EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. Foto: Pixabay / Wikimedia Commons.

EU-kommisjonen trekker tilbake sine interne retningslinjer for «inkluderende» kommunikasjon, etter at disse er blitt gjenstand for lite flatterende medieomtale i en rekke EU-land, herunder de folkerike statene Frankrike, Tyskland og Italia.

Flere aviser har pekt på at retningslinjene, som har tittelen «Union of Equality» anbefaler å unngå referanser til jul, kristne navn, uttrykk som «mine damer og herrer» samt ekteskap og heteroseksuelle relasjoner.

EU-regler for «inkluderende» språk ekskluderer julen, kjønnene og kristne navn

Trekkingen er blitt kunngjort av EUs likestillingskommissær Helena Dalli, som selv signerte forordet til dokumentet, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA:

– Versjonen som foreligger tjener ikke hensikten, dokumentet fremstår som uferdig og tilfredsstiller ikke våre kvalitetsstandarder, og derfor trekker vi det tilbake for å jobbe mer med det, sier Dalli.

Ifølge EU-kommisjonen er hensikten med det «inkluderende» språket å vise respekt for alle slags mangfold, men resultatet er at Europas egen tradisjon blir utelatt, hevder kritikerne:

«EU kutter de kristne røttene», lyder kampropet fra Lega og FdI. I Strasbourg har Forza Italias Antonio Tajani samtidig sendt en skriftlig henvendelse til kommisjonen med anmodning om endring av retningslinjene.

Kommisjonen mener selv at den ikke fører noen krig mot julen eller andre kristne referanser:

Brussel forsvarer seg: «Vi hverken forbyr eller forsøker å hindre bruken av ordet jul, det sier seg selv. Å feire jul eller bruke kristne navn og symboler er en del av den rike europeiske arven», heter det hos kilder i EU-kommisjonen.

Det kinkige for Brussel er at forsøket på å bortforklare saken bare ender med å bekrefte den selvutslettende holdningen som det famøse dokumentet viste.

For det EU kaller «den rike europeiske arven», er i unionens øyne et mangfold der alle elementer i teorien er absolutt likeverdige. Det betyr at alle religioner skal ha samme status, og det samme må naturligvis gjelde alle seksuelle identiteter og samlivsformer.

Et av problemene med dette er at historien kanselleres. Europas kultur og identitet er gitt ved verdensdelens historie, men EU vil at alle for eksempel skal late som om islam hører like mye hjemme i Europa som kristendommen gjør det.

Da tilslører man den helt sentrale innsikten at den europeiske sivilisasjonen er et unikt historisk produkt, der kombinasjonen av gresk filosofi, Romerrikets statsorden og kristendommens ånd og moral er grunnleggende, og der både renessansen og opplysningsprosjektet siden har satt sine dype preg.

Dertil kommer at denne sivilisasjonen flere ganger er blitt truet nettopp av islam.

Det EU-kommisjonen ønsker, er altså at dagens europeere skal betrakte religionen som skapte den europeiske sivilisasjonen, og religionen som har truet og stadig truer den, som likeverdige i alle henseende.

Denne essensielt anti-europeiske holdningen tilsløres fordi kommisjonen er flink til å få det til å se ut som om det ikke handler om noe annet enn respekt for enkeltmennesker. Helena Dallis formaninger i innledningen til dokumentet som nå er vraket, er da heller ikke vanskelige å si seg enig i:

«Alle i EU har rett til å bli behandlet likt» uten hensyn til «kjønn, etnisitet, rase, religion, funksjonshemming eller seksuell orientering».

Skaden skjer idet prinsipper som er gode på et individuelt nivå, løftes opp til et kollektivt nivå i en kolossal feilslutning: Man respekterer alle mennesker uavhengig av f.eks. seksuell orientering, ergo er alle seksuelle orienteringer likeverdige seksuelle deler av «den rike europeiske arven». Enter Pride-togene og alt deres vesen.

Takk, men nei takk. Menneskehetens eksistens og fremgang har vært avhengig av fungerende familier basert på heteroseksuelle relasjoner. Det blir ikke noe mindre sant uansett hvor søte og snille man er med alle homoseksuelle individer.

Selv etter at kommisjonens retningslinjer er trukket, forsvarer den nøytralitetstanken som lå til grunn for dem. For EU er nøytralitet i «mangfoldet» nemlig det som definerer Europa.

Dessverre er det i selve definisjonen et grunnlag som hverken er fast eller solid, og dermed blir lett match både for Kina, islam og enhver annen trussel mot Europas frihet og sivilisasjon.

 

Paris-erklæringen: Et Europa vi kan tro på

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.