I januar 2022 publiserte strømmetjenesten Viaplay «Omgitt av fiender.» Dette er en svensknorsk dokumentarserie i seks deler som fokuserer på såkalte høyreekstremister i Norden. Viaplay har brukt en del ressurser på å promotere denne serien. Avisen VG gir den terningkast 5 og veldig positiv omtale.

Etter å ha sett alle episodene er dessverre min vurdering langt mer negativ. Denne serien blir aldri reelt interessant, på tross av at den berører en rekke temaer som kunne ha vært interessante hvis de hadde blitt behandlet på en annen måte. Det grunnleggende problemet er at den svenske journalisten og serieskaperen Henrik Evertsson har gravd seg ned i ei politisk korrekt grøft som han aldri kommer seg opp av. Mange viktige spørsmål som er rasjonelle og relevante blir dessuten mer eller mindre ignorert.

Serien omhandler påståtte høyreekstremister, uten å klart definere hva dette er. Blant de som vies tid er Den nordiske motstandsbevegelsen, som åpent definerer seg selv som nasjonalsosialister (nazister). Mye av materialet er fra Sverige og Norge, pluss litt fra Finland og Danmark, blant annet intervju med Rasmus Paludan. Fra Norge intervjues Hans Jørgen Lysglimt Johansen, men også Cathrine Thorleifsson som er forsker ved C-REX – Senter for ekstremismeforskning. Hun sier stort sett ganske intetsigende ting som aldri blir engasjerende.

Terje Emberland blir også sitert mange ganger. Han er seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo. Ironisk nok opplever mange europeiske land som Frankrike nå ei bølge av hat og trakassering mot jøder. Noen jøder vurderer å forlate Europa for alltid og flytte til Israel eller til et annet land. Det er et faktum at muslimske innvandrere står bak mye av disse nye jødeforfølgelsene. Emberland og andre fra Holocaust-senteret støtter altså en innvandringspolitikk som i verste fall kan fordrive jødiske samfunn som overlevde Holocaust. Han blir ikke konfrontert med dette paradokset. Adolf Hitler beundret ellers brutaliteten og voldspotensialet i islam, og beundringen var ofte gjensidig. Terje Emberland deler gjerne ut nazi-stempel til grupperinger han er uenig med, eller fremsetter potensielt injurierende påstander om navngitte personer som han misliker.

En av de som medvirker i dokumentaren er Lars Thorsen fra den anti-islamske grupperingen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN). Noen kan være uenige i deler av retorikken til SIAN. Dette forandrer derimot ikke på at de er en fullt lovlig organisasjon. Videoklippene som Viaplay sender, viser klart at det er SIAN som blir angrepet og kastet stein på av muslimer og venstreradikalere, ikke omvendt. Men selv om det er SIAN som trenger politibeskyttelse blir de likevel fremstilt som problemet.

Hvor mye koster ytringsfriheten det norske politiet per år, spør journalist Henrik Evertsson. Burde han ikke heller spørre hva det koster oss å importere folkegrupper som er så fiendtlig innstilt til ytringsfrihet? Det er dessuten et godt dokumentert faktum at masseinnvandringen er ekstremt kostbar også økonomisk. I de skandinaviske landene dreier kostnader til innvandring seg i alle fall om flere titalls milliarder kroner hvert år, og kanskje flere hundre milliarder kroner. Dette faktum blir ignorert av denne dokumentaren fra Viaplay, som er på seks episoder og varer i mange timer.

Også omtalt i serien er begrepet the great replacement, eller den store utskiftningen. Tanken om at europeere blir skiftet ut med andre folkegrupper gjennom stor innvandring blir fremstilt som en farlig konspirasjonsteori. Men dette er ikke en teori i det hele tatt. Dette er et enkelt faktum som enhver person selv kan se med sine egne øyne. I 1960 var Oslo en norsk by, med mindre innslag av andre europeere. I dag domineres flere bydeler i Oslo av personer med en ikke-europeisk etnisk bakgrunn. En lignende historisk omveltning skjer i byer over hele Europa, og den skjer fort. Viaplay fremstiller folk som ekstremister bare for å observere det som skjer foran øynene på dem.

I «Omgitt av fiender» blir nynazister, Anders Behring Breivik, Donald Trump, Document.no, Rights.no og Resett puttet i samme gryte mens man omtaler påståtte høyreekstremister. Folk som offentlig hyller Adolf Hitler blir sammenlignet med personer som fredelig demonstrerer mot koronarestriksjoner. Viaplay rører alt dette sammen til en ubrukelig lapskaus.

I Malmö, Sveriges tredje største by, er innfødte svensker trolig en minoritet allerede i dag. Byen sliter med økonomiske problemer og mye kriminalitet, og stadig flere bydeler domineres av islamsk kultur. I februar 2022 sa imamen Basem Mahmoud under en preken i Malmö at «Men muslimer og muslimske barn er kommet for å bli. Og Sverige er vårt. Det er vårt, enten de vil eller ikke. Om ti-femten år er det vårt.» Den samme Mahmoud forsvarte i 2020 det bestialske mordet på den franske læreren Samuel Paty, som fikk hodet skåret av på åpen gate av en militant muslim.

I denne situasjonen undrer altså den svenske journalisten Henrik Evertsson og Viaplay seg over hvorfor noen mennesker ser ut til å lide av såkalt islamofobi.

Sverige har i løpet av to generasjoner gått fra å være ett av verdens tryggeste land til å bli ett av de farligste landene i Europa. Selv offisiell statistikk viser dette. Gjengskytinger forekommer uhyggelig ofte, og det sprenges bomber til dels flere ganger i uka. Det er et ubehagelig faktum at mye av dette skyldes kriminelle klaner som er blitt importert til landet. En stor del av den alvorlige kriminaliteten i Sverige er altså et direkte resultat av innvandring. Likevel fremstiller Evertsson og Viaplay skepsis overfor masseinnvandring som et resultat av fullstendig irrasjonelt hat.

I desember 2019 ble en hvit svensk mann brutalt myrdet med machete inne på en restaurant i Gislaved, en liten svensk by på rundt 10.000 innbyggere. Dette er bare litt over 2 år siden, men saken er allerede glemt. Det samme gjelder tallrike andre europeiske ofre for importert kriminalitet. Det blir ingen statuer eller Black Lives Matter-demonstrasjoner for dem.

Dokumentaren dveler også ved Anders Behring Breivik og angrepene 22. juli 2011. Debatten om Breivik er sinnssyk, som har pågått kontinuerlig siden 2011, blir derimot fullstendig ignorert. Jeg går detaljert inn på deler av dette materialet i min egen bok Vitne til vanvidd, og snakket også litt om dette i mitt videointervju med Hans Rustad og Document TV fra 2021.

Journalist Rebecca Mistereggen fra Document.no skriver godt om sine personlige observasjoner etter å ha vært til stede under den nye rettssaken med Breivik i januar 2022. Hennes oppsummering er at «Ingenting av det han sier gir noen mening.» ABBs uttalelser er totalt frakoblet fra virkeligheten, og så usammenhengende at de ikke kan kalles for noen ideologi. Mistereggen så og hørte «en forvirret mann som operer uten sammenheng og uten rot i virkeligheten.» Etter hennes syn vil ikke ett eneste normalt menneske la seg påvirke av den usammenhengende grøten norske politikere og medier omtaler som Breiviks «tankegods.» Mistereggen konkluderer med at Fjotolf/Breivik hører hjemme i psykiatrien. Han er irrelevant for politisk diskusjon.

Avisen Dagbladet sendte 96,7 prosent av Breiviks frie forklaring i retten i januar 2022. Offentligheten har aldri tidligere hatt direkte og usensurert tilgang til så mye av ABB på video. Dette var opplysende for mange. De prominente norske psykiaterne Tor Ketil Larsen og Fred Heggen luftet offentlig sin faglige uro. Etter å ha sett Breivik i januar 2022 mente de å se en psykotisk mann som trenger medisinsk behandling. Jusprofessor Alf Petter Høgberg stiller også spørsmål ved om tilregnelighetsdommen fra 2012 var feilaktig.

Debatten om Breiviks tilregnelighet fortsetter altså. Man kan ha ulike synspunkter på hvordan en mentalt forstyrret person skal straffes for sine groteske ugjerninger. Noen beklager at Norge ikke lenger har dødsstraff. Andre mener at mannen er for sinnssyk til å bli henrettet. Begge er gyldige synspunkter.

Det må derimot bli slutt på å behandle Breivik som en seriøs politisk aktør. Han har aldri vært dette, og kommer aldri noensinne til å bli det. Fjotolf/Breivik har i 2022 med sine bisarre uttalelser nok en gang bevist at han er ute av stand til å kommunisere normalt med andre mennesker. Han lever rett og slett ikke i samme mentale univers som resten av menneskeheten. Derfor fremstår mye av det han sier som ufrivillig komisk eller uforståelig for andre. Anders Behring Breivik er så mentalt avvikende som det er mulig for et menneske å bli. En gal barnemorder som lager hakekors av sin egen avføring kommer aldri til å få noen politisk innflytelse.

Breivik har ikke fått støtte fra noen grupper i Norge for sitt massemord, selv ikke fra små og marginale miljøer. Over 10 år etterpå har fremdeles ingen funnet hans påståtte flokk.

Dette er dessverre ikke tilfellet med islamske jihadister. De har reell støtte fra andre til sine terrorangrep og voldshandlinger. De militante muslimene i Marokko som halshugget Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen og videofilmet dette kom fra en flokk. Det samme gjorde Hassan Abdi Dhuhulow, som hadde gått på skole i Larvik i Norge før han var med på å drepe 67 mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Terroristene tok pauser for å be til Allah under sin massakre.

Det vakte oppsikt da NRK i 2015 viste et intervju hvor mulla Krekar sa at han var glad for massakren på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Han ga uttrykk for at de militante muslimene som utførte dette massemordet var helter og jihadister. Ifølge Krekar bør muslimer drepe personer som tegner Muhammed eller på annen måte fornærmer islam. Det ble gjort forsøk på å avfeie Krekar som en isolert ekstremist. Problemet er at dette slett ikke er sant. Islamske kilder sier klart at flere mennesker i Muhammeds levetid ble drept, blant annet Asma bint Marwan, utelukkende for å ha kritisert Muhammed. Muslimer som slakter ned karikaturtegnere i dagens Europa følger altså Muhammeds personlige eksempel, sunna.

En undersøkelse fra Storbritannia i februar 2015 viste at 27% av muslimene der hadde en viss sympati med motivene bak massemordet i Paris. Hvis man antar noenlunde sammenlignbare tall fra andre land finnes det sannsynligvis flere millioner muslimer i Europa som til en viss grad sympatiserer med at man bør bli brutalt myrdet for å ha tegnet noen tegninger. Dette dreier seg om mennesker som allerede bor i våre byer.

Etter massakren i Paris viste en meningsmåling at 20% av befolkningen i Tyrkia syntes at staben i Charlie Hebdo fikk som fortjent. De ble brutalt slaktet ned av militante muslimer fordi de hadde tegnet islams grunnlegger Muhammed. En av fem tyrkiske muslimer mente altså at dette var fortjent. Da snakker vi om et land som er medlem av NATO og som mange europeere reiser på ferie til.

Det er usikkert hvor mange troende muslimer det finnes i verden. Kanskje er det 1,8 miliarder, eller kanskje over 2 milliarder. La oss for enkelhets skyld si at det finnes to milliarder muslimer. 20% av dette utgjør 400 millioner mennesker.

Det er naturligvis ikke sikkert at prosentandelen muslimer som støtter dødsstraff for blasfemi er den samme som i Tyrkia. Kanskje er den lavere i noen muslimske land. Men andelen kan også være enda høyere i land som Pakistan, som også formelt har dødsstraff for å fornærme islam.

Selv om man stipulerer tallet til 10%, halvparten av andelen i Tyrkia, vil dette omfatte 200 millioner mennesker. Om bare 5% av verdens muslimer mener at man skal drepes for blasfemi ville dette fremdeles utgjøre 100 millioner mennesker. Trolig er dette tallet for lavt. Et enkelt, men realistisk regnestykke antyder altså at flere hundre millioner mennesker mener at man fortjener å dø for å ha fornærmet islam eller dets grunnlegger Muhammed.

Europeere som Theo van Gogh og Samuel Paty er allerede blitt drept av muslimer i Europa som deler dette synet. Flere personer også i Norden er blitt forsøkt myrdet for å ha fornærmet islam. William Nygaard ble skutt og nesten drept i sitt hjem i Oslo i 1993. Skammelig nok er ingen blitt dømt for dette drapsforsøket. De aller fleste, inkludert Nygaard selv, antar derimot at terrorattentatet skjedde fordi han var den norske forleggeren for boka Sataniske vers av Salman Rushdie, som mange muslimer fant provoserende.

Etter at den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte flere tegninger av Muhammed ble avisens stab samt kulturredaktør Flemming Rose utsatt for terrortrusler fra jihadister. Av tegnerne var kunstneren Kurt Westergaard spesielt utsatt for trusler. Westergaard klarte så vidt å komme seg unna da en militant muslim med øks angrep ham i hans eget hjem i 2010.

Lars Hedegaard var i 2003 medforfatter sammen med Torben Hansen og Helle Merete Brix av boka I krigens hus: Islams kolonisering af vesten. Han har vært en profilert kritiker av islam i Danmark og internasjonalt i mange år i Trykkefrihedsselskabet. I 2013 ble Lars Hedegaard utsatt for et mordforsøk i sitt eget hjem ved København. Han overlevde kun fordi attentatmannen bommet med det første skuddet han avfyrte, og fordi Hedegaard kjempet tilbake inntil hans mye yngre motstander flyktet.

I februar 2015 gjennomførte en islamsk jihadist med palestinsk bakgrunn to terrorangrep i København med noen timers mellomrom. 2 mennesker ble drept, pluss terroristen. Det første angrepet var mot et debattmøte om blasfemi der blant annet den svenske kunstneren Lars Vilks deltok. Vilks hadde på dette tidspunktet allerede hatt politibeskyttelse i flere år fordi han hadde tegnet Muhammed, og militante muslimer ville drepe ham for dette. Det andre terrorangrepet var mot en synagoge.

Jeg hadde gleden av å møte Lars Vilks flere ganger. Han var vennlig og hyggelig mot stort sett alle. Likevel levde han som et dyr i bur de siste årene av sitt liv i Sverige. Den eneste grunnen til dette var at han hadde tegnet Muhammed, en mann som kanskje eller kanskje ikke levde på 600-tallet.

Både Kurt Westergaard og Lars Vilks døde i 2021, etter å ha levd lenge med politibeskyttelse mot militante muslimer. Bortgangen til Westergaard var etter forholdene fredelig. Vilks døde derimot i bil sammen med to svenske politimenn i en veldig merkelig kollisjon som fremdeles ikke er blitt fullt forklart. Både Kurt Westergaard og Lars Vilks ble begravet i hemmelighet, av frykt for at muslimer skulle vandalisere deres grav selv etter deres død. Slik er altså virkeligheten i Norden i dag. Til gjengjeld deltok mange hundre muslimer i Danmark på den offentlige begravelsen til den jihadistiske terroristen Omar Abdel Hamid El-Hussein, som prøvde å drepe Lars Vilks og en rekke andre mennesker.

Det var ubehagelig mange muslimer som i 2021 åpent og offentlig feiret at kunstnerne Kurt Westergaard og Lars Vilks døde. Dette er ikke bare folk som bor på den andre siden av planeten. Dette er også folk som allerede bor i våre land. De sitter ved siden av deg på bussen, går på skole med dine barn, jobber på din lokale restaurant eller sitter i kassen på ditt lokale supermarked.

Vi venter i spenning på at Viaplay lager en stor dokumentarserie om dette problemet også. Kanskje må vi vente lenge.

 

 

 

 

Svenske imamer. Kjøp Islamismen i Sverige her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.