Se for deg et samfunn der staten kan filme alt du sier og gjør, installere avlyttingsprogramvare på datamaskinen din uten at du vet det og hvor politiet når som helst kan foreta en husransaking, uten at du selv er mistenkt for lovbrudd. Hvor kan noe slikt skje? Kina? Nord-Korea? Iran? Ja, sannsynligvis. Pluss Sverige, selvfølgelig.

Hvis du ikke gjør noe, og deretter ingenting, igjen og igjen, vil du før eller siden bli tvunget til å gjøre ekstremt mye for å unngå katastrofe. Det er akkurat her Sverige er. 1. april 2020 trådte den nye loven om hemmelig dataavlesning (HDA) i kraft i Sverige. HDA var det første elementet i regjeringens berømte 34-punktsprogram mot gjengkriminalitet. Loven gir myndighetene rett til i hemmelighet å installere programvare eller maskinvare i et teknisk utstyr som en persons datamaskin, mobiltelefon eller nettbrett – og lese innholdet. Men regjeringen ønsker å gå enda lenger.

«Forebyggende tvangsmidler»

Den svenske regjeringens totalt manglende evne til å håndtere utbredt kriminalitet i landet har nå ført til at landets inkompetente justis- og migrasjonsminister Morgan Johansson og den like inkompetente innenriksminister Mikael Damberg har igangsatt en utredning for å innføre «forebyggende tvangsmidler» som kan brukes mot hele befolkningen.

«En revolusjon», jublet innenriksminister Damberg stolt da han presenterte innføringen av stadig flere hemmelige tvangsmidler i episoden av podcasten Aftonbladet Krim som ble sendt 13. mars i år:

– Vi har gjort det enklare att besluta om hemlig avlyssning. Vi har dessutom tillåtit signalspaning under förundersökningsfasen vilket kan vara väldigt viktigt. Och dessutom ett helt nytt tvångsmedel som jag tror blir en game changer i svensk kriminalpolitik, nämligen hemlig dataavläsning, sier Mikael Damberg.

– Vi skulle vilja ha lättare att komma åt olika plattformar som Messenger och Signal, fortsetter Damberg.

Dermed har Justitiedepartementet nå presentert utvalgsdirektiv 2021:1021 med tittelen Preventiva tvångsmedel för att förhindra allvarlig brottslighet. I pressemeldingen fra 2. november står det:

”En avgörande faktor för att kunna förhindra skjutningar och sprängningar och annan allvarlig brottslighet är att polisen får tillgång till viktig information i ett tidigt skede. En utredare får nu i uppdrag att se över lagstiftningen om preventiva tvångsmedel. Syftet är att det i större utsträckning ska bli möjligt att använda preventiva tvångsmedel för att förhindra allvarlig brottslighet, något som bland annat Polismyndigheten har efterfrågat i arbetet mot kriminella nätverk.”

Hemmelig avlytting – av hvem som helst

Det høres så bra ut. Ved i hemmelighet å kunne avlytte telefonsamtaler, apper, datamaskiner, hjem, privatbiler – ja, i praksis alt som kan avlyttes, håper man å kunne avsløre de kriminelle før de begår forbrytelser. Ja, før de i det hele tatt er mistenkt for å ha begått noe lovbrudd. Og hvem ønsker ikke dét i dagens Sverige, hvor barn blir skutt og drept i gatene, hjem sprenges og dine nye naboer er tilbakevendte IS-terrorister?

Dessverre er det ikke så enkelt. I praksis innebærer forslagene fra statsrådene at staten skal ha tilgang til alle svenskers hjem, i det skjulte og uten at det er mistanke om kriminalitet.

Dette er ekstreme inngrep i borgernes friheter og rettigheter. Likevel jubler svenske politikere. At Socialdemokraterna, Vänstern og Miljöpartiet gnir seg i hendene, er ikke overraskende, gitt deres svakhet for tvang og kontroll, men heller ikke ellers frihetsbevisste Moderaterna protesterer her – og dét er dypt bekymringsfullt.

For mange vil ha mer, og pandemirestriksjonene har vist våre politikere at innbyggerne er enkle å begrense og kontrollere.

Så hvor vil politikere og tjenestemenn trekke grensen når de vet at de kan avlytte og filme hvem som helst når som helst? Grensen vil være flytende og vilkårlig. Innenriksministeren slår selvsagt fast at det ikke vil ramme noen uskyldige, men hvorfor skal vi stole på dét? Statsrådens entusiasme viser at han ser frem til å ha verktøyene i hendene, og da er det i praksis fritt fram for å gi full gass for et totalitært overvåkingssamfunn.

Et skråplan

Det eneste vi kan vite sikkert, er at tiltakene på ingen måte vil begrense seg til de alvorlige gjengkriminelle i særlig lang tid. Fordi du kan bruke avlytting for å sette inn en rappende gangster som planlegger å poppe en rival, kan du også bruke den til å avsløre damen som selger sin hunds valper uten å varsle det svenske Skatteverket? Rørleggeren som jobber svart i barnefrie helger? Eller hvorfor ikke bloggeren som er kritisk til regjeringens migrasjonspolitikk? Bare fantasien setter grenser.

For hvem skal kunne ta initiativ til at disse forebyggende tvangsmidlene brukes – og mot hvem? Dersom det ikke er igangsatt en etterforskning, handler det kun om hvilke fenomener og hva slags atferd myndighetene ønsker å bekjempe. Socialdemokraterna kan vurdere det som helt rimelig å foreta en husransakelse i hjemmet når du er på jobb, eller filme deg og din familie under bilturene for å bekjempe skatteunndragelser eller hets mot folkegrupper. Men hva skjer hvis det blir et regjeringsskifte og Sverigedemokraterna tar stafettpinnen? Vil statsrådene Johansson og Damberg kvitre like entusiastisk hvis de «forebyggende tvangsmidlene» deres da skal brukes til å spore opp og deportere skjulte flyktninger eller arrestere miljøaktivister?

Regjeringens forslag er en Pandoras eske

Tretti år etter at Björn Rosengren sa at Norge er den siste sovjetstaten, kan vi slå fast at Rosengren tok feil. Det er Norges østlige naboland som er på god vei til å bli akkurat som det gamle Sovjetunionen, der innbyggerne skrudde på vannkranen før de våget å si et kritisk ord om regjeringen, hvor de hørte ekko når de snakket i telefonen og hvor meningsmotstandere var fullstendig klar over at staten kunne overvåke hvert trinn.

Veggene i Sverige får snart ører, og der veggene har ører, er ingen fri. Den som vil være forberedt på utviklingen som Sveriges politikere planlegger for befolkningen, gjør derfor lurt i å bruke noen timer på å se filmer som De andras liv («Das Leben der Anderen») om det østtyske overvåkingssamfunnet, eller lese Orwells klassiker «1984» – som ellers ikke var ment som bruksanvisning. Likevel er det dit Sverige er på vei i dag hvis vi ikke snur utviklingen som går i retning av et totalitært overvåkingssamfunn.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, er regjeringens forslag til utvidede tvangsmidler en Pandoras eske som vi bør la være å åpne, uansett hvor fristende det måtte være.

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂