Anders Behring Breivik gjør nazihilsen og protesterer mot «hvitt folkemord» idet han kommer inn i retten den 18. januar 2022. Foto: Rebecca Mistereggen / Document.

Under 22. juli-rettssaken hevdet Anders Behring Breivik at han representerte en bevegelse av «militante nasjonalister», og hevdet uten å overbevise noen at tolv av dem hadde møttes i London. Bruken hans av ordet «vi» var gjennomgående, uten at han klarte å sannsynliggjøre at det fantes noen reell gruppe.

Sånn sett virker lite å ha forandret seg når Breivik før retten ble satt i dag opptrådte som en slags talsmann for hvit-makt-bevegelsen, som han sier er i ferd med å innlede et samarbeid med Kina, Russland og Iran. Han opptrer som om han selv spiller en viktig geopolitisk rolle. Forestillingene om egen storslagenhet er som før. Breivik påberoper seg også å være leder for fem organisasjoner.

Første dag av rettssaken i 2012 ble preget av beskrivelsen av Breiviks nedslaktninger på Utøya. Alle i retten var preget av det, bortsett fra tiltalte selv, som vekslet mellom uttrykksløshet og foraktelige smil. Men så begynte han å gråte da retten viste en film han selv hadde laget. På spørsmål fra aktor dagen etter forklarte han sinnsbevegelsen med «sorgfølelse over dekonstruksjonen av hans eget folk».

Også i dag har retten gjennomgått drapene, og heller ikke denne gang har han vist tegn til følelser. Derimot har han brutt inn for å snakke om de politiske vervene til ofrene. Breivik har altså ikke forandret seg stort på ti år. Som en av de etterlatte etter 22/7 sier: Han er ikke frisk. Han burde da heller ikke ha fått denne sjansen til å prøve å fremstå som en politisk aktør.