Senterpartiet har satt ny norsk rekord i durabelig velgersvikt på kort tid. Historisk sett har Arbeiderpartiet mistet større oppslutning i velgerantall – fra 48,3 prosent i 1957 til om lag halvparten nå, men dette er en svikt i løpet av to mannsaldre. Senterpartiet har redusert velgeroppslutningen med to tredjedeler i løpet av et års tid.

I fjor på denne tiden vaket Sp rundt 20 prosent på meningsmålingene. Stortingsvalget i september ga partiet 13,5 prosent. Siden har oppslutningen bare gått én vei: nedover. TV2-målingen for noen dager siden viste 6,6 prosent.

Sp har siden valget mistet 1000 velgere – hver dag! Hvis utviklingen ikke stanses, men fortsetter, vil partiet ha passert sperregrensen på nedtur i løpet av sommeren. 

Bare 41 prosent av dem som stemte Sp i fjor høst, vil gjøre det nå. Målingene viser stor overgang til Høyre og Fremskrittspartiet. Det er et signal Sp-ledelsen bør notere seg. Sp-velgere er tydeligvis ikke så begeistret over samrøret med venstresiden. Senterpartiet er jo dypest sett et verdikonservativt parti som frem til årtusenskiftet hadde deltatt i alle borgerlige regjeringer etter 2. verdenskrig. 

Sp-velgerne likte ikke partiets deltakelse i forrige rødgrønne samrøre heller. Etter at partiet ble rødgrønt regjeringsparti i 2005, gikk partiet tilbake ved valgene i 2009 og 2013. Det var først etter Senterpartiets frigjøring fra Ap og SV at partiet på ny fikk vind i seilene. 

Nå opplever Sp på ny at velgerne misliker samvirket med Arbeiderpartiet, men kanskje enda mer: Velgerne har lite til overs for at Ap har gjort Senterpartiet til dørmatte.

For det er akkurat dét som er saken. Sp har fått lite til. Det kreves noe mer enn oppløsning av monsterfylket Viken for å overbevise Sp-velgere. Det gjør heller ikke inntrykk på så veldig mange at Folketrygdfondet skal få avdelingskontor i Tromsø.

Hurdal-plattformen fastslo at det skulle bli slutt på fjernstyring av lokale spørsmål. Likevel er Sp med på regjeringens bruk av statlig reguleringsplan for sykehusbyggingen i Oslo. Bystyrets overveldende flertall ønsker å videreutvikle Ullevål sykehus, men det gjør ikke inntrykk på Arbeiderpartiet. Folkeflertallet i Innlandet ønsket å oppløse fylket. Her kunne regjeringen støttet seg til folkeavstemningen, men valgte heller å solidarisere seg med det fylkestingsflertallet som stjal folkets votum.

Men hovedårsaken til Sp-velgernes flukt ligger i at regjeringen gjør så lite for å bøte på det som nå plager folk og næringsliv aller mest – prisen på strøm og drivstoff. Her er den ellers så kvikke og treffsikre Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum merkelig taus. De som så Fredrik Solvangs intervju med ham i NRKs Debatten tirsdag, fikk bekreftet hans og partiets handlingslammelse. Den svenske regjeringen bruker 14 milliarder kroner til prisnedskrivning på drivstoff. Den norske gjør ingen ting og lar dessuten være å fullkompensere den vanvittige strømprisen.

Når våronna nå står for døren, har regjeringen ennå ikke kommet opp med tiltak som gjør det mulig for alle bønder å kjøpe diesel til traktoren, kunstgjødsel og såkorn. Bønder melder inn hele buskaper til slakt, men regjeringen tar ikke signalene på alvor.  

Vi tipper at hvis regjeringen ved vårens jordbruksoppgjør ikke bidrar til å skape ny optimisme i jordbruket, vil ikke Sp ha mage til å fortsette som regjeringsparti. Partiet har bygd opp store forventninger på bygdene. Hvis de ikke innfris, er sperregrensen nær.

Støre-regimet er en Ap-regjering med Sp som tilskuer. Og Senterpartiet opplever nå ubehaget ved å være en dørmatte for andre.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.