vi mer enn vi noen gang har gjort for morderne. Ikke sant, Jonas?
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
