Britiske myndigheter lovet å stanse migrantstrømmen over Den engelske kanal, men isteden har et rekordhøyt antall foretatt den farlige ferden.

28 år gamle «Arash» er en av mange tusen migranter som har krysset Den engelske kanal i år. Han tok sine første skritt på engelsk jord en regnfull dag i mai. Han og hans følge hadde da foretatt den farefulle kryssingen av kanalen fra Nord-Frankrike i en gummibåt. Det var til slutt britisk grensepoliti som reddet dem i land. I rundt fem timer hadde de kjempet mot bølger og farlig skipstrafikk.

Over 27.000 mennesker har foretatt den samme ferden hittil i år – det er ny rekord. I 2020 krysset 8.400 mennesker kanalen i de som regel overfylte og skrøpelige farkostene.

I takt med den økte trafikken har også antallet dødsulykker steget. Hittil i år har 36 mennesker omkommet, 27 i én enkelt ulykke i november.

Tusenvis av euro

Men «Arash», som ikke vil bruke sitt egentlige navn fordi han frykter forfølgelse i hjemlandet Iran, mener at det var verdt risikoen.

– Når du ikke har noe håp i hjemlandet ditt, og du opplever at livet ditt er i fare, da vil du uansett ta sjansen, sier den tidligere ingeniørstudenten til AFP.

«Arash» forlot hjemmet sitt i det sørvestlige Iran i 2018, på vei til Nord-Frankrike via Serbia, Hellas og Tyskland.

Underveis har han betalt tusenvis av euro til menneskesmuglere og han har måttet bruke to falske pass.

For den siste etappen betalte han 2.500 euro (over 25.000 kroner) for en plass på en overfylt båt med 27 andre, inkludert to små barn.

De fleste var fra Eritrea, Iran og Afghanistan, forteller han.

Nå ligger søknaden hans om asyl i Storbritannia til behandling.

Større båter?

De britiske myndighetene mener at økningen i ankomster til landet skyldes at migrantene bruker større gummibåter, men større båter betyr i hvert fall ikke økt sikkerhet. Altfor mange personer stues om bord.

– Gummibåten vår var helt sikkert overbelastet. Vi hadde ikke plass til å bevege oss rundt i det hele tatt, forteller «Arash», som sier følelsene han hadde var en blanding av frykt og håp.

Alle migrantene som krysser over til Storbritannia fra det europeiske fastlandet, har blitt en dundrende politisk hodepine for Storbritannias statsminister Boris Johnson og innenriksminister Priti Patel.

Da Johnson i 2016 ledet an i kampen for å få Storbritannia ut av EU, lovet han samtidig at han skulle ta tilbake kontrollen over landets grenser. Men isteden har problemene tårnet seg opp. Storbritannia fikk for eksempel merke konsekvensene av å bli utestengt fra returavtaler mellom medlemslandene.

Tjenestemenn har da også etter hvert innrømmet at antallet asylsøkere som sendes tilbake til EU, har falt kraftig.

Anstrengt forhold

Strømmen av migranter har også ført til et mer anstrengt forhold mellom Storbritannia og Frankrike. Begge land anklager hverandre for ikke gjøre nok for å stanse trafikken og menneskehandelen.

Refugee Action er en uavhengig stiftelse som gir råd og støtte til flyktninger og asylsøkere i Storbritannia. De kjemper for et mer rettferdig asylsystem. Leder for stiftelsen, Tim Naor Hilton, mener at år med dårlig styring fører til at britiske myndigheter ikke takler det når systemet settes under press – som nå med den økte tilstrømmingen.

– Innenriksdepartementet bruker lengre tid enn noen gang på å avgjøre folks søknader. Disse uakseptable forsinkelsene betyr at flyktninger og migranter blir værende lenger i asylsystemet. Det igjen fører til nye problemer, som å skaffe dem tak over hodet, sier Hilton.

Han mener at Storbritannia kaster bort penger når de lover Frankrike over 600 millioner kroner for at landet skal stanse migranter i å ta seg over kanalen.

Tøffere handling

En nytt og kontroversielt lovforslag, The Nationality and Borders Bill, er nå til behandling i Parlamentet. Går forslaget igjennom, vil det bety at myndighetene får større handlingsrom mot menneskesmuglere. En ny lov vil også få konsekvenser for migrantene.

En talskvinne for innenriksdepartementet mener at lovforslaget vil «rydde opp i dårlige regler og skape et rettferdig, men strengt system. Loven skal beskytter de mest sårbare, men slå ned på ulovlig innvandring og de kriminelle gjengene som organiserer menneskesmuglingen».

Hvis lovforslaget vedtas vil det åpne for retur av asylsøkere, slik som Arash, som har reist gjennom såkalte «trygge tredjeland».

På venterom

Menneskerettighetsgrupper er svært kritiske.

«Arash» er på sin side skuffet over både mottakelsen og forholdene i Storbritannia. Han har nå vært åtte måneder i landet og venter fortsatt på at saken hans skal behandles.

I dag bor han på et hotell i utkanten av Heathrow flyplass. Et rent «venterom» – før han og hans likesinnede eventuelt får tildelt en leilighet eller annen type bolig.

Akkurat som antallet som reiser over Den engelske kanal, har steget kraftig, har antallet asylsøkere som mottar nødhjelp mens de venter på en avgjørelse, også skutt i været. I 2019 lå antallet på 2.738 personer. I september i år var tallet 16.794.

– Hvorfor må vi være her – uten noen plan for framtida. Det ligner vel mer et fengsel, fastslår «Arash».

Les også:

Europas skjebne: Migranten som ble morder funnet på hotell i London

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.