Folk som måtte tro at Marte Mjøs Persen representerte det nederste nivå for å bli landets olje- og energiminister, bør tro om igjen. Etterfølgeren representerer et nytt nullpunkt.

Terje Aasland fra Skien opptrer som en robot. Han ter seg helt forhåndsprogrammert. Når statsråden blir spurt om hva Regjeringen akter å gjøre med de urimelige strømprisene, svarer han at «Regjeringen følger utviklingen nøye». Når det spørres om Regjeringens syn på Statnetts iver etter å bygge nye overføringslinjer mellom nord og sør i landet, er svaret at dette noe som «skal vurderes». Aasland er ikke programmert for å gi klare svar.

Det er mildt sagt kraftopprør i Arbeiderpartiet. Ap-ordførere i øst, sør og vest hadde tirsdag et digitalt, men svarløst møte med statsministeren og olje- og energiministeren. En lojal partifelle som tidligere LO-leder Roar Flåthen gikk forleden sterkt i rette med Regjeringens mangel på klarhet, men hans bekymring for strømprisens virkning for næringsliv og familier preller av på så vel Gahr Støre som Aasland. Ledere for de viktigste LO-fagforbundene i privat sektor ber Regjeringen få ut fingeren, men svaret er at «Regjeringen følger utviklingen nøye». Trauste sosialdemokrater i næringslivet, slik som adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri får samme svar på sin bekymring.

Heller ikke stigende uro og bekymring fra fremtredende folk i Senterpartiet gjør inntrykk på roboten fra Skien. Det Sp-talsmenn etterspør, skal avklares gjennom den regjeringsoppnevnte energikommisjonen. Men den skal legge frem sin tilråding først ved juletider. Så skal den på høring. Deretter skal Regjeringen gjøre sine overveielser før Stortinget senhøstes neste år kan treffe sine beslutninger. 

Men da vil Arbeiderpartiet allerede ha blitt påført sitt svakeste valgresultat noensinne. Senterpartiet, selve ordførerpartiet som alltid gjør det godt ved kommune- og fylkestingsvalg, må også belage seg på det verste. Men Regjeringen holder likevel stø kurs mot katastrofen. «Et regime foran undergangen» er en forslitt frase myntet på andre land og andre tider, men kan fort bli en helt dekkende og aktuell situasjonsbeskrivelse for Støre/Vedum-regjeringen.

Regjeringens robotaktige handlingsvegring er nå så utpreget at Stortingets flertall ikke akter å la utviklingen drive lenger. Både til høyre og venstre for regjeringspartiene er det i sum skapt et flertall for at Stortinget i løpet av noen uker trer ekstraordinært sammen for å se på tiltak for å lette strømbyrdene for familier og næringsliv. Regjeringen virker å ha nok med å pleie sin egen paralyse og gjør seg selv til tilskuer til prosessen.

Statsministeren bortforklarer krisen ved å hevde at det er lite nedbør som er årsaken til nesten tomme vannmagasiner. Sannheten er at fyllingsnivået skyldes kraftselskapenes grådighet og profittlengsel. 

Selv Blåsjø, det enorme flerårsmagasinet i fjellene mellom Ryfylke og Setesdal, er kritisk nedtappet. Det er ikke tilfeldig, men tvert om illustrerende: Det er vann fra Blåsjø som driver landets største kraftverk Kvilldal i Suldal – og det er derfra den nye eksportkabelen går ut fjorden og under Nordsjøen til England. 

Ap er blitt et markedsliberalistisk parti som ikke tør å utfordre selve hovedårsaken til elendighet: At strøm i offentlig eie er blitt handelsvare som eksporteres, at elektrisk energi er blitt et børsobjekt og at salg og omsetning av strøm er gjennomkommersialisert.

Frie markeder er hovedoppskriften på velstand, men infrastruktur som samferdsel, elektrisk energi, vann og avløp og grunnleggende velferdstjenester som helse og skole må styres mot andre mål. Samfunnets grunnmur kan ikke baseres på fri flyt og frie markeder.

Men det vil Regjeringen ikke ta inn over seg. Ap-roboters svar er til liten trøst.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.