Woke-bølgen oppsto på universitetene i USA, men sprer seg over store deler av den vestlige verden, inkludert Norge. Henrik Kvadsheim og Andrea Zizanovic er henholdsvis universitetslektor master i samfunnssikkerhet ved UiS, og tar et oppgjør med trenden.

De tar utgangspunkt i rapporten UNG22, som beskriver omfanget av en ungdomskultur hvor man hele tiden er på vakt mot «krenkende, diskriminerende og stereotypiske ytringer».

Dette er tendenser som det er all grunn til å være bekymret for, da det ikke bare representerer en trussel mot den frie meningsbrytning som demokratiet hviler på, men også mot ungdommenes egen mentale helse og premisser for deres frihetsutfoldelse.

Unge mennesker har endret oppfatning om hva som utgjør krenkende ytringer og «personlig sikkerhet». Mens man tidligere var opptatt av fysisk trygghet, er fokuset nå rettet mer mot emosjonell trygghet. Personlige følelser blir utnevnt til universelle sannheter som resten av verden må forholde seg til.

Og det er spesielt krenkende ytringer, triggende ord og kontroversielle meninger en skal beskyttes mot.

Et eksempel er de voldsomme reaksjonene etter at Kjersti Grini omtalte en svart ku som negerku på kjendis farmen, noe som førte til  «sjokk, frustrasjon og tårer».

Hvordan har vi endt opp med en ungdomsgenerasjon av snøfnugg, som ikke tåler motgang, og ikke kan akseptere at det finnes ulike meninger om de aller fleste kontroversielle temaer?

Kvadsheim og Zizanovic gir blant annet sosiale medier skylden.

Forestillingen om emosjonell trygghet springer ut av identitetspolitisk aktivisme kjent fra amerikansk ungdomskultur og universitetsmiljøer. Via sosiale medier har det spredt seg til ungdomskulturer og universitetsmiljøer i andre land.

Generasjon z, de som er født etter 1995, er de første som har fått hele sin oppvekst preget av sosiale medier, mobiltelefoner etc. Kombinert med en generasjon av overbeskyttende foreldre og det konstante fokuset på følelser har vi skapt et monster.

Resultatet er en generasjon som framstår som mer overfølsomme og skjørere enn tidligere, uttrykt ved at dagens unge viser større tilbøyelighet til angst og depresjon og høyere selvmordsrate.

Artikkelforfatterne gir flere eksempler, og nevner blant annet konflikten rundt avkolonisering på KHiO.

Manglende evne til å håndtere uenighet og verdikonflikter kan utgjøre en direkte trussel mot noe grunnleggende i et demokrati og i det sosiale liv.

For universitetene er åpenhet og fri meningsbrytning selve premissen for samfunnsoppdraget. Det er derfor prisverdig at flere av rektorene ved våre universitetet har vært klare i sitt forsvar av disse premissene.

Kvadsheim og Zizanovic nevner Jonathan Haidt og Greg Lukianoff, som i sin bok  «The Coddling of the American Mind» demonstrerer hvordan utvikling og bruk av sosiale medier blant unge har vært en viktig drivkraft.

Dette er spesielt forsterket av den algoritmestyrte polariseringen, tribalismen og følelsesbaserte engasjementet som sosiale medier understøtter.

Allerede i antikken forsto filosofene at det å være slave for sine følelser var et uttrykk for ufrihet.

Frihet ble sett på som mer enn å være fri fra ytre begrensninger. Frihet og livskvalitet handlet også om en indre sjelelig-intellektuell evne til å tankemessig kunne bearbeide og forsone seg med ytre impulser som kunne lede til emosjonelle reaksjoner.

Et fritt menneske lar seg ikke vippe av pinnen av noen «krenkende» ytringer være et uttrykk for egen personlige frihet.

Som provokatøren og rabulisten Milo Yiannoupoulis pleide å si det:

Fuck Your Feelings!

Forfatteren og skribenten Mark Manson bruker det samme begrepet. Han mener vi må lære oss til å ikke la følelsene styre våre liv, hvis vi skal ha noe håp om å bli hele, balanserte mennesker.

A lot of young people hate hearing this because they grew up with parents who worshipped their feelings as children, and protected those feelings, and tried to buy as many candy corns and swimming lessons as necessary to make sure those feelings were nice and fuzzy and protected at all times.

Heldigvis er det enkelte i universitetsmiljøet som stritter imot de moderne trendene, hvor følelser trumfer alt, og offerkulturen brukes som hard valuta.

Men flere må på banen, avslutter artikkelforfatterne:

Å gjøre dagens unge mer mentalt motstandsdyktige ved konflikter, uenighet og triggende ord bør bli en klarere prioritert oppgave for utdanningsinstitusjonene våre.

Friheten til å bli krenket 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.