EU-kommisjonen har lave forventninger i sin vårprognose for den økonomiske utviklingen i unionen.

I de nye anslagene spås det en økonomisk vekst i EU på 2,7 prosent i 2022, ned fra 4,0 prosent i forrige prognose, som ble lagt fram i vinter.

Vekstanslaget for landene i eurosonen er det samme.

I 2023 ventes det en økonomisk vekst på 2,3 prosent. Her er anslaget nedjustert fra 2,8 prosent for EU som helhet og 2,7 prosent for eurosonen i vinterprognosen.

Inflasjonen ventes ifølge de nye prognosene å nå 6,8 prosent i 2022 i EU som helhet og 6,1 prosent i eurosonen. Anslaget er kraftig oppjustert fra vinterprognosen. (NTB)

Siden inflasjonen anslås høyere enn den økonomiske veksten, så er det i praksis en økonomisk tilbakegang som spås.

Siden store deler av 2021 var preget av nedstengninger som var svært ødeleggende for økonomien, er dette klare tegn på en kraftig nedkjøling av europeisk økonomi.

Selvsagt legges all skyld på krigen i Ukraina.

Kommisjonen trekker fram Russlands invasjon i Ukraina som forklaring. Krigen har ført til galopperende energipriser og råvarepriser og problemer med logistikk og forsyningslinjer som rammer produksjonen, noe som bare forsterkes av koronatiltak i Kina.

– Det er ingen tvil om at EUs økonomi går igjennom en utfordrende periode som følge av Russlands krig mot Ukraina, og vi har nedjustert vår prognose tilsvarende, sier visepresident Valdis Dombrovskis.

– Mens veksten vil fortsette i år og neste år, vil den bli mye mer dempet enn tidligere ventet, sier han.

Noen husker lenger enn et par måneder tilbake. Prisene eksploderte allerede i fjor sommer. Årsaken er selvsagt «det grønne skiftet», men den hellige kua skal ikke slaktes, koste hva det koste vil.

For Norges del anslår EU-kommisjonen en økonomisk vekst på 3,4 prosent i Norge i 2022. Samtidig anslås inflasjonen i Norge til 3,2 prosent, noe alle som har betalt en strømregning og kjøpt mat eller bensin det siste halvåret forstår er ren fantasi.

Samtidig frykter man hva som kan skje på boligmarkedet.

«Usikkerhet i eiendomsmarkedet og høye nivåer på husholdningsgjelden skaper bekymring for den økonomiske stabiliteten», skriver EU-kommisjonen.

Men trøsten er Norges Bank og Oljefondet, som kan få oss til å unngå de verste utslag av den økonomiske nedsmeltinger.

En jevn tilstrømning av migranter som trenger et sted å bo kan også bidra til å holde prisene oppe på bynære leiligheter.

For de som bor i enebolig er situasjonen litt mer usikker.

Samtidig kommer denne beskjeden tikkende inn fra NTB:

Prisen på hvete øker kraftig på råvarebørsen i Chicago etter helgens kunngjøring fra India om stans i hveteeksporten.

Hveteprisen har økt med litt over fem prosent til sin høyeste pris på to måneder. Prisen har fra før blitt drevet opp av krigen i Ukraina og konsekvensene av den på verdens kornmarked.

Står vi foran et krakk i boligmarkedet?

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.