Kommentar

Arrestasjonen av syv muslimer som planla å drepe den svenske kunstneren Lars Vilks er en nyhet som burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss alle. Det er bare noen uker siden Kurt Westergaard nesten ble drept. Vi trenger å minne oss selv på disse enkle fakta. Fristelsen til å skyve dem vekk er der. Hvem ønsker å leve som Vilks og Westergaard? «Vi» rygger uvilkårlig tilbake.

Massemediene gir oss ingen hjelp. Redaksjonene burde vært de første til å forstå at dette er en dødelig fare for deres arbeid. Men de later som ingenting. Det er nok å se på omtalen av drapsplanene og plassen de gir det. Man skriver at Vilks har tegnet profeten Muhammed som en hund, og bekrefter dermed et stykke på vei islamistenes oppfatning. Vilks ærend var å vise at hva som helst kan tolkes som en krenkelse, hvis man har en forestilling om at de urene ikke må besudle det rene: en naiv tegning av en mann med turban og skjegg kan forestille hva som helst. Hvis man kaller det «Muhammed» er det da en krenkelse?

Dette er ikke en akademisk øvelse: Dagbladets grisetegning har et «innhold», et budskap. En gris skriver Koranen. Lars Vilks tegninger er et forsøk på å vise at hvis man gir etter for galskapen og innrømmer noen retten til å bli krenket for innbilninger, så er alt mulig.

Da kan man like gjerne bli krenket over Donald Duck, hvis noen finner på å kalle en person der for Muhammed f.eks.

I dette tilfelle er det nok avbildningen av et menneskehode på en hund som er utløsende for raseriet. Det er en symbolkamp som foregår, der islamister har erklært en dødelig krig mot Vestens ytringsfrihet og kunstneriske frihet.

La det ikke herske noen tvil: Vilks eksperimenter er et forsøk på å demonstrere at hvis vi gir etter for islamistenes hysteri har vi gitt dem veto over vår frihet. Enhver konsesjon vil føre til nye krav.

Eksempelvis:

En ny strid om profeten Muhammed er under opsejling, skriver journalisten.dk.

Denne gang handler det dog ikke om en række nye karikaturer, men derimod om en illustration fra middelalderen af muslimernes profet, som optræder i den engelske udgave af internet-encyklopædien Wikipedia.

Illustrationen, som bringes sammen med en artikel om profeten Muhammed, har ført til et hav af klager til Wikipedia.

Troende muslimer føler sig krænket og mener, at alene offentliggørelsen af Muhammeds ansigt er i strid med islam. Selv om artiklen indeholder to tegninger af Muhammed, er det efter sigende kun den ene, der har vakt røre.

De har derfor sat en underskriftindsamling i værk på nettet, som formentlig er sponsoreret af Muslim Munity. Her opfordres «alle brødre og søstre» til at skrive under på en fælles protest mod Wikipedia.

Og det har knap 90.000 mennesker allerede gjort.

De massive protester får dog ikke Wikipedia til at fjerne illustrationen:

«Eftersom Wikipedia er en encyklopædi med det mål at repræsentere alle emner fra et neutralt ståsted, vil Wikipedia ikke censurere til fordel for en bestemt gruppe», skriver Wikipedia som reaktion på protesterne.

Etter at Jyllands-Posten hadde publisert karikaturene 30. september 2005, ble de forbauset over reaksjonene. De forsøkte å forstå hva det var som provoserte så kraftig. Weekendavisen forsøkte å leke med tanken: Er det selve tegningenes innhold, eller er det bare symbolene, det at de sies å forestille Muhmmaed, som utløser reaksjonene? De laget en helside med «kunst», bilder som var nonfigurative, og kalte dem «Muhammed» ditt eller datt. Også denne siden fremkalte voldsomme reaksjoner. Det ble også oppfattet som en krenkelse.

Det peker i samme retning som Vilks har forsøkt å vise: Det spiller ingen rolle hva innholdet er, det er prinsippet om kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som står på spill.

Hvis Vesten ofrer de kunstnerne og journalistene som har hatt mot til å vise dette, har de tapt noe de smertelig vil erfare verdien av, før eller senere. Helst før.

Det er et nederlag som ikke vil være begrenset til kunsten eller journalistikken på bestemte områder. Det vil krype inn i alle kroker og kriker: i leksika, i historiebøker, i kunst, i skolene ikke minst. I nyhetsdekningen er man allerede forsiktig.

Dette nederlaget vil gå hånd i hanske med andre fremstøt for å forandre våre samfunn: forkjemperne for hijab, i skole og på jobb, er et alen av samme stykke. Alle som kjemper for hijab er ikke jihadister, men kampen mot ytringsfrihet og kunstnerisk frihet er del av samme kamp. Den fysiske tildekking av kvinnen er uttrykk for samme: sensur og undertrykkelse.

Dette språket er ganske klart å lese for den som vil se. Man kan derfor velge å våkne idag eller en gang i fremtiden. For hver dag stiger prisen.

Behandlingen av Lars Vilks sier noe om hvor utsatt et menneske er i dagens samfunn. Vilks fikk en advarsel fra Säpo om at trusselen var blitt mer alvorlig. Men ellers fikk han ikke vite noenting. Han hørte gjennom mediene, som alle andre, at syv mennesker var arrestert, mistenkt for å ville drepe ham.

Igår satt han og ble intervjuet fra fjern og nær, i sitt eget hjem i Skåne, og det var altså hans eget liv de snakket om. En fullstendig surrealistisk situasjon.