Valutakrisen i Tyrkia rammer store deler av befolkningen. President Recep Tayyip Erdogans oppslutning har falt i takt med liraens verdi.

Verdien av den tyrkiske liraen har kollapset. Inflasjonen i landet var på 21,31 prosent i november. Siden begynnelsen av 2021 har den tyrkiske liren tapt over en firedel av sin verdi. En dollar kunne i helgen kjøpes for 13,86 lira, mens den til sammenligning kostet 7,4 lira i begynnelsen av året – og 3,5 lira i 2017.

Tyrkias omstridte president har kalt det sin økonomiske uavhengighetskrig. Stikk i strid med rådene fra flere økonomer, har Erdogan insistert på å senke styringsrenten, samtidig som liraen har kollapset.

Flere spør seg hvorfor Erdogan gjør dette.

Teologisk, politisk eller personlig?

– Hvis jeg skal være helt ærlig, så vet jeg faktisk ikke. Det er vanskelig å forstå hvordan han tenker, sier Paul Levin, sjef for instituttet for tyrkiastudier ved Stockholms universitet.

Spekulasjonene er derimot mange. Noen spør seg om det rett og slett er et teologisk fundert grep, at det bunner ut i Erdogans omfavnelse av islam. Andre spør seg om det er politisk motivert, at Erdogan mener høye renter er upopulært blant velgerne.

Eller handler det rett og slett om personlig motivasjon, at mange som står Erdogan nær har store lån og derfor er tjent med lave renter?

– Det har til og med kommet teorier om at han vil la økonomien synke til bunns før neste valg, at han ikke ser noen annen utvei, og vil forsøke å legge skylden på omverden, sier Levin.

Den offisielle forklaringen er at Erdogan vil stimulere økonomien, satse på vekstperiode og eksport. Få seriøse økonomer ser dette som en fruktbar vei å gå, sier Levin.

Kollaps i Syria også

Realiteten er at flere tyrkiske familier lider. Lønninger som tidligere strakk til, er nå ikke nok til å dekke daglige behov for mat, strøm og husly.

Valutakollapsen får også store konsekvenser i Nord-Syria, som er tett knyttet til Tyrkia. Der er den tyrkiske liraen rådende, og valutakollapsen forverrer en allerede svært sårbar situasjon.

Flere mener det er vanskelig å komme unna at Erdogan personlig har stor påvirkning på utviklingen. I løpet av hans mange år ved makten, først som statsminister fra 2003 til 2014, så som president, har mer og mer blitt sentralisert rundt ham som person.

En milepæl kom i 2017, da en stor del av beslutningsmakten ble flyttet til presidenten. Med tiden er Erdogan også blitt mindre og mindre tolerant overfor folk som sier nei eller er i opposisjon til ham.

– De sparkes ut og han omgir seg i stedet av lojalister, ja-personer og slektninger. Det påvirker kompetansen, sier Levin.

Tyrkia skal holde et nytt valg senest i 2023. Da har Erdogan sittet med makten i to tiår og Tyrkia feirer 100 år som nasjon.

Frykter for demokratiet

Erdogans parti, AKP, har allerede mistet makten i flere viktige byer i lokale valg. Opposisjonen kjemper for at valget skal holdes så raskt som mulig. De vil bruke den økonomiske krisen for alt den er verdt og utnytte Erdogans lave oppslutning i meningsmålinger.

– Nå virker det veldig vanskelig for ham å lykkes med å vinne neste valg, sier Levin.

Men Erdogan har gjort skeptikerne spådommer til skamme før. Han har profilert seg som en folkets mann, holder store deler av mediene under streng kontroll og er blitt kritisert for å bruke statlige midler til å drive valgkamp.

Mens opposisjonen nå føler at de har vind i seilene, advarer andre mot at Erdogans lave oppslutning kan føre til at demokratiet trues.

Levin sier det er en risiko for at Erdogan vender ryggen til valgprosessen fullstendig.

– Hvis han holder valg og taper, noe alt nå tyder på, hva kommer han da til å gjøre? Det er ikke veldig vanlig at autoritære ledere gir fra seg makten frivillig, sier Levin.

Står fast på rentepolitikk

Tidligere i desember sa Erdogan i en tale at han har håp om at valutakrisen snart er over, at inflasjonen vil avta og at Tyrkia vil oppleve økonomisk vekst.

– Tayyip Erdogan sa lave renter i går, sier lave renter i dag og vil si lave renter i morgen. Jeg vil aldri inngå kompromiss om dette, fordi renter er en sykdom som gjør de rike enda rikere og de fattige fattigere, sa Erdogan i en tale i Siirt ifølge Al Jazeera.

Erdogan la også skylden på utenlandske aktører og grådige forretninger som hamstrer varer, som en forklaring på de høye prisene.

Samtidig holdt opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu et folkemøte i Mersin, der han sa at en ny regjering vil slette all rente på lånene til bønder og småbedrifter.

– Han behøver ikke å gå av, vi skal bli kvitt ham uansett, sa Kiliçdaroglu om Erdogan og det kommende valget.

Onsdag gjentok Erdogan igjen at tyrkerne må være tålmodige og stole på hans regjerings økonomiske modell, skriver Reuters.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Halvor Foslis bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.