Den resolutte opptredenen til politiet på stedet står i skarp kontrast til de tafatte uttalelsene til ledelsen.

Jihad utspant seg for åpen scene i et av Oslos mest kjente og kjære strøk, Bislett. Det var et scenario vi kjenner fra mange vesteuropeiske byer de siste tiårene: en halvnaken mann med en stor kniv som roper «Allahu Akbar!».

Likevel sier Oslo-politiet at de ikke regner det som terror, og at de ikke vil spekulere i motiv.

Dermed er publikum vitne til et politi som reagerer på terror med benektelse. De vil ikke se det som alle normale mennesker vet og ser: Når det ropes «Allahu Akbar!» og viftes med kjøkkenkniver, så er det selve definisjonen på jihad.

Men politiet og myndighetene følger ikke denne definisjonen:

– Vi etterforsker saken bredt, og motivet er uavklart. Dermed er det for tidlig å konkludere. Vi utelukker ingen motiver, men det er ikke informasjon i saken foreløpig som tyder på at dette var en terrorhendelse, sier politiinspektør Egil Jørgen Brekke.

Mediene er helt med på dette. Det er etter deres script. Etter to timer har de allerede klart å justere fremstillingen til at politiet må si at fra deres ståsted var det riktig å gripe inn. Deres?

Han sier at for han virker det som at politiet har grepet inn tidlig i en alvorlig hendelse, og avverget et videre angrep med kniv.

Her insinueres det at politiet kunne eller burde vurdert å vente. Til noen var knivstukket?

Enkeltstående

Politiinspektøren får seg til å si at de ser på dette som en enkeltstående hendelse.

– For oss framstår dette som en enkeltstående handling, sånn at det ikke er grunn til å frykte for sikkerheten i byen for andre i den situasjonen vi er i nå, sier Brekke.

Enkeltstående i forhold til hva? For andre fremstår den som ett av mange eksempler på jihad i Europa. Man må være både blind og døv for ikke å ha fått dette med seg.

Politiet må være klar over at de driver med det motsatte av forebygging. De river ned publikums tillit, og de skremmer folk. Når folk hører politiledelsen åpent benekte det alle kan se, forstår folk at det er noe som ikke må sies høyt.

Før var det islam som ikke skulle kritiseres. Nå er det jihad. Hvor stopper det?

Norsk politi gjør seg selv til nyttige idioter for islamister. For å beskytte muslimer, må jihad benektes. Det er en helt utrolig anskuelsesundervisning i underkastelse.

Document har det siste året merket en klar dreiningen i retening av toleranse for islam. Avstanden mellom empiri og holdninger er blitt større.

I praksis er det det offisielle Norge som integreres i islam.

Avstanden til vanlige mennesker har aldri vært større.

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.