Mens privatflyene strømmer inn, rommene på luksushotellene klargjøres og kokkene på de dyreste restaurantene er i gang med forberedelse av superdyre, åtteretters menyer servert med de aller mest eksklusive vinene, blir vi vanlige dødelige ustanselig pålagt restriksjoner for å «redde kloden».

Brendan O’Neill er én av mange som har fått nok av det kvalmende sirkuset. Han slipper ut sin frustrasjon i en bitende artikkel i Spiked.

COP26 vil ende som et grotesk spetakkel av dekadanse og hykleri, skriver O’Neill.

We are about to witness Versailles levels of extravagance and hypocrisy. The rich, the powerful and the full of puffed-up virtue will gather in Glasgow to pontificate to the rest of us about how much we are harming the planet with all our waste and hubris.

Bare de private jetflyene som ankommer Glasgow skal ifølge en rapport spy ut 13.000 tonn CO2. Dette tilsvarer klimaavtrykket fra 1600 skotter gjennom et helt år.

John Kerry er Bidens spesialutsending for klima, men har ingen problemer med å fly verden rundt i privatfly, selv i rent private anliggender.

Three months ago he flew in a private jet to Martha’s Vineyard for Barack Obama’s lavish 60th-birthday celebrations. It was the 16th private-jet jaunt his family had taken this year.

Prince Charles, from one of his palaces, says COP26 is the ‘last-chance saloon’ for the planet. The royal family has collectively flown enough air miles over the past five years to get to the Moon and back. And then around the Earth’s equator three times. In short: 545,161 miles. Reader, they’re taking the piss.

Gammelmediene deltar villig i det makabre skuespillet, og fokuserer ikke på slike små, ubetydelige detaljer. De er mer interessert i å møte Klima-Greta på togstasjonen, som om hun var den reneste klimagudinne.

Les også: Greta Thunberg-sirkuset på plass i Glasgow. Uklart hvem som bryr seg

Så er det alle bilene, hvor reglene avhenger av din posisjon på samfunnets rangstige.

Driving is viewed by greens, and by eco-virtuous political leaders like Sadiq Khan, as one of the stupidest, most Gaia-destroying activities indulged in by the plebs.

And yet there’s Joe Biden in Rome for the G20 being whisked around in an 85-car convoy.

Les også: Privatflyene fyller opp flyplassene rundt Glasgow for å redde klimaet

Joanna Lumley vil innføre rasjonering på flyreiser. Emma Thompson fløy privatfly fra LA til London for å delta i en demonstrasjon i regi av klimafanatikerne Extinction Rebellion. Harry og Meghan kan ikke stå opp om morgenen uten å gjøre seg enda mer uspiselige for «vanlige folk». Som da de deltok på en konsert som fokuserte på «the ‘urgent need’ for climate action», før de fløy hjem i privatflyet sitt.

Disse folkene er verre enn Marie Antoinette, skriver O’Neill.

At least daft bint Marie Antoinette wanted the lower orders to eat cake (she just didn’t realise they didn’t have any).

This new lot actively campaigns against the consumption of the 21st-century equivalent of cake – meat, heat, easy travel. ‘Don’t let them eat cake’ is the cry of the eco-aristocrat.

Å redde klimaet har blitt elitens nye religion. I sin bok om den nye føydalismen beskriver Joel Kotkin den internasjonale klima- og woke-mafiaen som et nytt «clerisy». COP26 vil medvirke til å konsolidere det nye aristokratiet.

Les også: Den nye føydalismen: Eiendomsretten under angrep, friheten skal fjernes

Woke-venstre har omfavnet de superrike, og avskyr massenes usmakelige ønsker om sydenferie eller en tur til Øst-Europa for å drikke billig øl.

Kan de ikke bare ta ferien sin på en campingplass? skriver de indignert på Twitter, mens de nipper til et glass champagne på et luksushotell «anywhere». Journalistene sover på jobb og mister derfor stadig mer tillit i befolkningen.

Etter Marie Antoinette kom den franske revolusjonen. Hva kommer etter det nye klerikatet? O’Neill er gammel venstreliberal, og ikke fremmed for action:

A revolt against environmentalism is arguably the most necessary cause of our age. Who’s in?

Eiendomsretten og det nye klerikatet

Nevnte Joel Kotkin har tilfeldigvis en artikkel på trykk i dag, i samme medium. Kotkin er inne på mye av det samme.

The climate chorus of celebrities, oligarchs and royals may feel virtuous, but for most people the future could prove to be propertyless proletarianisation.

At verdens største forurenser Kina ikke engang gidder å møte opp, spiller ingen rolle, for den vestlige eliten har ingen grenser. De har tross alt ikke knust arbeids- og middelklassen helt fullstendig. Ikke ennå.

With climate, as with many other issues, the upper classes are inflicting their own preferences on working- and middle-class people.

Resultatet er en ny form for føydalisme, som Kotkin altså har skrevet en hel bok om. En meget viktig og leseverdig bok som jeg vil komme tilbake til i flere artikler.

After the brutalities of the early Industrial Revolution, and two world wars, the middle class thrived not just in America, but also in Britain, Australia, Canada and increasingly in East Asia.

But by the 1970s we began what has become an inexorable march towards an ever more feudalistic structure.

As in the Middle Ages, property is becoming ever more concentrated.

Som Schwab og andre har fortalt oss gjentatte ganger: Eiendom er noe vi må ofre i denne vidunderlige nye verden.

Analysts predict that soon most middle-class people will be ‘priced out’ of ownership in a ‘rentership society’, where homes, furniture and other necessities are turned into rental products offering endless cashflow to the oligarchs.

All this fits what the Davos crowd calls the ‘great reset’, a top-down effort at refashioning capitalism and daily life along green lines.

Les også: 

Skal dystopien «The Great Reset» utløses i Glasgow?

Det pågår en jihad mot den produserende middelklassen, en hellig krig mot grunnlaget for demokratiet. Avindustrialiseringen har desimert arbeiderklassen, som tidligere kunne forsørge en hel familie på kun én industriarbeiderlønn.

De såkalte grønne jobbene eksisterer ikke. Riktignok finnes det klimaforskere og lobbyister som tjener noen kroner på ren tilkaringsvirksomhet, og næringslivet får kastet subsidier etter seg. Men det blir ikke så mange arbeidsplasser ut av en haug av vindturbiner.

Vi vanlige folk ender opp som skatteslaver og moderne leilendinger. Også Kotkin mener folket må utfordre eliten. Alternativet er å akseptere underkastelsen.

The only way we can change this situation is for ordinary people to challenge elite policies – as has already happened, albeit chaotically, in France and several other countries.

Even as we confront climate challenges, we must not allow green politics to become yet another nail in the coffin of the once great yeomanry.

The elites are laughing in our faces
Serfing the planet

Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂