Siden du er her og leser denne kommentaren, har du kanskje tanker om at vi driver mot en ny form for totalitarisme. Muligens er du også opprørt over at dine medmennesker ikke registrerer hva som skjer. Jeg kan berolige deg med at du ikke er alene.

Grunnen til at mange ikke kan se den nye formen for totalitarisme, er fordi det som skjer i Vesten i dag, er annerledes enn det som skjedde feks bak jernteppet i Sovjetunionen. I dag står vi overfor en soft touch av totalitarismen fra forrige århundre. Du puttes ikke i Gulag som en fiende av staten, men det kreves at du i stadig større grad innordner deg rådende ideologi og at dine tanker og handlinger er i samsvar med denne. Upassende språkbruk sensureres, og feil type ideer eller tanker stemples som intolerante, hatefulle og farlige for samfunnet. Som ved et trylleslag blir du en «nazist» – men aldri kommunist.

Det bekymringsfulle er at utviklingen i stor grad er selvforskyldt. Vi kobler oss opp mot sosiale nettverk og aksepterer den økende innflytelsen fra selskaper som YouTube, Facebook, Twitter og Google – som igjen former offentlig diskurs og kontrollerer hva vi kan eller ikke kan kommunisere offentlig. Disse selskapene påvirker, med vår «velsignelse», måten vi tenker på.

Men også myndigheter, innflytelsesrike institusjoner, akademia, den politiske og kulturelle venstresiden og globalist-høyre samarbeider med Big Business. Denne alliansen må vi være oppmerksomme på, da den kan true vår frihet. Vi må ha i bakhodet at fascisme og kommunisme er farlige ideologier. Spesielt oppmerksomme bør vi være hvis slike tanker tangerer hverandre.

Aleksandr Solzjenitsyn skrev at alle sier at de ikke har noe annet valg enn å innordne seg – at de aksepterer maktesløshet. Dét, skriver han, er løgnen over alle løgner og som gir alle de andre løgnene kraft. Han noterer videre at vi som individer kanskje ikke har krefter til å stå frem i offentligheten og si det vi virkelig mener og tror. Men vi kan i det minste nekte å bekrefte det vi ikke tror. At vi ikke er lojale mot løgnen.

Lojale til løgnen, sier du? La meg gi deg et eksempel. I Rod Drehers bok «Live Not by Lies: A Manual for Christian Dissidents» beskriver Dreher kjøpmannen som henger opp et skilt i butikken sin med slagordet fra det kommunistiske manifestet, «Proletarer i alle land, foren dere!». Problemet er bare det at kjøpmannen ikke tror på utsagnet. Han henger opp skiltet som et signal om egen konformitet og at han utad innordner seg normen i samfunnet. I virkeligheten vil han kun være i fred.

Forstår du hvor jeg vil hen? Selv når du innerst inne nærer tvil til offentlig ny ideologi, signaliserer du likevel din støtte. Eller du bekrefter og godtar ideologisk press fra bedriften du jobber i.

Aleksandr Solzjenitsyn nevnte også at folk flest ikke tror at regjeringer i demokratiske land vil kunne innføre totalitarisme. Rod Dreher sier at det skjer i en ny soft forkledning. Han slår alarm om effektene av identitetspolitikk, overvåkingsteknologi, psykologisk manipulasjon, sensur og å kontrollere ord og tale. Det er ikke uten grunn at det legges mye vekt på å kontrollere tale og måten visse ord og uttrykk brukes på. Dette fordi å kontrollere språket er det første trinnet i å påvirke og kontrollere tankene. Over tid former ordene vi bruker måten vi tenker på.

I en slik setting er det viktig å erkjenne at vi ikke bør være «lojale til løgnen» som Solzjenitsyn beskriver. Hans tekst «Live not by lies» kan stå om friheten til å tenke selv og å leve som et fritt menneske. Dét kan vi, hvis vi bare tør å leve i «the dignity of truth». Sannhetens verdighet er greit å huske på neste gang vi er på nippet til å bekrefte det vi ikke tror på. Da bør vi huske på kjøpmannen. Det kan stå, når alt kommer til alt, om verdighet og vår dyrebare frihet.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.